Bent Høie: – Demens er en større utfordring enn covid-19

Det er betydelig flere med demens i Norge enn tidligere antatt, og antallet vil mer enn doble seg de neste 30 årene, ifølge ny studie.

Demens

Det er mange flere med demens i Norge enn vi tidligere har antatt.

Foto: Frank May / NTB scanpix

Fram til nå har vi trodd at rundt 78.000 har demens i Norge.

Det tallet har vært helt feil.

I den nye studien «Forekomst av demens i Norge» kommer det fram at 101.118 nordmenn har demens – 25 prosent flere enn det som er antatt tidligere.

– Vi ser også at antall personer med demens vil øke til 237. 000 de neste 30 årene. Det er mer enn en dobling, sier forskningssjef og professor Geir Selbæk ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse til NRK.

Han er hovedforfatter bak studien.

Frem til i dag har vi ikke kunnet si med sikkerhet hvor mange som har demens i landet, og prognosene har vært basert på tall fra utenlandske studier.

Vil kreve enorme ressurser og plass

Geir Selbæk, forskningssjef og professor ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Forskningssjef Geir Selbæk er hovedforfatter i en av de største undersøkelsene av demensforekomst i verden. Studien var en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Foto: Martin Lundsvoll

Selbæk sier landet vil stå i en krise om vi ikke nå begynner å tenke på hvordan samfunnet skal møte dette.

– Vi klarer ikke å bygge to-tre ganger så mange sykehjemsplasser innen 2050. Det holder ikke å gjøre mer av det samme som vi gjør nå. Vi må ha folk som jobber på sykehjemmene også. Vi trenger å tenke grunnleggende nytt om hvordan vi organiserer tjenester for eldre, sier han.

Forskningsgruppen lanserte også et interaktivt norgeskart, som viser hvordan antallet personer med demens helt ned til hver enkelt kommune vil øke i fremtiden.

Kartet gir kommunene gyldige tall når de skal lage planer, sier Selbæk.

– Ingen politikere eller beslutningstakere kan komme i 2050, når antall personer med demens har mer enn doblet seg, og si at «vi visste ikke», sier han.

Framskrivingene viser også hvordan bildet er i år 2100, da vil antall personer med demens ligge på 380.000, med mindre det kommer en kur.

– Større utfordring enn korona

Bent Høie

– Vi vet med sikkerhet at stadig flere mennesker vil få demens, sier helseminister Bent Høie.

Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

– Mye tyder på at vi kommer til å få bukt med covid-19-pandemien. Når det gjelder demens finnes det foreløpig ingen kur, og vi vet fortsatt lite om årsakene, sier helseminister Bent Høie.

Vi vet derimot med stor sikkerhet at stadig flere mennesker kommer til å få demens. Slik sett er demens en større utfordring enn covid-19, sier Høie til NRK.

Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i går Demensplanen for 2025 under Demensdagene. Dette er den tredje demensplanen fra departementet.

– Mange får demens på et stadium i livet der de har mange år igjen, og de fleste av disse bor ikke på sykehjem. Derfor må vi legge til rette for at personer med demens får bo hjemme så lenge som mulig, og for at de får aktive og meningsfulle liv. Hele samfunnet må få mer kunnskap om demens, sier Høie.

Forskningssjef Sælbek sier at regjeringen fokuserer mye på situasjonen slik den er i dag.

– Jeg håper beslutningstakere bruker mentale muskler og tenker ut hvordan vi skal møte denne store utfordringen. Det er nå de må sette i gang idébyggingen.

Størst andel i distriktskommuner

Distriktskommuner har den største andelen personer med demens, ifølge studien. Samtidig har disse kommunene den største nedgangen i antall personer som er i yrkesaktive. Det er stor fraflytning av yngre mennesker, og gjennomsnittsalderen i disse kommunene går dermed opp.

– Den tendensen vil forsterke seg framover i tid, sier Selbæk.

Årsaken til at flere mennesker får demenssykdom enn før, er at vi blir eldre, og vi blir mange flere i gruppen 90 år og oppover. Forekomsten av demens øker med alderen, i gruppen 70-74 har fem prosent demens. mens 48 prosent av de over 90 har demens.

Men sjansen for bli demenssyk er mindre nå enn for ti år siden, sier forskningssjefen.

– De som er gamle nå har bedre utdanning og bedre hjerte-og karhelse. Andelen personer med demens er på vei ned, men antallet er veldig på vei opp fordi vi blir så veldig mye eldre.

Tallene er klare. Hva gjøres nå i arbeidet med forebygging?

– Mange av de samme livsstilsfaktorene som gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, gir også økt risiko for demenssykdommer. Nyere forskning, blant annet fra The Lancet-kommisjonen har gitt oss verdifull kunnskap om risikofaktorer for demens. Innsatsen vår for å bedre folkehelsen og redusere ikke-smittsomme sykdommer gjennom forebygging bidrar trolig også til å forebygge demens.

SISTE NYTT

Siste meldinger