Generasjon Z mener «Ok.» og «Oki» er to helt forskjellige ting

Setter du punktum på slutten av meldinger når du tekster?

Zohal Karimi og Isabel Jolin er begge videregåendeelever bosatt i Oslo. Når de tekster med hverandre er det sjeldent et punktum på slutten av meldingen. Det kan nemlig gi inntrykk av at man er sur.

– Det blir mer negativt ladet når man setter punktum, forklarer Karimi.

Jolin er enig med Karimi, men understreker at det er individuelle forskjeller. Det gjør at man kan bli misforstått.

– Noen ganger skriver jeg punktum uten å tenke over det, og personen som har fått meldingen kan ha tenkt at jeg har vært sur.

Ok. Eller oki?

– Punktum er ikke noe man rekker og skrive på en måte, forklarer Jolin.

– Hvis vi skriver flere setninger bruker vi jo åpenbart punktum, men hvis det bare er en setning eller to ord, bruker vi ikke punktum, legger Karimi til.

Hun understreker at det er punktum på enkelte setninger eller ord som kan tolkes som at personen er sur.

Det var avisen Vårt land som omtalte ungdommers oppfatning av punktum først.

Kairmi bruker ordet «ok» som eksempel.

– Skriver man ok med punktum på slutten virker man sur, det tror jeg alle kjenner på.

– Hvis man for eksempel skriver «oki» i stedet, virker man mer vanlig.

– Det er mange måter å skrive ting på, og med en gang man setter punktum bak, kan man virke sur, forklarer Kairmi.

– Kan brukes for å uttrykke aggressivitet

Helene Uri er språkviter og forfatter. Hun synes ikke det er rart at punktumet har fått en annen betydning hos ungdommen.

– Når man chatter går det veldig fort, og det ligner mer på talespråket. Meldingene kommer i bobler som gjør at det siste punktumet blir overflødig.

Kombinert gjør det at det siste punktumet kan få en mer symbolsk verdi når funksjonen med å avslutte setningen blir tatt bort.

– Da kan det brukes for å uttrykke aggressivitet eller at man er litt irritert, forklarer språkviteren.

Forskjell mellom generasjoner

Jolin forteller at hun tilpasser språket og tegnbruken etter hvem hun sender melding til.

– Hvis jeg sender melding til en venninne er jeg for eksempel ikke like formell som når jeg sender melding til mine foreldre, forklarer hun.

– Vi er så uformelle i språket når vi tekster med hverandre at når man bruker punktum kan man se det på en litt annen måte.

Her forteller Uri at hun ikke kjenner på det samme.

Hun er lært opp til at setningen skal avsluttes med et punktum, og vil gjerne ha det med, også i meldinger.

– Å ikke sette punktum føles litt som å la kjøkkenskapet stå åpent, sier språkviteren.

Les også Andreas (36) ble nektet å bruke firmanavnet sitt. Nå er ordet «fette» godkjent

Unge tilpasser språket mer

Øystein Alexander Vangsnes er professor i nordisk språkvitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet. Han har også merket seg trenden med sløyfing av punktum hos ungdommer.

– Når vi ser på digital og sosial skriving blant unge, så ser vi at de verken bruker punktum, komma eller stor bostav i særlig stor grad, sier han.

Professoren synes det er litt rart at punktum har fått en negativ betydning, men støtter teorien om at det kanskje er blitt sånn fordi det blir så sjeldent brukt.

– Jeg vet ikke om noen har undersøkt det systematisk, men det er naturlig å tenke slik. Som forsker ville jeg i alle fall satt det opp som en arbeidshypotese, for å prøve å forstå fenomenet, sier Vangsnes.

Han tror også fenomenet har vokst fram fordi tradisjonell muntlig kommunikasjon har flyttet seg over på digitale plattformer.

Samtidig påpeker han at ungdom tilpasser stilen på språket mer enn eldre, avhengig av hvilken plattform de er på.

– De er nok mye mer bevisst på at det er ulike konvensjoner på de forskjellige plattformene. Mens eldre mennesker stort sett skriver på samme måte, med en stil som ligner mer på tradisjonelt skriftspråk, sier Vangsnes.