Hopp til innhold

PST advarer mot vold, trusler og økt radikalisering under pandemien

NYDALEN (NRK): Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ser at koronaen fører til en rekke negative konsekvenser, på flere områder, og advarer mot voldelige handlinger.

Demonstranter på Museumplein i Amsterdam ble sprayet med vannkanoner søndag.

AMSTERDAM: Det har vært opptøyer mot koronatiltak flere steder i Europa. Dette bildet er fra Amsterdam 24. januar i år.

Foto: ROBIN VAN LONKHUIJSEN / AFP

– Vi advarer mot dette i Norge fordi vi har sett det i andre land, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold til NRK.

PST mener de største truslene mot Norge kommer fra ekstreme islamister og høyreekstreme. Det kommer frem i «Nasjonal trusselvurdering 2021» som legges frem i dag:

Det vurderes som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året.

PST

«Mulig» betyr at det er «like sannsynlig som usannsynlig», ifølge PSTs vurdering. Trusselnivået ligger på nivå 3 av 5, som er det PST kaller moderat terrortrussel.

Skjerpet trussel fra ekstreme islamister

Før helgen ble det kjent at PST hadde aksjonert mot en 16-åring som de mistenker har planlagt terrorhandlinger i Norge.

PST vurderer at trusselen fra ekstreme islamister er skjerpet. Grunnen til det er økt spenning mellom «ytringsfriheten og det mange muslimer opplever som krenkelser av islam», som det heter i trusselvurderingen.

PST frykter at det kan føre til at enkelte inspireres til å planlegge terror. I fjor var det flere hendelser det motdemonstranter gikk til fysiske angrep under Sian-demonstrasjoner.

Økt polarisering vil kunne føre til voldelige sammenstøt også i år, mener PST.

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold

PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sier koronapandemien påvirker PSTs trusselvurdering på flere områder.

Foto: Ørn E. Borgen

I 2020 økte antall islamistiske terrorangrep i Vesten for første gang siden 2017.

– Det er urovekkende, sier etterretningssjef Nils Andreas Stensønes.

Etterretningstjenestens trusselvurdering legges også frem i dag. I deres rapport kommer det frem at terrorgruppa IS vil «gjennoppbygge evnen til å utføre større angrep i Europa».

Koronapandemien påvirker

I trusselvurderingen til PST kommer det frem at koronapandemien skaper større usikkerhet i samfunnet, blant annet knyttet til økonomi og arbeidsledighet.

Strenge tiltak skaper også økt frustrasjon.

– I andre land har pandemien ført til store protester mot myndighetene og de tiltakene myndighetene har iverksatt. Mange føler at inngrepene er store, og det har ført til problemer i en del land, sier Sjøvold.

Etterretning og farer på hjemmekontor:

Russland og Kina utgjør den største etterretningstrusselen. I fjor ble Stortinget utsatt for et stort dataangrep og PSTs etterforsking konkluderer med at russerne stod bak.

Koronapandemien gjør oss mer sårbare mot etterretning, mener PST, spesielt siden mange jobber fra hjemmekontor.

– Store deler av nettet er ikke sikret. Det er ganske åpent og dermed er det enkelt å komme inn og finne ut hva som kommuniseres og hva som lagres. Det er generelt et stort problem i den situasjonen vi står i, sier Sjøvold.

Det samme slår Etterretningstjenesten fast i sin trusselvurdering:

«Under covid-19-pandemien har nettverksoperasjoner blitt en viktigere metode for innhenting av informasjon».

Trusselen fra høyreekstreme:

PST vurderer at det fortsatt er mulig at høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2021.

I trusselvurderingen slår PST fast at pandemien fører til større risiko for radikalisering blant høyreekstreme: «Sosial isolasjon kan bidra til at flere bruker tid på internett. Enkelte kan trekkes mot mer ekstreme fora».

PST er bekymret for at kampsakene som frontes har større appell enn tidligere.

Disse er i fiendebildet til høyreekstreme:

  • Muslimer
  • Ikke-vestlige innvandrere
  • Jøder
  • Tradisjonelle medier
  • Myndigheter og politikere, oftest fra den politiske venstre siden
  • Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter
Livvakt Audun passer på Erna i folkemengden

Sentrale politikere blir beskyttet av livvakter. De omfattende smitteverntiltakene fører til et stort omfang av hatefulle ytringer, ifølge PST.

Foto: Simon Solheim

Trusler mot dem som bestemmer:

Koronapandemien fører til økt frustrasjon mot myndighetspersoner, som blant annet betyr medlemmer av regjeringen og stortingsrepresentanter.

PST forventer en «viss økning» i antall trusselhendelser mot myndighetspersoner i 2021:

Dette skyldes i hovedsak uenighet med myndighetenes håndtering av Covid-19, en forventet økning i antall radikaliserte høyreekstremister og en økt eksponering av saker og politikere i forbindelse med valgkampen inn mot stortingsvalget 2021.

PST

De omfattende smitteverntiltakene fører til et stort omfang av hatefulle ytringer, ifølge PST.

– Det å stå bak disse vedtakene, og å ta upopulære avgjørelser, kan generere ekstra oppmerksomhet. Kombinert med økt radikalisering, er dette noe vi skal være oppmerksomme på, sier Sjøvold.

Mange opplever statens lover og regler som en krenkelse mot den enkelte borgers frihet og suverenitet:

Covid-19-tiltak vurderes også å ha en forsterkende effekt på disse strømningene. Konspirasjonsteorier knyttet til aktuelle nyhetssaker kan føre til trusler mot myndighetspersoner.

PST

PST mener også at det er forventet at lokalpolitikere og offentlige ansatte vil bli utsatt for trusler i forbindelse med saker knyttet til koronaen.

– Det er meget uheldig at politikere blir utsatt for trusler, ondsinnet sjikane og personlig uthenging, sa Sjøvold på dagens pressekonferanse.

Her PSTs trusselvurdering kort oppsummert:

NRK forklarer

Dette er de største truslene mot Norge

Dette er de største truslene mot Norge

Digitale trusler

Det mest kritiske området, slik PST-sjef Hans Sverre Sjøvold ser det, er alt som skjer i det digitale rom. Han nevner datainnbrudd, trusler og kommunikasjon i forbindelse med terror.

 

– Det er den største utfordringen i sum vi har framover, sier PST-sjefen.

Dette er de største truslene mot Norge

Politisk motivert vold – ekstremisme

Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre de største terror truslene mot Norge.

 

Det vurderes som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året.

Dette er de største truslene mot Norge

Statlig etterretningsvirksomhet

Flere lands etterretningstjenester vil det kommende året bruke store ressurser på etterretningsaktivitet i Norge. Formålet er å innhente informasjon og påvirke beslutninger.

 

Russiske og kinesiske tjenester vil utgjøre den største trusselen.
 

Dette er de største truslene mot Norge

Trusler mot myndighetspersoner

Trusler mot myndighetspersoner forventes å øke noe i 2021.

 

Dette forårsakes av enkeltes misnøye med koronatiltak, flere radikaliserte høyreekstreme, samt økt eksponering av saker og politikere i forbindelse med stortingsvalget.

AKTUELT NÅ