Havsøppel forårsaker store skader på fartøy

– I propellene får vi stadig trestokker, taurester, garnrester, plastrør, striesekker og sånne ting som krever dykkere til å rydde opp i, sier rederisjef Steinar Mathisen.

Mathisen forteller at det i noen tilfeller også blir skade på fartøyene.

Transportselskapet Boreal opererer i Finnmark, Troms, Nordland og i Møre og Romsdal. Minst en gang i måneden rapporteres det om at en eller annen båt har fått noe i propellen og trenger dykkerhjelp.

– Vi opplever slike problemer stadig oftere.

• LES: Mest havsøppel ved Mørekysten

Problemene forplanter seg

Hurtigbåtene binder sammen hundrevis av lokalsamfunn langs norskekysten, og er et uvurderlig verktøy for å gi innbyggere i grisgrendte strøk et transporttilbud inn mot større byer og tettsteder. Men fartøyene er sårbare mot havsøppel, noe som de siste årene har vært et økende problem for Boreal.

For tre uker siden kjørte hurtigbåten M/S «Årøy» på en trestokk nordøst for Hammerfest. Etter dette har den ligget på verksted mens et mindre reservefartøy er satt inn som erstatningsfartøy.

Dette har fått konsekvenser for den svært trafikkerte Måsøyruta, som er inne i årets mest hektiske periode. Lavere transportkapasitet fører til forsinkelser som forplanter seg ut i andre deler av hurtigbåtsystemet i Vest-Finnmark.

– Vi ønsker å gjøre vårt beste for våre passasjerer. De gangene vi får noe i propell eller eventuelt stopper for å plukke opp noe vi ser kan være farlig for annen skipsfart så svekker vi tilbudet til de reisende og det er noe vi absolutt ikke ønsker, sier Mathisen.

• LES: – Søppel i havet kan ødelegge levebrødet vårt i fremtida

Stadig mer søppel

Miljøorganisasjonen Bellona bekrefter at mengden med skrot til havs har økt kraftig de siste årene. De mener at det meste av søppelet kommer langveis fra.

– Vi ser at forsøplingen får direkte konsekvenser også for den daglige infrastrukturen langs kysten. Noe av avfallet kommer sikkert fra norske kilder, men vi lever i et ganske sivilisert land og må nok dessverre adressere mesteparten av denne forurensinga til havstrømmer og avfall fra andre land, sier seniorrådgiver i Bellona, Olaf Brastad.

• LES: Et evig hav av plast