– Vi registrerer med bekymring hvordan Norge stiller sitt territorium til disposisjon for risikable utenlandske manøvrer.
Det skriver den russiske ambassaden i en e-post til NRK etter at det ble kjent at amerikanske bombefly kommer til Norge.
Den russiske ambassaden mener det ikke er noe som tilsier at det trengs strategiske bombefly av den typen som kan bære atomvåpen.
– Vi er overbevist om at det ikke er noen problemer i Arktis, eller i Nord-Europa, som trenger involvering av militærpolitiske blokker.
Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Ole Jørgen Maaø, forteller at B-1B Lancers tidligere var kapable til å bære og levere atomvåpen.
Nå er de bærere av langtrekkende kryssmissil.
Ønsker dialog
Bombeflyene det snakkes om er av typen B-1B Lancers og skal utplasseres i Trøndelag i løpet av februar.
Den russiske ambassaden skriver til NRK at de flere ganger har prøvd å opprette dialog med de andre landene i Norden for å løse eventuelle problemer dem imellom. Så langt har de ikke fått noen konkrete svar tilbake:
– Militære forbindelser med Norge er fortsatt «frosset», står det i e-posten.
Ambassaden har tidligere uttalt at de vil følge situasjonen nøye og treffe de tiltakene de mener er nødvendige for å sikre sitt eget land.
En pulje med amerikanske soldater kom til Ørland flystasjon i Trøndelag mandag. Totalt skal 200 være med som mannskap rundt bombeflyene.
Foto: Forsvaret– USAs forlengede militære arm
Russland-forsker ved Nupi, Julie Wilhelmsen, sier svaret til Russland er som forventet.
– Det Nato beskriver som defensive tiltak, tolker Russland – slik de ser på verden nå – som offensive og truende tiltak.
Wilhelmsen sier Russland oppfatter amerikanske bombefly i Norge som truende. Dermed kan de bruke det amerikanske nærværet som påskudd til å øke egen aktivitet. Dette for å skape det de kaller «stabilitet».
Seniorforsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen forklarer at Norge og USAs forsøk på å vise muskler i nord får Russland til å ville ta igjen.
Foto: Christopher Olssøn– Stort sett skaper den gjensidige opptrappingen absolutt ikke stabilitet, men skrur heller opp spenningen. Det er en negativ spiral.
Hun forklarer at Russland så på Norge som en lavspenningssone mellom dem og USA, på tross av sitt kontinuerlige Nato-medlemskap.
Dette synet har nå blitt endret.
– Skal en dømme på russiske uttalelser ser de Norge i økende grad som USAs forlengede militære arm, sier forskeren.
Hun forklarer at hvis Norge ser slik ut for Russland, kan vi fort bli utsatt for en mye mer aggressiv russisk politikk.
– I motsetning til om vi hadde opprettholdt de selvpålagte restriksjonen fra den kalde krigens dager.
– Mye dårligere forhold siden 2014
Wilhelmsen sier at det ikke er så overraskende at det kommer amerikanske bombefly til Norge, da dette er en ønsket politikk fra norsk side.
Slike amerikanske bombefly av typen B-1B Lancer skal utplasseres på Ørland i Trøndelag i februar.
Foto: Emerson Nuñez / 100TH AIR REFUELING WINGDet er unntatt offentligheten hva de amerikanske flyene skal i Norge.
Men det er slike tiltak som har ført til en hissig retorikk fra russisk side de siste årene, ifølge Wilhelmsen. Da svarer Russland med å «ta igjen», forteller forskeren.
Hun viser til NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018, da Russland svarte med å varsle om skyteøvelser i Norskehavet.
– Det har blitt et mye dårligere forhold mellom Norge og Russland siden 2014, spesielt på det sikkerhetspolitiske området. Noe som også smitter over på andre deler av det norsk-russiske samarbeidet, sier Wilhelmsen.
Den russiske ambassaden skriver imidlertid at deres tiltak for å modernisere den militære infrastrukturen i nord er et defensivt grep.
– Russland engasjerer ikke utenlandske aktører for å tilrettelegge sikkerheten i nord, står det i e-posten til NRK.
Advarer mot russisk aktivitet
Statsminister Erna Solberg (H) advarte torsdag mot russisk militæraktivitet.
I likhet med Sveriges statsminister Stefan Löfven og Finlands Sanna Marin, har Solberg deltatt på konferansen Arctic Frontiers denne uka.
Ifølge Solberg er alle de arktiske statene enige om å respektere folkeretten og rammeverket for flernasjonalt samarbeid, skriver NTB.
– Men vi ser at det er utfordringer, først og fremst på grunn av Russlands økende militære aktivitet i nord. Det kan ikke utelukkes at økte geopolitiske spenninger kan påvirke Arktis, sier statsministeren.
