– Her ruller det mange «gratispassasjerer». Det betyr at de ikke er med på å finansiere inn som de er pålagt til å gjøre, mens denne emballasjen fortsatt finnes i markedet.
Britt Mathisen Limo er administrerende direktør i det kommunale selskapet Remiks miljøpark i Tromsø. Hun forteller at selskaper som produserer, eller importerer, mer enn et tonn emballasje plikter å være medlem i et returselskap.
I tillegg må de betale et miljøgebyr som skal dekke kostnadene for gjennvinning av plasten de produserer.
– Ordningen er finansiert av dem som leverer emballasje. Vi vet at det er ganske mange produsenter som ikke er med, og dermed er «gratispassasjerer».
Taper 40 millioner hvert år
Det er de som lager plastemballasje som har ansvar for at plasten blir resirkulert, og brukt på nytt.
Men det er langt fra alle som betaler miljøavgift. Ifølge Grønt Punkt Norge taper returselskapene 40 millioner kroner årlig på selskap som ikke betaler.
Samtidig har gjenvinningsselskapet Plastretur store økonomiske problemer som følge av koronakrisen, som kan føre til at gjenvinningsystemet for plast i Norge kan rakne.
Plastretur har sagt opp avtaler med returordningene i til sammen 20 kommuner. Plasten som skulle gjenvinnes kan isteden ende opp med å bli brent.
Tusenvis av tonn ferdigsortert plast kan bli brent.
Foto: Dan Henrik Klausen/NRKMiljødirektoratet reagerer
Hege Roth Olbergsveen er seksjonsleder i Miljødirektoratet. Hun forklarer at noen bedrifter ikke er klar over at de må være medlem. Andre ønsker ikke å være med.
– Det er rundt 30 prosent av produsentene av plastemballasje som ikke er medlem i et godkjent returselskap. Selv om de skulle ha vært det.
Leder i Naturvernforbundet, Silje Lundberg mener dagens ordning må ses på.
Foto: Andreas Kalvig AndersonPlasten som ingen har betalt miljøavgift for havner likevel på samlebåndene hos norske avfallsanlegg.
Silje Ask Lundberg er leder i Naturvernforbundet. Hun mener produsentene må ta ansvar for plasten som havner på markedet.
– Man må se på ordningen for å sørge for at den er god nok. Ikke minst at man tar inn de reelle kostnadene som plasten faktisk har. Det handler om å sikre at alle må betale det de skal.
De blå posene sorteres normalt ut før de sendes til gjenvinning i Tyskland. Plastretur AS har sørget for dette, men de sier det har blitt for dyrt etter koronapandemien.I 20 kommuner risikerer man nå å måtte lagre tonnevis ferdigsortert plastsøppel – eller i verste fall å måtte brenne det.
Foto: Dan Henrik Klausen/NRKVarsler tvangsmulkt
Miljødirektoratet har beregnet at 55 000 tonn plast går under radaren til myndighetene
– Vi har nå ført tilsyn med de antatt 100 største «gratispassasjerene» av plastemballasje. Så langt har vi fått svar fra 50. Hele 40 av de vi har kontaktet nå har valgt å melde seg inn i et godkjent returselskap, og tar ansvar. Andre mener at de ikke har plikter etter regelverket.
– Vi varsler nå tvangsmulkt for dem som ikke snarlig kan dokumentere medlemsskap i et returselskap, sier seksjonsleder Hege Roth Olbergsveen.
Gunnar Grini er bransjesjef for gjennvinningsbransjen i Norsk Industri. De representerer plastindustrien i Norge. Han forteller at ordningen har vært frivillig siden 90-tallet, og at den senere ble en forskrift. Bransjen selv var med på å opprette ordningen.
– Jeg er ikke så sikker på at det er våre medlemmer som står for dette. Produksjonen av plast i Norge er begrenset, og det er nok mest firma som importerer plast som faller inn i ordningen.
Om det er noen av deres medlemmer som ikke følger forskriften er han tydelig på hva de må gjøre.
– De må melde seg inn.
