Ny forskning: 1 av 3 med demens har alvorlige smerter

Personer med demens kan ha store utfordringer med å uttrykke seg. For pårørende er det fortvilende å ikke vite om deres kjære har det vondt. Smerter må kartlegges bedre, mener forsker.

Fra venstre: Elisabeth Gulaker og Sigrid Mesloe er pårørende til personer med demens. Er på Oppdal helsesenter. Sitter ved et bord, to kaffekopper på bordet

PÅRØRENDE: Elisabeth Gulaker (til venstre) og Sigrid Mesloe har begge erfaringer med demens i familien.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Kroppen din skriker av smerte, men du er ikke i stand til å uttrykke deg. Du får ikke fortalt det til noen at du har det vondt, og ingen forstår ditt umiddelbare sinne eller din tristhet.

Dette er hverdagen til mange med demens på pleie- og sykehjem i landet.

Ny forskning viser at en av tre nyinnlagte beboere har smerter som påvirker hverdagen og livskvaliteten.

Gjør inntrykk på pårørende

Vi er på skjerma enhet ved Oppdal helsesenter. Det er rolig og fin stemning på avdelingen, og i bakgrunnen høres Jim Reeves over høyttalerne.

Elisabeth Gulaker og Sigrid Mesloe har begge hatt nære familiemedlemmer med demens. De sitter med hver sin kaffekopp og snakker om opplevelsene de har vært igjennom.

Gulaker hadde en mor med demens. Det samme hadde moren og broren til Mesloe.

Den nye forskningen gjør inntrykk på dem.

– Dette er forferdelig. Selv om en har demens, skal en ha det samme tilbudet og hjelpen som alle andre, sier Mesloe.

Gunvor har bodd her i ti år.
Foto: Jøte Toftaker / NRK

Begge kjenner igjen utfordringen med å forstå den demente.

Sinne kan bety smerte

Kommunikasjonen blir ofte vanskeligere etter hvert som sykdommen utvikler seg.

– I starten kan de fortelle en del, men de har også vansker med å fortelle hvor har de vondt. Har de vondt i hodet, kan de si de har vondt i magen, forteller Mesloe.

Sykdommen påvirker og berører alle som er i kontakt med den demente. Og etter hvert som de blir sengeliggende forverres situasjonen, forteller Gulaker.

– En del mister jo mer eller mindre språket etter hvert. Da blir det vanskelig å uttrykke noe som helst.

Som pårørende ser de utfordringene med å forstå den demente, og de mener mye står og faller på personalet.

Selv hadde de gode erfaringer med de ansatte på Oppdal helsesenter.

– På slutten så de det på ansiktsuttrykket til broren min. De kunne se at han for eksempel var litt svett i ansiktet. Og da gav de smertestillende.

Gulaker hadde en mor som gjerne kunne uttrykke seg på en annen måte.

– De kan peke på fingeren om de har vondt i magen, men samtidig gir de uttrykk på mange måter at de har vondt et sted. Som min mor. Hun kunne bli sint og irritert, aggressiv. Og ofte hadde hun da vondt et sted.

Skolering av personalet og mye tid med hver enkelt pasient, mener de begge er en del av løsningen for å kunne tolke den demente riktig.

Vil at smerte skal kartlegges

Det er sykehuset Innlandet, NTNU og Aldring og Helse som står bak den nye studien, som også er publisert i forskningstidsskriftet «Aging & Mental Health».

I undersøkelsen har de kartlagt nesten 1000 nyinnlagte med demens på 68 sykehjem i landet.

– Vi fant at 36 prosent av de sykehjemsbeboerne som ble undersøkt hadde smerter av betydning for hverdagen, sier Anne-Sofie Helvik.

Anne S. Helvik, professor ved NTNU

KARTLEGGING AV SMERTE: Professor Anne-Sofie Helvik ved NTNU vil at smerte skal kartlegges ved innleggelse på sykehjem

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Hun er professor ved NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.

På helsesenteret i Oppdal har de ukentlige kartleggingsmøter, der mulige smerter også er tema. Men i Norge er det ikke noe krav om at smerte kartlegges ved sykehjemsinnlegging.

Et slikt krav, i kombinasjon med et kompetanseløft må på plass, mener NTNU-forskeren.

– Det er helt klart at smerte påvirker livskvaliteten i de siste årene som mennesket har, sier hun.

Siste fra Trøndelag

Grete Thobroe, Midtnytt

Grete Thobroe gir deg kveldens Midtnytt

Grete Thobroe gir deg kveldens Midtnytt