Forsker: For hvert grep vi tar for å føle oss trygge, føler Russland seg truet

Hopp til innhold

Amerikanske bombefly stasjoneres i Norge. Russiske styrker har skyteøvelser i Norskehavet. Nato øver på russergrensa, og russerne sender støysignaler (såkalt jamming) som forstyrrer lufttrafikken i Finnmark.

Alle hendelsen defineres som defensive grep fra begge sider. De skal virke avskrekkende ovenfor den motsatte parten.

Likevel blir disse grepene oppfattet som offensive: Man vil vise muskler og ta igjen.

Men hvor bekymret skal man være?

– Ganske bekymret, ifølge Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen i Bergen.

Han syns selv at utviklingen de siste årene er ganske skummel.

– For hvert eneste grep vi tar for å føle oss mer trygge, så vil Russland føle seg mindre trygge, og motsatt, sier Ulriksen.

Han mener vi er inne i en spiral som ikke viser noen tegn til å stoppe opp.

– Rask økende spenning

– Den eneste løsningen her er at stormaktene blir enige om ikke å gå etter hverandres strategiske våpen. Det er det eneste som kan roe dette ned.

Problemet ligger i at man har mistet mange av avtalene som regulerte dette.

– Så det spørs om Russland og USA kan klare å komme til enighet om å få disse tingene på plass igjen.

Men for at USA og Russland kan bli enige, mener Ulriksen at også Kina må være med. For USA anser Kina som en større trussel enn Russland.

– Vi i Norge blir påvirket av denne globale stormaktsrivaliseringen ganske sterkt, fordi vi ligger der vi ligger, sier han.

For mens Norge og USA samarbeider, samarbeider også Russland og Kina.

– Det er en rask økende spenning.

Russland og Kina utgjør den største etterretningstrusselen for Norge i 2020. Det kom frem da E-tjenesten, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet la frem sine trussel- og risikovurderinger mandag.

– Mange skremmende utviklingstrekk

Det Ståle Ulriksen mener vi burde være redd for ved økt spenning er mer militarisert politikk. Som igjen vil gi enda mer gnisninger.

–Spesielt i Finnmark vet vi at Russland bruker hybride strategier for å påvirke, sier Ulriksen.

Hybride strategier kan omfatte sabotasje, dataangrep, terror og såkalte påvirkningsoperasjoner. I slike tilfeller er det ikke alltid klart at det faktisk foregår et angrep, og ofte tvil om hvem som står bak. (Metodene er forklart i denne artikkelen hos forskning.no.)

Ulriksen peker på at vi i Norge og i Finnmark er sårbare fordi vi har et åpent samfunn.

En av kommune som ligger utsatt til, er Vardø i Øst-Finnmark.

– Vi er kanskje den første plassen som eventuelt blir rammet om det skulle skje noe, så det er helt sikkert noen som er bekymret, sier ordfører Ørjan Jensen.

Han presiserer at han likevel ikke kan si om man er mer bekymret i Vardø enn andre steder.

– Det er et økt spenningsnivå som kan skape generell bekymring for folk, slik spesialistene og ekspertene er inne på. Jeg har ikke noe inntrykk av at det er mer bekymring i Vardø enn andre steder, sier ordføreren.

Ulriksen er blitt mer pessimistisk etter det han kaller en kraftig opptrapping av aktivitet i nord.

– Russerne har valgt å bruke mye penger på å utvikle nye våpen som er helt forferdelige. Jeg er pessimistisk i forhold til veldig mye av dette og syns det er mange skremmende utviklingstrekk.