Han er bare 21-år, men har allerede revolusjonert skisporten. Og til tider virker Johannes Høsflot Klæbo uslåelig. Som da han lekent gikk inn til OL-gull på sprinten i Pyeongchang.
En del av suksessoppskriften er Klæbos særegne teknikk i motbakkene. «Klæbo-rykket» eller «Klæbo-klyvet». Metoden som var med å bidra til å ta han fra en middelmådig norsk skiløper til verdenseliten på noen år.
Så spesielt er «Klæbo-klyvet» at det nå blir pensum både på norske og finske skiskoler. I tillegg har forskere ved Idrettshøgskolen på UiT Norges arktiske universitet rettet lupen mot 21-åringen.
– Det Klæbo tjener aller mest på er den nesten overdrevne tyngdeoverføringen hans. Den gir et raskt og godt trykk på skiene, slik at han får spikerfeste i motbakkene. Dermed kan han smøre et tynnere lag med smurning på skiene, eller han kan ha en kortere festesone, som igjen kan gi bedre gli i andre partier av løypa, sier Boye Welde, førsteamanuensis på UiT.
EFFEKTIVT: Her får du en rask innføring i «Klæbo-klyvet».
Forsket i flere år
Under NM på ski i Tromsø i 2016 starter Welde og hans kollegaer et større forskningsprosjekt på skiteknikken, ved å studere de beste norske skiløperne. Som en del av prosjektet har de formidlet sine funn til landslagsledelsen.
Professor Hans-Christer Holmberg tok også turen til Pyeongchang for å forske spesifikk på teknikken til Johannes Høsflot Klæbo.
– Vi gjør det først og fremst fordi han har utmerket seg med måten han går motbakker på i klassisk. Når noen gjør noe så spesielt, og samtidig oppnår resultater, er det svært interessant, sier Boye Welde.
Holmberg har foreløpig bare observert «Klæbo-klyvet», men har allerede noen tanker om hvorfor denne teknikken er så effektiv:
– Ikke for alle og enhver
– Men dette er absolutt ikke en teknikk for alle og enhver. Det er en veldig krevende teknikk. Vanlige folk har ikke nødvendigvis de fysiske forutsetningene for å mestre «Klæbo-klyvet», sier Welde.
– Tror du vi i fremtiden vil se at alle langrennsutøverne bruker denne teknikken?
– Egentlig ikke. Det er alltid sånn at de beste idrettsutøverne ofte er nysgjerrige personer, som ikke bare gjør det andre har gjort før dem. Det ligger nok i utviklingen at det kommer både tilpasninger og nyutviklinger av skiteknikk.
UTE I FELT: Langrennsforskere ved UiT–Norges arktiske universitet studerte skiteknikken til Norgeseliten under NM på ski på Kvaløya i 2016. Her representert ved professor, Hans-Christer Holmberg (til høyre), førstelektor Gunnar Mathisen (til venstre) og en student. I år tar de prosjektet videre til OL i Pyeongchang og NM i Alta i april.
Foto: UiT
