Sjampoflasker, ostepakker, rømmebegre og bæreposer.
All den plasten folk med god samvittighet har gjort klar for gjenvinning, kan nå i verste fall ende med å gå opp i røyk.
Det mener Britt Mathisen Limo er helt krise. Hun er administrerende direktør i det kommunale selskapet Remiks miljøpark i Tromsø, og frykter de gode vanene folk har laget seg ryker med det samme.
– Det er regelrett katastrofe. Vi kan ikke gå tilbake til å legge plast i restavfallsposen. Det er fort gjort å miste en god vane, men det tar utrolig lang tid å bygge den opp igjen.
Selskapet hun leder samler inn og håndterer avfall fra kommuner i Nord-Norge. Hun har nå i overkant av 20 dager igjen på å finne en annen løsning, og ber departementet gripe inn for å sikre at plasten ikke blir brent opp som fjernvarme.
Bare i Tromsø gjelder dette normalt cirka 300 tonn plast i året, men nå befinner til sammen 20 kommuner seg i samme knipe.
Det kan føre til berg av mange tusen tonn plast. Da er litt mer enn 20 dager svært dårlig tid.
Britt Mathisen Limo er administrerende direktør i Remiks Tromsø og frykter de i verste fall må brenne de blå posene. Hun mener det verste er at man risikerer folks gode sorteringsvaner, som har tatt årevis å få på plass.
Foto: Dan Henrik Klausen/NRKUpopulære blå poser
Norge har i flere år vært blant de flinkeste landene i Europa. Folk har skylt og sortert og til sammen gjenvunnet langt mer plast enn det som er minstekravet.
Men da nordmenn ble hjemme i midten av mars, ble søppeldunkene fullere enn før.
Til nå har 2020 kostet 20 millioner kroner mer bare for kommuner og selskaper som samler inn søpla, skriver bransjenettstedet Avfallsbransjen.
Men i tillegg har det også blitt langt dyrere å sende plasten til gjenvinning. Mesteparten kjøres i lastebiler til Tyskland, etter at Kina stanset all import av plastavfall.
Nå er lommeboka hos Plastretur AS tom, som drives av Grønt Punkt Norge. Selskapet har bedt staten om 65 millioner kroner i krisehjelp. De klarer heller ikke å ha så mye penger som de er pålagt og ha på en reservekonto. De har ennå ikke fått svar.
De skal ikke tjene penger, men nå går de i minus.
Derfor har de sagt opp avtaler med returordningene i til sammen 20 kommuner – med 30 dagers oppsigelsesfrist, og utelukker heller ikke at det kan bli flere.
De som har fått sagt opp kontrakten bruker alle de blå posene som folk har blitt godt kjent med. Plastretur hevder på bransjenettstedet Avfallsbransjen at de blå posene er nærmest umulig å omsette nå om dagen.
Britt Mathisen Limo i Remiks i Tromsø tror ikke Plastretur AS har tatt inn over seg den plastutfordringen de nå har havnet i.
De blå posene sorteres normalt ut før de sendes til gjenvinning i Tyskland. Plastretur AS har sørget for dette, men de sier det har blitt for dyrt etter koronapandemien. Til det er kvaliteten på plasten og de blå posene ikke god nok.
Foto: Dan Henrik Klausen/NRKMener plastprodusentene har ansvaret
Hele returordningen skal betales av dem som lager og bruker emballasjen. Benytter man mer enn ett tonn emballasje i året, for eksempel til salg at ketsjup, må man også betale for at ketsjupflasken gjenvinnes.
Bare i Tromsø er det 55 «medlemmer». De har allerede fått betale langt mer i 2020. Miljøavgiften er økt flere ganger på kort tid, men det er likevel ikke nok til at Plastretur kan fortsette å ta seg av plasten i Tromsø.
Mathisen Limo mener det er urettferdig for folk som sorterer plast – og kommunene. Oslo kommune har varslet at saken kan havne i retten.
– Dette er en produsentansvarsordning. Da blir det feil at det er de som gjør den fantastisk viktige jobben med å sortere og kommunene skal ta regningen når det røyner på. Da må man se på ordningen en gang til.
Det er myndighetene nå i ferd med å gjøre.
I mellomtiden kan plasten ende opp som store plastberg rundt omkring i kommunene, og målet Norge har om å gjenvinne minst halvparten av all plast innen 2025 viker stadig lenger unna.
– Det er en umulig oppgave for kommunene å ta seg av all plasten, men vi er nødt til å redusere gjenvinningen på grunn av økonomi, sier Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge.
– Koster for mye etter koronapandemien
– I verste fall kan det bli en opphopning av plast og plastberg flere steder.
Det sier kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge. Og selv om de er uenige med kommunene om oppsigelsestiden, forstår hun at det er umulig for kommunene å håndtere all plasten på egen hånd.
– Vi har sett oss nødt til å redusere materialgjenvinningen til det lovpålagte. Vi har overoppfylt det i veldig mange år, men det har vi ikke råd til som følge av koronapandemien.
Hun sier de ønsker å hjelpe kommunene med å finne andre løsninger, slik at de ikke får store plastberg.
– Vår bønn er at folk fortsetter å kildesortere, gjerne bedre enn noen gang. Det er et vanskelig marked, og jo bedre kvalitet plasten har jo lettere er den å omsette.
Mathisen Limo, som skal sørger for at plasten i Tromsø fortsatt gjenvinnes, håper å finne en annen løsning – fort.
Hele gjenvinningssystemet håper hun myndighetene tar tak i, og det før plastsortering blir en meningsløs aktivitet for nordmenn.
Hun sier de har mulighet til å kjøpe seg litt tid, men ikke så lenge.
– Plast er et oljeprodukt. Det skal og bør brukes mange ganger. Vi kan godt sende plasten til forbrenning, men det er en betydelig dårligere løsning med tanke på miljøet. Skjærer alt annet seg så må man i en periode gjøre det, sier Britt Mathisen Limo i Remiks i Tromsø.
Statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet sier at de nå vil gå gjennom regelverket og at de vil ta med seg erfaringene.
