I mars i fjor ble Andreas Eriksen permittert fra reisebyrå-jobben sin. Han valgte etter hvert å starte et agentur for vaskemidler, med det nordnorske navnet Fette Reint.
Det likte ikke myndighetene. Da han skulle registrere bedriften som et aksjeselskap, satte Brønnøysundregistrene ned foten. Navnet var diskriminerende.
I en rekke videoer på ulike sosiale medier startet Eriksen en aksjon for å vise fram hvor vanlig ordet «fette» er – kanskje særlig i nord. Og – at det ikke har noe med kvinnelig kjønnsorgan å gjøre.
Det førte til voldsom debatt, og oppslag i flere medier.
Nå har han fått gehør.
– Vi følte oss diskriminert. Nå er det stor stemning, kan man si. Det er utrolig kult, sier Eriksen.
Ikke negativt med kjønnsorganer
Det er Næringsdepartementet som nå har godkjent at firmanavnet kan brukes.
I det syv sider lange vedtaksbrevet drøfter departementet hvorvidt ordet fette er et kjønnsorgan, og om det er et støtende ord.
«Hva som er den rådende, alminnelige moral- og samfunnsoppfatning er ikke en fast, objektiv standard», står det skrevet.
De kommer fram til at kropp og kjønnsorganer ikke er uvanlig i dag. I tillegg finnes det allerede firmanavn som kan oppfattes som vulgære.
Videre konkluderer de med at det ikke er negativt med verken mannlige eller kvinnelige kjønnsorganer.
Derfor forkastes avslaget fra Brønnøysundregistrene, og bedriften kan nå registrere seg.
Sluttet med vaskeprodukter
Daglig leder Andreas Eriksen beskriver navnekampen som en dugnad, der det like mye har vært en kamp om å få bruke språket sitt.
Nå har derimot bedriften gått bort fra det som var intensjonen. De har begynt å selge produkter med påskriften – som en merkevare.
– Denne saken har engasjert mange, så navnet må brukes til noe. At det har blitt stemplet som stuerent gir litt kredibilitet, sier Eriksen.
Han forteller at han har blitt kontaktet av mange som heier på at de har vært med å dempe negative fordommer. Dette ønsker han å ha fokus på i utvikling av bedriften.
– Vi skal være et merke som leverer kule produkter, og gir tilbake til samfunnet. Derfor gir vi 25 prosent av overskuddet til Kirkens Bymisjon, sier Eriksen.
Sa «fette najs» i beste sendetid
I 2019 havnet uttrykket «fette najs» på manges lepper. Det var lørdag og hip hop var sjangeren i musikk-konkurransen «Stjernekamp» på NRK 1.
Finnmarkingen Bilal Saab hadde nettopp fremført sin versjon av låten «Nordaførr».
– Æ må bare si det på nordnorsk, det var fette najs, sa Saab på TV i beste sendetid.
I etterkant kom språkdebatten: Er det innafor å si at noe er «fette najs»?
Ja, mente både Bilal selv, rapperen Jørgen Nordeng og de fleste fra Nord-Norge.
Andreas Eriksen tar denne seieren med seg inn i framtiden.
– Det er helt fantastisk, og en innsats alle som har engasjert seg kan være litt stolt av, sier han.
