Nå skal ferdselen på Svalbard strammes inn

Et cruiseskip legger seg til i en fjordarm på Svalbard. Så blir turistene skysset i land med småbåt, til steder som Fjortende Julibukta, Ossian Sars og Bjørnfjorden.

I redningsvester stavrer turistene rundt, mens de ivrig tar bilder. Er de heldige, dukker det kanskje opp en isbjørn i det fjerne.

Slike turer er populære på Svalbard, og bare i 2019 gikk turister i land på 224 ulike steder, viser tall fra Sysselmesteren.

Men ifølge Miljødirektoratet har denne aktiviteten også en bakside, nemlig belastningen den utgjør på Svalbards sårbare natur.

Derfor må ferdselen på Svalbard reguleres langt strengere, går det fram av en anbefaling som Miljødirektoratet i dag sender til regjeringen.

Innfører droneforbud

Blant annet vil direktoratet begrense antallet steder hvor turister kan gå i land. Det skal også innføres en begrensning i antallet passasjerer et skip kan ha ombord når det seiler i verneområdene. Å fly drone i verneområdene blir forbudt. I tillegg må turistene holde seg flere hundre meter unna isbjørn.

Trond Flydal er leder for juridisk seksjon for naturmangfold i Miljødirektoratet. Han begrunner innstrammingen med at Svalbard står i en særstilling. Det er nemlig nedfelt i lovverket at naturen på øygruppa skal være uberørt.

Likevel er mange steder på Svalbard preget av økt ferdsel.

– På noen av de mest populære stedene å gå i land, er sporene veldig tydelige. Slitasjen blir bare større og større, forteller Flydal til NRK.

På toppen kommer klimaendringene, som forsterker behovet for innstramminger.

– Det er en del dyrearter som sliter på grunn av endret klima, og det gjør dem ekstra sårbare for økt turisme. Svalbard er et populært turistmål, mange vil oppleve naturen der. Men det gir også noen utfordringer som vi nå prøver å regulere, sier Flydal.

Bekymret over utvikling

Turismen på Svalbard har økt jevnt gjennom mange år.

Et eksempel på det er økningen i registrerte ilandstigninger fra cruiseskip. I 1996 ble det registrert 29 600 ilandstigninger på Svalbard. I 2019 hadde tallet økt til 108 000.

I fjor var det mer enn 80 båter som drev kommersiell reiselivsaktivitet på Svalbard, noe som er rekord, ifølge Sysselmesteren. Til sommeren ventes det minst like mange fartøy til øygruppa.

Utviklingen har lenge bekymret vernemyndighetene. Å bevare Svalbards særegne natur er nemlig et av de overordnede målene for den norske svalbardpolitikken.

Derfor besluttet regjeringen i 2019 å utrede nye tiltak for å begrense den samlede miljøpåvirkningen fra turisme og annen ferdsel på Svalbard.

Nå foreligger altså det endelige forslaget fra Miljødirektoratet, som kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:

• I verneområdene kan ilandstigning kun skje på 43 utvalgte steder. Stedene som er valgt ut, skal ifølge Miljødirektoratet være i stand til å takle økt ferdsel. (I tillegg til disse 43 lokalitetene, er det fortsatt adgang for ilandstigning utenom verneområder og i verneområdene i Isfjorden).
• Skip som seiler i verneområdene kan ha maksimalt 200 passasjerer ombord. I dag er det ingen begrensninger i passasjertallet for skip som seiler langs vestkysten av Svalbard.
• Det foreslås et forbud mot å oppsøke isbjørn, og det skal innføres en avstandsgrense på 500 meter. Man må også holde minst 150 meters avstand til hvalross.
• Det blir forbud mot motorferdsel på sjøis etter 1. mars på flere utvalgte fjorder.
• Det blir forbudt å fly med droner i verneområder og ved fuglefjell.

Reiselivet sterkt kritisk til forslaget

Protestene fra reiselivet var kraftige da utkastet til nye miljøregler ble sendt ut på høring i 2021.

– Forslagene rammer vår del av næringen svært hardt. Det vil medføre store økonomiske og praktiske konsekvenser, uttalte Frigg Jørgensen i Aeco, som er paraplyorganisasjonen for selskapene som tilbyr ekspedisjonscruise i Arktis.

Sammen med destinasjonsselskapet Visit Svalbard forlangte Aeco at forslagene ble trukket tilbake.

I stedet opprettholdes altså hovedpunktene i høringsforslaget. Det mener Jørgensen vil føre til uforutsigbarhet for næringa.

– For alle praktiske formål så er dette en stenging av kystområdene på Svalbard. Det er et fåtall muligheter for å gå i land, og det vil bli veldig stor belastning på disse områdene, sier hun.

– Det vil også bli vanskelig å koordinere de ilandstigningene.

Ronny Brunvoll er sjef i Visit Svalbard, som eies av 84 medlemsbedrifter på Svalbard. Han mener det som nå foreslås ikke er godt nok gjennomtenkt, og ikke godt nok utredet.

– Vi har i vårt høringsforslag pekt på andre måter å regulere på enn å stenge av for ferdsel i store områder. Det vi frykter vil skje med det sjøbaserte reiselivet er at kvaliteten i opplevelsene forringes og omdømmet til Svalbard som reisemål svekkes.

Også Hurtigruten Svalbard er kritisk.

– Det er en katastrofe. Det har vært rekordmange høringer, men de har ikke lyttet til noe. Tenk på det fotavtrykket som vil være når alle skal gå i land på de samme 43 stedene. Det er galskap, sier direktør Per Brochmann til NRK.

– Hvis dette blir stående så kommer det til å bli utrolig dyrt, og et produkt som bare er for de få.

– Tålegrense for naturen

Trond Flydal i Miljødirektoratet erkjenner at spesielt turistnæringen vil kjenne innstrammingene på kroppen, noe også høringen har vist. «Uforholdsmessig», «inngripende» og «for restriktive» er bare noen av karakteristikkene av de foreslåtte regelendringene.

Samtidig sier han at det er en grense for hvor mye aktivitet naturen på Svalbard tåler.

– Utfordringene som for eksempel isbjørn står overfor på grunn av klimaendringer har fått veie tyngst, sier Trond Flydal i Miljødirektoratet.

Fylkesleder i Naturvernforbundet i Troms, Anne-Lise Mortensen, er positiv til en strengere regulering.

– Det er kjempeviktig. Svalbard har sårbar arktisk natur, som det også er lovpålagt at vi skal ta vare på.