Småbarnsmor og lærer Iryna jobber frivillig som tolk: – Vi har vært svært heldige, sier mottaksleder

Til vanlig jobber hun som lærer på Kanebogen skole i Harstad. Nå har småbarnsmoren meldt seg som frivillig tolk på Kvæfjord akuttmottak. Der har det vært om lag 40 ukrainske asylsøkere en ukes tid. Onsdag kom det 40 nye.

Iryna sier det er fint å kunne hjelpe egne landsmenn som har flykta fra krig.

Fordi hun er en av flere som har meldt seg frivillig som tolker i Kvæfjord, får asylsøkerne nå treffe henne – fremfor en tolk som kan oversette over telefon.

​​​​​Hun sier asylsøkerne er svært lettet når de hører at hun snakker deres språk.

– Men jeg ser at de er veldig stressa. Det er en veldig rar opplevelse å se et folk som jeg kjenner godt, men så kjenner jeg dem ikke igjen. De er så stressa at jeg får ikke prata med dem som jeg pleier å gjøre når jeg er hjemme.

Selv har Iryna bodd i Norge i 10 år. Nå oversetter hun det hun får beskjed om. Og hun hører om mange vanskelige opplevelser.

– De har hatt en veldig lang reise hit og er veldig slitne. Og så er de veldig redde også. De kommer fra storbyer og et varmere klima, så får de plutselig høre at de skal til Nord-Norge. Mange er sjokkerte og vet ikke hva de kommer til. Om det er bjørner i gata og sånne ting, sier hun og ler litt.

Blir møtt med hjertevarme

De asylsøkerne hun har snakket med utenom tolketjenesten, har vært veldig fornøyde og overrasket over hvordan de har blitt mottatt i Kvæfjord. Folk stiller med mat og klær.

Denne uka var det arrangert et treff mellom ukrainere i området og de nyankomne asylsøkerne. De spiste middag i lag.

Iryna sier hun har hørt mye dårlig om ulike mottak i Norge, men syns Kvæfjord sitt er veldig fint.

– De som jobber her, de bryr seg skikkelig. Det føles som at de vil gjøre en forskjell sånn at flyktningene føler seg velkommen. Det setter jeg stor pris på.

Iryna Bengs sier det ikke er store kulturforskjeller mellom nordmenn og ukrainere. Men akkurat nå er nordlendingene kanskje mer smilende enn det ukrainere har overskudd til å være.

Og under middagen nylig var det ingen som tok smør fra de små pakkene. De visste ikke hva det var. Salat med dressing ved siden av, er de heller ikke vant med. Da er det godt å ha en ukrainer å spørre.

– Det er små ting som utgjør en forskjell. På butikker spør de ofte hva maten i hyllene smaker, og hva det er for noe, sier hun.

Roser den ukrainske foreningen

Erlend Welander er leder på Kvæfjord akuttmottak. Han setter stor pris på at Iryna stiller opp som frivillig.

– Vi har vært heldige. Vi har knyttet oss til seks-syv personer som bor i området her, og som bistår. Den ukrainske foreningen i området teller en del familier, de har vært fantastiske til å stille opp for å bidra i tolkinga, sier han.

I tillegg benytter de seg av tolking over telefon. Ifølge Nasjonalt tolkeregister er det 32 registrerte tolker med ukrainsk som språk i Norge.

Det krever derfor litt planlegging for å få snakke med en telefontolk.

– Skal man inn på samtaler av sensitiv karakter, så må man passe på personvernet. Da bruker vi telefontolking som tjeneste, sier Welander.

Det er plass til 180 asylsøkere og flyktninger på mottaket. Så langt har 80 personer kommet til bygda, og 30 av dem er barn.

De skal nå feire påske i et annet land.

Skutertur og påskeegg

– Vi kommer til å ha ekstra stort fokus på barna framover. Vi har et fantastisk samarbeid med Kvæfjord Røde Kors, og det blir aking, skigåing, skuterkjøring og jakt etter påskeegg, sier Welander.

Det blir også roligere aktiviteter som å slå av en prat over en kaffekopp, eller å spise pizza sammen.

– Det psykososiale er et viktig fokus for oss. Det å kunne ha et nært og godt samarbeid med Kvæfjord kommune har vært kjempeviktig, sier Welander.

Ordfører Torbjørn Larsen sier det jobbes hardt på flere områder for å sørge for at de som kommer får en god start i Norge. Ikke minst er han stolt over lokalbefolkninga som har tatt imot asylsøkerne med åpne armer.

– Det er bare helt fantastisk. Folk ønsker å stille opp og er villige til å legge både arbeid og mer i å stille opp for disse menneskene. Det er ikke rart når vi ser bildene av hvordan de har det i sitt hjemland, sier Larsen.