Her gir de utenlandske arbeidere fast jobb og slipper mange sesongarbeidere

Stengte grenser skaper store problemer for fiskerinæringa som er avhengig av arbeidskraft fra utlandet.

Det rammer ikke bare fiskemottakene og de små kystkommunene, det rammer også de mange arbeiderne som er avhengige av jobben i Norge.

• Gytis rakk ikke jobben på fiskemottaket: – Som å få en hammer i hodet

Andre fiskebruk langs kysten er i en helt annen situasjon. I Karlsøy har Torsvågbruket fått tak i alle arbeiderne de trenger.

I stedet for å importere arbeidskraft hver sesong, har de gitt de utenlandske arbeiderne fast jobb. 15 ansatte kom fra Litauen for ti år siden, og er nå bosatte i kommunen.

– Jeg liker plassen, har jobbet her i mange år, og kan gjøre alle operasjoner.

Sigitas Genys var fast ansatt på fiskebruket i åtte år. De siste to årene har han jobbet som snekker, men kommer alltid tilbake i sesongene.

Alle de utenlandske arbeiderne er fra Litauen. De har både blitt en del av det lokale samfunnet, men også skapt et eget litauisk miljø på øya ute mot storhavet.

– Jeg fikk en telefon fra en kompis som sa de trengte folk her, sier Ramunas Lazaukuz.

Telefonen fikk han for elleve år siden. Nå er han fast bosatt på Vannøya med kone og barn.

På fiskebruket sløyer han fisk, skjærer filet og kjører truck. Ifølge daglig leder på Torsvågbruket, Ola Telebond, er det en enkel forklaring på hvorfor de kan ha de utenlandske arbeiderne i kommunen hele året.

– Det finnes rett og slett ikke nok norske arbeidere som kan jobbe her på helårsbasis. Så de som startet her som sesongarbeidere, fikk senere tilbud om helårsjobb, sier Telebond.

Videre forklarer han at alle arbeiderne, bortsett fra dem som kjører truck og kran, rullerer på alle arbeidsoppgavene som er i en fiskeribedrift hele året.

– Vi har få ekstra arbeidere i hovedsesongen. Vi ønsker ikke økonomisk vinning for oss, men en jobb som skal utføres på en fullverdig måte, sier Telebond.

Nå, midt i den travleste tida, hadde det vært helt håpløst å ta inn folk uten erfaring.

– Det finnes ikke rekruttering lokalt, og vi helt avhengig av utenlandske arbeidere for å i det hele tatt ha drift på bruket, sier Telebond.

Han sier de ikke bruker utleiebyråer for å skaffe folk, fordi de vil at alle arbeiderne skal jobbe der under like vilkår.

– Hadde det kommet norske arbeidssøkere hit i en rolig periode, kunne vi ha gitt dem opplæring, men når vi produserer et så stort kvantum som nå, kan vi ikke ha mange ulærte, sier Telebond.

Ordfører Mona Pedersen i Karlsøy kommune sier fiskeindustrien er 100 prosent avhengig av utenlandske arbeidere. Arbeidsledigheten i kommunen er svært lav, så det er ingen karlsøyværinger å ta av når skreisesongen starter.

– Når det gjelder integrering, kan vi jobbe mer. Det gjelder både språkmessig men også boligmessig, sier hun.

Onsdag ble det klart at regjeringen innfører de strengeste innreisetiltakene siden mars for å hindre spredningen av nye virusvarianter.

Daglig leder Arne Mathisen i Lofoten Viking forteller at de ikke får gjort noe uten folk.

– Det vil få katastrofale følger om vi ikke får inn folka våre de neste to ukene. Verste konsekvens er at vi må stenge ned og får en kraftig reduksjon i vintersesongen, mener Mathisen.

Målet er å bli selvforsynt

På Henry Johansen Drift AS på Vengsøya har de 22 faste ansatte, nesten alle fra utlandet.

Fiskebruket satser på fast ansatte som vil bo blant de 74 fastboende på øya.

– Mange av arbeiderne våre har kjøpt eller prøver å kjøpe seg hus, og bor her med familiene sine. Vi har kun en til to personer fra utlandet som kommer hit og er sesongarbeidere, og det er familiemedlemmer til dem som bor her, sier daglig leder, Nils-Jørgen Bruvold.

I tillegg tjener unge torskeskjærere fra kommunen en slant på visse tider av året. Under blåkveitesesongen jobber også lokale ungdommer med sløying og pakking.

Henry Johansen Drift AS vil også bygge opp en egen sentral for egning av line på yttersida av Tromsø kommune, og da vil det bli behov for inntil ti nye arbeidere. Flere ansatte betyr ikke bare økt produksjon for bedriften, men forhåpentligvis også nye innbyggere ute i havgapet.

Fiskerihovedstaden rammes ikke

De nye innreisereglene uroer heller ikke Båtsfjord-ordfører Ronald Wærnes (Sp). Til tross for at fiskeindustrien er hovednæringen i bygda.

– Vi rammes ikke så voldsomt som andre plasser hvor de er mer sesongbaserte. Vi har i stor grad helårs arbeidsplasser, sier Wærnes.

Av kommunens 2210 innbyggere, kommer en tredjedel fra utlandet. Kun et fåtall er arbeidsinnvandrere som kommer for en kort periode.

– Vi har blant annet 277 litauere. Men stort sett alle disse er bofast som har kjøpt seg hus, lever og virker i Båtsfjord.

Han forteller at mange av disse valgte å droppe reisen til hjemlandet i jula, og at de få smittetilfellene de har hatt, har vært knyttet til mannskapsbytte på russiske trålere. Samtlige har opptrådt etter regelverket. Men Wærnes kritiserer regjeringen for å ha kommet for sent på banen.

– Anmodninger om testing skulle ha vært endret til pålegg allerede før jul.