Hopp til innhold

E-sjefen om Russlands nye «supervåpen»: – Utgjør en trussel mot Norge

Etterretningstjenesten advarer mot at både Russland og Kina fortsetter å gå i en mer autoritær retning. E-sjef Morten Haga Lunde er særlig bekymret for Russlands nye langdistanseraketter.

Russlands nye interkontinentale rakett, kalt Sarmat

INTERKONTINENTAL RAKETT: I mars 2018 presenterte Russland sin nye interkontinentale rakett, kalt «Sarmat». Raketten er ment å være verdens største atomrakett når den blir utplassert.

Foto: RU-RTR Russian Television / AP

Etterretningstjenesten la i dag fram sin åpne vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer for Norge, Fokus 2020.

Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, brukte store deler av sin presentasjon til å snakke om Russland og Kina.

– De faktorene som i størst grad påvirker trusselbildet knyttet til norske interesser kommer fra Russland og Kina, sier Lunde.

Generalløytnant Morten Haga Lunde fra E-tjenesten legger frem den årlige trusselvurderingen

Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, sier de største truslene mot norske interesser fortsatt kommer fra Russland og Kina.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Han legger til at dette er en utvikling E-tjenesten har sett over tid etter at den første åpne trusselvurderingen ble lagt frem, for 10 år siden.

– Russisk og kinesisk etterretningstjeneste griper inn i alle samfunnssektorer i disse landene. Dette er ikke en overgangsfase. Det russiske og det kinesiske systemet er ulike, men begge beveger seg i en mer autoritær retning, sier Lunde.

– Utgjør en trussel mot Norge

Lunde viste til hvordan Russland har styrket basestrukturen på Kolahalvøya og den nordre delen av Barentshavet. Lunde viste blant annet til at Russland utvikler gjennomfører flere og større militærøvelser, som «Ocean Shield».

E-sjefen advarte også mot at Russland er i ferd med å utvikle nye og mer avanserte våpensystemer.

Avangard

Våpenet Avangard beveger seg på en måte som gjør de amerikanske forsvarssystemene ineffektive, ifølge Vladimir Putin.

Foto: Det russiske forsvarsdepartementet

– Flere av disse har spesielle egenskaper og faller utenfor etablerte våpenkategorier. Både våpenutviklingen og øvelsene viser at Russland er i ferd med å utvikle en mer dynamisk militærmakt, sa Lunde på pressekonferansen.

E-sjefen sier til NRK at en rekke av de nye «supervåpnene» har blitt testet ut i Norges nærområder.

Lunde er også bekymret over at de faller utenfor gjeldende nedrustningsavtaler, og dermed bidrar til at det internasjonale avtaleverket smuldrer opp.

– Hvordan påvirker disse våpnene Norge?

– Er Norge isolert i verden? Nei. Norge er en del av et globalisert system og et vestlig system. Disse våpnene utgjør en trussel for Norge. Det ligger en fare i at Norge kan havne bak russiske linjer og med økt kapasitet blir det vanskelig å forhindre noe slikt, sier Lunde.

– Opererer over hele spekteret

I rapporten viser E-tjenesten til at Russlands president Vladimir Putin presenterte seks nye våpensystemer i sin årlige tale til nasjonen i 2018.

Ett av dem er den interkontinentale raketten RS-28 Sarmat, også omtalt som verdens største atomrakett.

I E-tjenestens rapport kommer det frem at raketten foreløpig ikke er utplassert. Det er imidlertid to andre våpensystemer, kalt Avangard og Kinzhal.

Avangard er en høyteknologisk rakett, som skal være direkte rettet mot USA.

Våpenet beskrives som en såkalt «hypersonisk glider», og skal ifølge Russlands president Vladimir Putin være umulig å stoppe med både nåværende og fremtidige anti-rakettforsvar.

– Vi er vitne til en militærmakt som evner å operere i hele spekteret, sa Lunde.

Kinzhal er et missil som slippes fra luften, og kan utstyres med kjernefysisk stridshode. Missilet har en påstått rekkevidde på 2000 kilometer, og skal være i stand til å utføre unnvikende manøvre i luften.

Russlands nye våpensystemer fra Fokus 2020

Flere av Russlands nye våpentypen har spesielle egenskaper og vil utgjøre nye kategorier kjernevåpen, skriver E-tjenesten i Fokus 2020.

Foto: Fokus 2020 / E-tjenesten

– Har vært for nærgående

Forsvarssjef Frank Bakke-Jensen mener det er viktig å ta trusselen fra Russland på alvor, men svarer slik på om det som kommer frem i E-tjenestens rapport gjør det nødvendig for Norge å gjøre noe med mobiliseringsevnen.

– Vi bygger forsvar hver dag, og er inne i en langtidsplan. Den neste planen er også tydelig på at vi må bygge mer forsvar. I tillegg må vi ha mer internasjonalt samarbeid, som går på våpenkontroll og nedrustning.

Bakke-Jensen er tydelig på at han mener at en del av Russlands øvingsaktivitet rett utenfor Norges kystlinje har vært for nærgående.

– Jeg mener det er unødvendig. Godt naboskap fordrer at begge parter tar hensyn til hverandre. Jeg har uttrykt misnøye med en del av den øvingsaktiviteten fra Russland i det siste.

Pekte på Russland og Kina

Den årlige sikkerhetsvurderingen skal gi et innblikk i geografiske og tematiske områder som Etterretningstjenesten mener har særlig interesse for norske beslutningstagere og for opinionen.

Om Kina sa E-sjefen at landet har som mål å være på høyde med USA som militærmakt innen 2050. Han advarte samtidig mot at en ny «digital silkevei», som blant annet innebærer at Kina vil forsøke å ta kontroll over deler av 5G-nettet.

– Dette styrker Kinas etterretningsambisjon og kapasitet. Betydningen av dette kan vanskelig overdrives, sier Lunde.

E-tjenestens oppgave er å hente inn og analysere informasjon om fremmede stater, organisasjoner og individer som er relevant for norske interesser. Hensikten er å gi norske myndigheter et godt beslutningsgrunnlag i saker som gjelder utenriks- og forsvarspolitikk.

I forbindelse med fjorårets vurdering sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er mer ustabil enn på lenge.

I fjorårets rapport pekte E-tjenesten særlig på påvirkning fra Russland og Kina, og viste til at disse landene forsøker å påvirke norske politiske prosesser.

Etterretningstjenestens rapport «Fokus» er en av fire trussel- og risikovurderinger som utgis årlig.

De øvrige tre gis ut av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

PST trakk frem Iran

PST la frem sin årlige trusselvurdering i forrige uke. I den sidestilte PST for første gang terrortrusselen fra høyreekstreme miljøer ekstreme islamister.

I tillegg til politisk motivert vold, trekker PST også frem statlig etterretningsvirksomhet og digital kartlegging og sabotasje av kritisk infrastruktur som de mest alvorlige truslene mot Norge.

PST forventer at utenlandske etterretningstjenester kommer til å rette sin spionasje mot politiske myndigheter, naturressurser og næringsliv, forsvar og beredskap, samt forskning og utvikling i 2020.

For første gang ble også Iran nevn eksplisitt i den forbindelse.

«Selv om russisk, kinesisk og iransk etterretningsvirksomhet vurderes å ha størst skadepotensial, kan også andre staters fordekte aktiviteter påføre Norge, norske virksomheter og enkeltindivider skade», heter det i trusselvurderingen.

AKTUELT NÅ