Etterlyser ny lov: – Flere partnerdrap forsterker alvoret

– Det haster med å få på plass en ny krisesenterlov. Vi ser blant annet at det er flere kommuner som er litt på shopping når det gjelder krisesenter og tilbud for voldsutsatte. De ønsker å kjøpe det billigste tilbudet, og ser kanskje ikke så mye på innholdet i tilbudet.

Det sier daglig leder for Krisesenteret i Midt-Troms, Britt-Heidi Andreassen.

En ny lov som skal beskytte voldsutsatte i nære relasjoner skulle egentlig vært på plass i fjor høst.

Krisesenterloven fra 2010 påla alle kommuner å ha et krisetilbud for kvinner, menn og barn som opplever vold i nære relasjoner.

Andreassen sier den nåværende loven ikke er tydelig på hvordan de skal løse oppgaven.

I fjor valgte en av kommunene i området å tre ut av samarbeidet med det ideelle krisesenteret. De valgte å løse den lovpålagte kommunale oppgaven på en annen måte.

Krisesenteret opplever nærmest årlig usikkerhet rundt økonomiske rammer.

• Allerede i februar i år varslet norske krisesentre om en økt pågang, og slo alarm. – Norge har et høyt voldsomfang
• Regjeringa tar grep etter flere partnerdrap i 2024. De etablerer en partnerdrapkommisjon.

Ønsker tydelig bemanningskrav

På samme tid opplever Krisesenteret i Midt-Troms at flere ber om hjelp. De har gått fra å ha mellom 100 og 150 dagsamtaler i året, til nærmere 500 i 2023.

De samlede, nasjonale tallene fra krisesentrene legges først fram i juni. Daglig leder i den nasjonale Krisesentersekretariatet, Ane Fossum, bekrefter at tendensen er lik i hele landet.

– Det er mange krisesenter som sier de spesielt merker en økning i antall dagbrukere og dagsamtaler. Det er generelt mange henvendelser og beboere. Vi mener det er bra at flere benytter seg av tilbudet, men krisesentrene må ha kapasitet og ressurser til å ta imot personene, sier hun.

Bemanninga i Midt-Troms er uendra.

– Vi ønsker å få på plass en bemanningsnorm. Vi ønsker også at loven blir tydeligere på hva avstanden til nærmeste krisesenter skal være, sier Andreassen.

Hun mener et fornyet lovverk vil gi både dem og kommunene tydeligere krav for hvilke tilbud voldsutsatte har krav på.

I 2019 ble krisesenteret i Karasjok i Finnmark lagt ned. Det betyr at barn, kvinner og menn i Sapmi må reise over 200 km for krisehjelp.

Også i Brønnøy i Nordland er det fare for en ny nedleggelse.

Ane Fossum, daglig leder i det nasjonale Krisesentersekretariatet, sier dette er eksempler som viser at tilbudet voldsutsatte i nære relasjoner får, avhenger av bosted.

– Likeverdige tilbud er allerede lovpålagt. Men slik er det i praksis er det ikke i dag. Økonomi gjør at tilbudene blir ulike fra sted til sted, og det er ei utfordring.

Hun er enig at det haster å få på plass en ny krisesenterlov.

– Krisesentrene må ha kapasitet og ressurser til å ta imot personer som er utsatt for vold. I dag er mange veldig presset. Derfor er vi veldig utålmodig på den nye loven.

• Les også: Vold i nære relasjoner koster 90 milliarder i året: Tror «ukjent» tilbud kan redde liv.

Mener partnerdrap forsterker alvoret

De får også politisk støtte i at lovendringa haster.

– Vi er på overtid. Det er alvorlig at det er forsinket. Dette er et tilbud for de mest utsatte kvinnene, barna og til dels også menn, som det er avgjørende å er på plass.

– Det handler ofte om liv.

Det sier Rødts talsperson for familie- og kulturpolitikk, Hege Bae Nyholt. Hun sier at flere partner- og familiedrap i 2024 er et trist bevis på det.

– Vi har siden jul sett en økning i partnerdrap. Vi vet at flere av dem er drept allerede var utsatt for vold og trusler. Vi trenger trygge steder for mennesker som er i fare, som lever i kriser. Det er nødvendig at alle er sikret et krisesentertilbud som er tilstrekkelig nært der hvor de bor, sier Nyholt.

Stortingspolitiker for Høyre, Erlend Svardal Bøe, sier at han mener regjeringa bruker for lang tid.

Han mener kommunenes ansvar for krisesentertilbudet bør styrkes.

– Den siste tida har det vært flere alvorlige saker om vold i nære relasjoner. Flere partnerdrap forsterker alvoret, og at vi trenger en ny krisesenterlov. Jeg mener at regjeringa må få fart på seg, og få på plass en lov som veldig mange etterlyser, sier Høyre-politikeren.

SVs stortingsrepresentant, Kathy Lie, sier de er like utålmodige.

– I ytterste konsekvens handler krisesentertilbudet om liv og død. Sjelden har det vært så tydelig som i år at det haster med et godt krisesentertilbud. Der spiller en oppdatert lov en enormt viktig rolle, sier Lie.

• Les også: Nye tall om familievold bekymrer

Toppe: – Omfattende arbeid

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) bekrefter at en ny krisesenterlov skulle vært på plass i fjor høst.

Hun sier det er flere årsaker til at det ikke har skjedd.

– Det er et omfattende arbeid, og det er mange vanskelige avveininger. Ei revidering av krisesenterloven er svært nødvendig. Det er viktig at kommunene har et godt og tilgjengelig tilbud til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold.

Departementet har som mål å få den nye krisesenterloven ut på høring før sommerferien. Høringssvarene vil da bli behandlet i løpet av høsten. Toppe sier det er for tidlig å si noe kontret om når en ny lov vil tre i kraft.

– Men jeg vil understreke at dette har høy prioritet i departementet, sier hun.

Ministeren sier det fortsatt vil være opp til kommunen å velge hvordan de organiserer krisetilbudet for familievoldsutsatte.

– Men de må til enhver tid vurdere om tilbudet deres er i tråd med loven.

• I april ble en mann siktet for grov kroppsskade etter voldshendelse i Midt-Troms.

Frykter for kapasiteten

I Midt-Troms har det ideelle krisesenteret lenge jobbet for en interkommunal organisering.

De håper det og en ny krisesenterlov skal sikre trygge rammer for både utsatte og ansatte.

– Vi må hvert år forhandle om budsjetter for å beholde bemanninga vår. Det gjør at det er ei utfordring å følge opp alle når henvendelsene øker. Men ingen skal avvises, sier Andreassen.