Hopp til innhold

Jaroslava føler seg uønsket: – Svalbard blir stadig mer lik Russland

Russiske Jaroslava Skorikova mener regjeringens forslag til politikk på Svalbard oppleves som diskriminerende.

Jaroslava Skorikova

Jaroslava Skorikova er russisk, og bor i Longyearbyen. Hun opplever at regjeringens nye forslag til svalbardmelding har som mål å få henne, og andre utlendinger, bort.

Foto: Aslaug Aarsæther / NRK

– Du får følelsen, som utlending, at du ikke er velkommen her på Svalbard mer.

Jaroslava Skorikova har bodd på Svalbard siden 2017, og jobbet i reiselivet i den russiske gruvebyen Barentsburg. Hun har estisk og russisk statsborgerskap.

Hun mener regjeringens svalbardmelding har som mål å redusere antall utlendinger, selv om de har lik rett som nordmenn til å bo på Svalbard.

I den nye forslaget til stortingsmelding foreslår regjeringen en rekke tiltak som vil gjøre det vanskeligere for selskaper på Svalbard å operere med andre lønns- og arbeidsvilkår enn norske.

Les også Regjeringen vil ha sterkere nasjonal kontroll på Svalbard

 Emilie Enger Mehl legger frem svalbardmeldingen

Skorikova jobber med ekspedisjonscruise.

Om regjeringen får det som de vil, blir det bli krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i reiselivsnæringen på Svalbard. Utlendinger må ha hatt botid på fastlandet i Norge for å motta trygderettigheter.

Ønsker flere norske barnefamilier

Andelen utenlandske statsborgere i Longyearbyen øker, ifølge regjeringen. I 2023 var den på 36 prosent.

Og statistikken bekymrer regjeringen.

Nylig varslet de, gjennom en ny stortingsmelding, at de strammer grepet om øygruppen.

Det politiske målet er at Longyearbyen skal være et norsk familiesamfunn.

– Svalbard er en viktig del av Norge, og det er viktig at det ikke blir for stor ubalanse i hvor mange utenlandske og norske statsborgere det er her, sier svalbardminister og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl til NRK.

Nehru Svalbard

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at det er viktig å si tydelig at Svalbard er norsk.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Regjeringen foreslår derfor en rekke tiltak som har som mål å lokke nordmenn til øya.

Blant annet foreslår de å legge til rette for et lavt skattenivå, og innføre norsk lønns- og arbeidslovgivning.

I tillegg foreslår regjeringen en rekke tiltak som har som mål å begrense utenlandsk bosetting på øya.

Blant annet ønsker regjeringen endringer i trygdeavgiften for utenlandske arbeidstakere uten tilknytning til fastlandet​​.

– Hvor stor andel av befolkningen burde være norske familier?

– Vi har ikke tallfestet det, men vi ønsker å legge til rette for at norske familier ser det som fint å tilbringe noen år på Svalbard – og gjerne blir her lengst mulig, sier justis- og beredskapsministeren.

Dette får lederen i ungdomsrådet til å reagere.

Embla Abild

Embla Abild er leder av ungdomsrådet i Longyearbyen, men leker ofte med hundene til familien.

Foto: Aslaug Aarsæther / NRK

Statistikken som bekymrer

Embla Abild (16) blir tatt imot med stor entusiasme av hundene sine når hun går inn i hundegården rett ved Longyearbyen på Svalbard.

– Jeg elsker å kjøre med hund, sier videregåendeeleven til NRK.

Og 16-åringen er akkurat det Norge ønsker seg på dette lille stedet, 800 kilometer nordvest for Nordkapp.

For Embla Abild er norsk statsborger.

Hun er også leder i ungdomsrådet, og reagerer på regjeringens satsing på å få flere nordmenn til øysamfunnet.

Hun mener norske myndigheter også må være mer inkluderende for utlendinger om de håper at flere unge skal flytte til øygruppen.

Longyearbyen må være det inkluderende, varme og mangfoldige samfunnet jeg selv har verdsatt og elsket å vokse opp i.

Les også Helt øde – helt i sentrum

Nehru Svalbard

Forelsket seg i samfunnet

Svalbard er unikt i Norge ved at mange utlendinger kan bo og jobbe her uten visum på grunn av Svalbardtraktaten.

Det bor 40 forskjellige nasjonaliteter her, og det er noe av grunnen til at den norske familien Abild trives.

Familien driver reiselivsbedriften Arctic Adventures.

Jens Abild

Jens Abild kom til Svalbard for første gang i 1993, og har stiftet familie her.

Foto: Aslaug Elisabeth Høgsæt Aarsæther / NRK

Pappa Jens Abild har bodd på Svalbard i 25 år. Han forelsket seg i øysamfunnet på en tur med folkehøgskolen. Nå er han selv ekspedisjonslærer på folkehøgskolen her.

– Selvfølgelig er det viktig at Longyearbyen er et familiesamfunn, med de rammene og de tilbudene som trengs for at ungene skal kunne trives her, sier Abild.

Han utdyper:

– Men det som har gjort det fint å være her, både før jeg fikk barn og etter at vi ble en familie, er at vi har et stort nettverk av folk som kommer fra stort sett hele verden.

Abild tror det internasjonale samfunnet har vært avgjørende for at familien har blitt så lenge.

– Jo flere med ulik bakgrunn man har, jo flere løsninger får man på problemstillinger. Det driver samfunnet fremover.

Jaroslava Skorikova

Jaroslava Skorikova mener nye regler for reiselivsnæringen, og stadig sterkere begrensninger for utlendinger gjør at samfunnet blir stadig mer udemokratisk.

Foto: Aslaug Aarsæther / NRK

– Opplever det som diskriminerende

Jaroslava Skorikova mener norske myndigheters ønske om å begrense utlendingers rettigheter på Svalbard, er vanskelig å akseptere.

– Dette opplever jeg som diskriminerende. Norge kan invitere hvem dem vil, men ikke lage livet vanskeligere for folk fra andre land som bor her, sier hun.

Hun mener også at tiltakene bryter med Svalbardtraktaten.

– Norge fikk suverenitet over Svalbard, mot at de ikke diskriminerte utlendinger.

«Alle de høie kontraherende parters undersåtter skal i farvannene, fjordene og havnene innen de områder som er nevnt i artikkel 1 ha like rett til adgang og ophold – uten hensyn til grunn eller formål; de skal der kunne drive uhindret allslags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på fullstendig like fot, forutsatt at de retter sig efter de stedlige lover og forskrifter.»

Svalbardtraktaten (1920)

Hun peker på en rekke tiltak de siste årene som gjør det vanskelig for utlendinger på Svalbard.

– Vi har ikke tilgang på Vipps, vi har problemer med førerkortene våre, og i fjor mistet alle utlendinger stemmerett i lokalstyrevalget, påpeker hun.

Tidligere i år fikk hun omsider tilgang til Vipps siden hun er europeisk. Men folk fra land utenom Europa får fortsatt ikke tilgang.

Hun mener spesielt reiselivsnæringen opplever stadig sterkere restriksjoner. I februar innførte regjeringen nye innstramminger i ferdselsloven til protester fra reiselivsnæringen på Svalbard.

– Dette opplevde jeg også hjemme i Russland, med regler som ingen kan følge, og som ingen vet årsaken til, sier Skorikova.

Nehru Svalbard

Lokalstyreleder i Longyearbyen Terje Aunevik tror skillet mellom norsk og utenlandsk på Svalbard vil bli enda tydeligere i tiden fremover.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Nasjonalitet enda viktigere

Terje Aunevik (V), leder for lokalstyret i Longyearbyen, er spent på å se hvilke virkemidler politikerne skal bruke for å få flere nordmenn til Longyearbyen.

– Det sier de jo ingenting om. De sier langt mer om tiltakene knyttet til utlendinger, sier han til NRK.

Aunevik tror nasjonal tilhørighet blir enda viktigere for innbyggerne i Longyearbyen fremover.

– Regjeringen sier for eksempel at de skal se på trygdeordningen og vurdere å differensiere mellom utlendinger og nordmenn. Det kan det bli diskusjoner om.

Han mener det internasjonale samfunnet gjør Longyearbyen mer attraktivt.

– Men mer enn om nasjonalitet, så handler det kanskje om hva slags type mennesker som ønsker å flytte til Svalbard, sier Aunevik.

– Det er folk med driv og energi, og det gir utslag på mange områder.

Les også Strammer forskningsgrepet på Svalbard: – En markering

Longyearbyen sentrum, Svalbard

– På samme måte som i Russland

Jaroslava Skorikova sier flere reiselivsbedrifter opplever å ikke bli lyttet til når lovforslag som gjelder næringen skal på høring.

Hun mener utviklingen på Svalbard ligner mer og mer Russland.

– Det er en opplevelse av falskt demokrati her på Svalbard, på samme måte som det som skjedde i Russland, sier hun.

For reiselivsbedrifter er også påvirket av den nye svalbardmeldingen.

– Man blir bedt om å komme med sin meninger om hvordan reglene blir rundt reiselivet, men ingenting av innspillene våre blir lyttet til av norske myndigheter.

– Når man da i tillegg har mindre rettigheter enn nordmenn og jobber i reiselivsnæringen, så har man i hvert fall ikke noe man skulle ha sagt.

Les også Regjeringa vil ha turistar minst 150 meter unna kvalrossen

Hvalrosser på Svalbard

– Svært stor forskjell mellom Norge og Russland

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), sier det er viktig for henne at lokalsamfunnet blir hørt.

– Derfor utsatte vi også høringen om reiselivet på Svalbard, for å gi dem sjanse for å gi tilbakemelding, sier hun.

– Men det er en balanse som er spesiell på Svalbard, der både nasjonale interesser og det å bevare naturmangfoldet på øya er viktig å balansere opp mot næringsinteresser.

Nehru Svalbard

Emilie Enger Mehl (Sp) er justis- og beredskapsminister, og har også ansvar for Svalbard. Tidligere i mai var hun i Longyearbyen for å legge frem svalbardmeldingen.

Foto: Lars Nehru Sand / NRK

Mehl kjenner seg ikke igjen i hvordan Skorikova opplever at demokratiet er på Svalbard.

– Mitt inntrykk er at det svært stor forskjell mellom Norge og Russland. I Norge har vi et folkestyre som også gjelder på Svalbard, og folk har lov å si og uttrykke det de mener, sier hun.

– Utover det lar jeg sammenligningen stå for hennes egen regning.

Embla Abild

Embla Abild mener det internasjonale miljøet er noe av det som gjør Svalbard attraktivt for unge.

Foto: Aslaug Aarsæther / NRK

Embla Abild i ungdomsrådet håper samfunnet fortsatt skal være åpent for alle. Både nordmenn, utlendinger, og barn og unge med behov for ekstra oppfølging.

Noe av det som gjør Longyearbyen så unikt er alle de ulike folkene, som sammen skaper dette unike stedet. Det er viktig for meg at det bevares, og at det ikke blir et A4-samfunn.

Les også Ny lov kan sikre tarifflønn: – Nokon får berre ti kroner timen

Longyearbyen i trist vær