– Vi kan garantere at plasten skal gå til materialgjenvinning og ikke forbrenning, sier Britt Mathisen Limo.
Hun er administrerende direktør i avfallsselskapet Remiks i Tromsø og Karlsøy. To av rundt 20 kommuner som i sommer sto uten en avtale for plastgjenvinning. Husholdningsplasten som folk sorterer i blåposer, var blitt for vanskelig å selge til anleggene i Tyskland. Korona og svak krone fikk mye av skylda.
I verste fall fryktet man at plasten ville bli brent i byens fjernvarmeanlegg.
Men så langt har ikke en eneste pose med husholdningsplast gått opp i røyk.
Ny avtale med samme selskap
– Nå har vi signert avtale med Grønt punkt Norge. Alt er identisk som tidligere. Den eneste forskjellen er kostnaden, sier Mathisen Limo.
Grønt punkt Norge drifter Plastretur. Det samme selskapet som sa opp avtalen med kommunene tidligere i vår.
I den nye avtalen må Remiks i Tromsø betale mer for plastgjenvinning.
– Det er betydelig mer kostbart enn det vi har hatt tidligere. Vi må se på hvilke konsekvenser det vil få, om det er andre aktiviteter som må settes på vent, sier Mathisen Limo.
– Kan folk nå vente seg et høyere renovasjonsgebyr?
– Vi tar sikte på å løse situasjonen uten at dette skal komme som ei belastning på innbyggerne. For vi mener det som er skjedd her er fundamentalt feil.
Oslo velger annet selskap
Avfallsselskapene har tidligere sagt seg uenig i oppsigelsen, og kalt det hele for en systemsvikt.
Oslo var også en av de 20 kommunene som fikk sagt opp avtalen sin i vår.
Der har de inngått en ny, midlertidig avtale med Norsirk. 2000 tonn plast skal sendes til Sverige for gjenvinning.
– De overtar første august, og avtalen løper ut 2021. De økonomiske betingelsene er bedre, sier pressekontakt Jørgen Bakke Fredriksen.
I 2019 hadde Oslo ca. 2500 tonn husholdningsplast. Dermed er det rundt 500 tonn man ikke har en avtale for. Bakke Fredriksen sier de håper på en løsning også for de resterende tonnene.
– Innbyggerne tar kostnaden
I Tromsø er Miljøpartiet de grønnes gruppeleder glad for at plasten blir gjenvunnet. Men hun er ikke fornøyd med regninga.
– Det blir lagt på alle innbyggerne, og det er feil vei å gå. For vi har allerede betalt en ekstra avgift for plast, sier Barbara Vögele.
Renovasjonsgebyret skal dekke innsamling av plast og annet søppel. Uansett om gebyret økes eller ikke, rammer de ekstra kostnadene økonomien til Remiks. Dette er et aksjeselskap eid av Tromsø og Karlsøy kommune.
Grønt punkt Norge er på sin side fornøyd med avtalen.
– Vi er veldig glad for at plast i Tromsø-området går videre til materialgjenvinning, sier Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt punkt Norge.