Hørselstap er den viktigste risikofaktoren som er mulig å forebygge for å unngå utvikling av demens.
Det forteller lege Bente Johnsen og overlege Dagny Hemmingsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge
I 2050 vil rundt 237 000 nordmenn være rammet av sykdommen. Det er dobbelt så mange som i dag.
Hørselstap hos eldre utvikler seg langsomt, og ikke alle er bevisste på at det kan ha negative konsekvenser for helsa. Det er derfor svært viktig å finne dem som trenger hørselshjelpemiddel, opplyser legene.
– Pasienter som opplever hørselstap bør oppsøke lege, for å ta hørselstest og en vurdering av høreapparat, sier Bente Johnsen.
Forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Geir Selbæk, skaffet seg høreapparat som 55 åring. Det er han glad for i dag.
Foto: PrivatHøreapparat som 55-åring
Geir Selbæk er en av Norges fremste demensforskere. Han skaffet selv høreapparat da han ble 55 år. Både for å motvirke demens, men også for å få et bedre liv.
– Hovedårsaken var fordi jeg ville høre fugler synge, og bli mindre sliten når mange snakker til meg, sier forskningssjefen ved Nasjonalt kompetansetjeneste for aldring og helse.
Han underviser mye, og forteller at han før kunne bli utmatta etter en dag med undervisning. Det blir han ikke i like stor grad nå.
– Jeg er veldig fornøyd, og glad for at noen «pressa» meg til å starte tidligere enn jeg ellers ville gjort.
Selbæk forteller at hørselstap trolig er den viktigste risikofaktoren for demens. Og da hørselstap for 50–60 åringer.
I 2020 bidro han i en forskningsrapport om nettopp forebygging av demens. Det er denne rapporten legene ved UNN refererer til.
Forskningsrapporten viser blant annet at 8 prosent av alle demenstilfeller kan knyttes til hørselstap.
Stigmatisering
Det de vet, er at ubehandlet hørselstap hos eldre kan føre til nedsatt kommunikasjon, sosial isolasjon, ensomhet og økt risiko for depresjon.
Det er også knyttet til dårligere balanse og økt risiko for fall.
Dagny Hemmingsen tror eldre kan føle på stigmaet rundt bruken av høreapparat. At høreapparat kobles opp mot alderdom eller skam.
– Men jeg tror at hvis man fokuserer på hvilken god helseforebyggende gevinst det er å bruke høreapparat, vil det bidra til at man overvinner stigmaet som kan være knyttet til bruk av apparatet, sier Hemmingsen.
Demens er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge, og den sykdommen som koster samfunnet mest, opplyser Johnsen.
Klarer man å forebygge sykdommen ved at man tidligere tar i bruk høreapparat, vil det bli besparende for både lidelse og økonomisk.
Les også:
Høreapparat er et teknisk hjelpemiddel som hjelper deg til å høre bedre. Høreapparatet kan aldri erstatte normal hørsel, men det er en god støtte.
Foto: Annabelle Kårvåg Sørensen / NRKFlere vil utvikle demens
– Vi kjenner ikke sikkert til årsaken på hvordan nedsatt hørsel kan forårsake demens, men det er forskning som kan tyde på at tap av stimuli gjennom lyd og språk kan gi forandringer i hjernen, sier legene.
Og disse forandringene bidrar til tap av kognitiv funksjon.
– Hørselstap hos eldre er assosiert med dårligere psykisk helse, depresjon og isolasjon. Og det er naturlig, for når man ikke hører, så blir det vanskeligere å kommunisere.
Rapporten kom i forbindelse med at vi har en endring i befolkningssammensetning. Det blir stadig flere og flere eldre.
Hemmingsen sier man forventer en kraftig økning i antall demenstilfeller.
– Det er et stort folkehelseproblem, den utviklingen av demens vi vet står på trappa. Alle tiltak som kan begrense dette, bør ha høy prioritet.
– Å finne eldre med hørselstap og gi dem behandling med høreapparat, er viktigere enn noensinne.
