Hopp til innhold

Forsinkelser koster sjømatnæringen millioner – vil ha bedre veier i Nord-Norge

En ny rapport viser at forsinkelser på veier har ført til milliontap for sjømat-eksportører i Nord-Norge. Nå vil bedriftene som rammes ha bedre veier.

Brøyting på Sennaland

E6 over Sennalandet er en viktig vei for mye av godstrafikken i Finnmark. Veien er imidlertid utsatt for mye vær og vind og er blant strekningene med lavest regularitet i Nord-Norge.

Foto: Allan Klo / NRK

– Endelig har vi tall på hva samfunnet kan spare på at vi ikke får forsinkelser på fersk sjømat, sier Stein Windfeldt fornøyd.

Det er neppe noen stor hemmelighet at forsinkelser på veiene påvirker sjømatnæringen økonomisk, men Windfeldt og interesseorganisasjonen Samferdselsforum Nord ønsket å finne ut av hvor store tapene faktisk er.

Svaret, ifølge en rapport fra analysebyrået Menon Economics, er tap på opp mot 20 millioner kroner i løpet av 2019. Med rekordmange stengte veier i vinter, er det lite som tyder på at tallet blir noe lavere i kalenderåret 2020.

Menon estimerer at den totale forsinkelsen på riks-, europa- og fylkesveger i Nord-Norge utgjorde 12.800 timer for frakt av fersk sjømat i 2019.

– Vi ønsker å vise frem verdiskapningen som skjer på veiene i Nord-Norge, sier Windfeldt. Det var Samferdselsforum Nord som ga oppdraget til analysebyrået.

Stein Windfeldt.

Stein Windfeldt presenterte funnene fra rapporten til Menon Economics da Samferdselsdepartementet var på besøk i Kirkenes mandag. Windfeldt er styremedlem i Samferdselsforum Nord, som jobber med å samle næringslivet og politikere om felles samferdselsprioriteringer for Nord-Norge.

Foto: Erik Andreassen / NRK

– Vil gagne hele Distrikts-Norge

Windfeldt legger ikke skjul på at han håper rapporten skal bidra til å få politisk gjennomslag for flere veiprosjekter i Nord-Norge.

Derfor er funnene i rapporten nå presentert foran en delegasjon fra Samferdselsdepartementet.

– Det er viktig at disse verdiene regnes med når nasjonale transportplaner lages. Vi håper denne måten å tenke på skal gagne hele Distrikts-Norge, og bli en del av arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) i årene som kommer, sier han.

Et veiprosjekt som trekkes frem som viktig for å hindre milliontap for sjømateksportørene, er «Åpne vinterveier E10/E6».

Dette er et prosjekt som vegvesenet har spilt inn til Nasjonal Transportplan 2022–2033 og handler om utbedringer på E10 Bjørnfjell i Nordland og E6 Sennalandet i Finnmark.

Ifølge analysebyrået vil disse prosjektene gå fra å være svært ulønnsomme til lønnsomme på grunn av mindre forsinket sjømat.

Begge fjellovergangene er viktige for godstrafikken i Nord-Norge, men gjentatte perioder med snøfokk gjør at det ofte er kolonnekjøring og forsinkelser på strekningene om vinteren.

Fisk

Sjømatnæringen i Nord-Norge taper mye penger på stengte veier og forsinkede leveranser av fisk og sjømat.

Foto: Petter Strøm / NRK

Mellom 12 og 20 millioner kroner

Rapporten er satt sammen av tre ulike analyser, der en av disse analysene tar for seg hvor mye bedriftene taper på at fisken kommer forsinket frem. Her har analysebyrået snakket med flere sjømateksportører i regionen.

Forsinkelsene er ganget opp med kostnadene, og resultatet ligger på et sted mellom 12 og 20 millioner kroner i tap i 2019.

– Det er et stort sprik mellom 12 og 20 millioner kroner. Hvor sikre er dere på tallene i rapporten?

– Usikkerheten er knyttet til i hvilken grad eksportørene klarer å få tatt igjen noe av forsinkelsen. Så langt det er mulig vil jo eksportøren prøve å få tak i en ekstra sjåfør, bytte trekkvogn eller andre ting som bidrar til at så mye som mulig av forsinkelsen tas igjen, svarer Windfeldt.

E6 over Sennalandet i Finnmark

Ifølge rapporten sto E6 Sennalandet i Finnmark for 1154 av de totalt 12.800 timene med forsinkelser i 2019.

Foto: Stian Strøm / NRK

Rapporten anslår at utbedringer av E10 Bjørnfjell og E6 Sennalandet vil føre til halverte forsinkelseskostnader. Det kan gi en gevinst på mellom 108 og 160 millioner kroner i løpet av de neste 40 årene.

– Når vi legger denne gevinsten inn i investeringsbudsjettet forbedres den samfunnsøkonomiske nytten så mye at disse veiprosjektene blir lønnsomme, sier Windfeldt.

LES OGSÅ: Taper millionbeløp hver gang bommen går ned og veiene stenges

– Skal gå nøye gjennom rapporten

Statssekretær Ingelin Noresjø sier de skal gå nøye gjennom rapporten, men kommenterte ikke de nevnte veiprosjektene.

– Vi kan ikke se bort ifra den verdiskapningen som skjer langs kysten i Norge. Vi er nødt til å ta den med i et i en helhetsvurdering når vi skal bygge infrastruktur i Norge, sier Noresjø (KrF), som også roste initiativet til rapporten.

Statssekretær Ingelin Noresjø (KrF).

Statssekretær Ingelin Noresjø (KrF) takket for innspillene Samferdselsdepartementet fikk under besøket i Kirkenes. I bakgrunnen er en del av presentasjonen til Windfeldt og Samferdselsforum Nord.

Foto: Erik Andreassen / NRK

Den ferske rapporten blir også tatt godt imot av Jan-Børre Johansen, som er regionleder i sjømatbedriften Lerøy Aurora.

– Det er mye tungtransport ute i distriktene, og veistandarden er litt «bob-bob» mange steder. Sikkerheten på veiene er kjempeviktig, akkurat som dette med tidsfaktor og sjømat også er veldig viktig, sier han.

Jan-Børre Johansen, Lerøy Aurora.

Regionleder i Lerøy Aurora, Jan-Børre Johansen stiller seg bak rapporten til Menon Economics.

Foto: Erik Andreassen / NRK

Johansen mener det er «uhyre viktig» at dette blir tatt opp politisk.

– Jeg tror i hvert fall behovet er tydeliggjort tilstrekkelig nå. Og da tror jeg også den politiske viljen kommer.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark