Hopp til innhold

Barn i Sápmi må reise over 200 km for krisehjelp

Vold mot kvinner er et stort problem i samiske samfunn, viser forskning. Likevel finnes det ikke et krisesenter i Sápmi. Nå krever Rødt handling.

Krisesenter Kristiansund-3

Etter at krisesenteret i Karasjok ble lagt ned i 2019, må innbyggerne i Karasjok og Kautokeino til Vest-Finnmark krisesenter i Hammerfest ved behov for akutt krisehjelp.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

– De aller fleste som tar kontakt med krisesenteret, har barn med seg. Å tenke på at de livredde små barna har en flere timer lang biltur foran seg før de er i trygge omgivelser, gjør inntrykk. Det er lenge å være redd, sier Sylvi Høgden.

Hun arbeidet i 13 år ved krisesenteret i Karasjok før det ble lagt ned i 2019. Hun sier at de som tok kontakt med krisesenteret som oftest hadde vært utsatt for vold eller overgrep, eller trusler om slikt.

Reiseveien skremmer pasient

Mange hadde ikke sovet på flere dager, og var både slitne og redde. Og barna var i en spesielt sårbar situasjon, sier hun.

– Det å i all hast måtte rømme til et krisesenter av frykt for liv og helse, er en ganske dramatisk handling. Og det føles nok ganske ulikt for barn og voksne.

– De gangene jeg måtte berolige en fire- eller femåring med at det ikke var farlig at politiet var her, og at de ikke trengte være redde mer, gjorde det vondt i hjertet, sier Høgden.

Tidligere ansatt ved krisesenteret i Karasjok, Sylvi Høgden.

Tidligere ansatt ved krisesenteret i Karasjok, Sylvi Høgden, er kritisk til å sende foreldre og små barn flere timer i bil til krisesenteret.

Foto: Privat

NRK har snakket med en kvinne som måtte søke tilflukt ved krisesenteret i Karasjok for en tid tilbake. Hun sier at hun aldri ville ha tatt kontakt dersom hun måtte ha tilbakelagt 22 mil til en annen by for å komme i trygghet.

– Mange er sikkert livredde for å bli forfulgt. Det var i alle fall jeg. Og kanskje har noen små barn med seg. Det må være forferdelig å måtte vente flere timer før du kan føle deg trygg.

Om jeg hadde måttet ta kontakt i dag, ville jeg heller funnet et hus litt nærmere å rømme til, sier kvinnen, som ønsker å være anonym.

kárášjohka.

I år 2019 ble krisesenteret her i Karasjok lagt ned. Fra da har det ikke vært noe eget tilbud for innbyggerne i Indre Finnmark.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

– Dårlig løsning

Forskning utført av Senter for samisk helseforskning ved UiT viser at samiske kvinner oftere er mer utsatt for partnervold enn ikke-samiske kvinner – 17,2 prosent mot 11,8 prosent.

Norske myndigheter og Sametinget kom i fjor med en handlingsplan for å forebygge vold i samisk samfunn.

Likevel: Noe krisesentertilbud finnes ikke i dag i Sápmi. Ikke etter at krisesenteret i Karasjok ble lagt ned.

Krisesenteret her ble brukt av menn, kvinner og barn fra både Karasjok og Kautokeino. Faktisk kom det også personer fra Utsjok i Finland til senteret. Der ble de møtt av ansatte med god og bred kompetanse i samisk språk og kultur.

Nå må innbyggere i Karasjok og Kautokeino som trenger akutt krisehjelp fraktes henholdsvis 220 og 270 kilometer til Hammerfest.

Det er alvorlig at krisesentertilbudet i Karasjok er lagt ned. Og at kommunen ikke har klart å finne en bedre løsning enn å sende egne innbyggere til Hammerfest. Dette er kvinner, menn og barn som er i en svært vanskelig situasjon, skriver barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i en e-post til NRK.

Kjersti Toppe

– Krisesentertilbudet er et kommunalt ansvar, understreker barne- og familieminister, Kjersti Toppe (Sp).

Foto: Leif Rune Løland / NRK

Ikke imponert

Ifølge Toppe har Karasjok kommune fått 1,3 millioner kroner i tilskuddsmidler. Dette for å kunne planlegge en etablering av et regionalt samisk krisesenter.

Hun er ikke imponert over hva de har fått til.

Karasjok kommune har også fått rettledning og tett oppfølging. Men det høres ut som om kommunen ikke har klart å nyttiggjøre seg den hjelpen de har fått. Krisesentertilbudet er et kommunalt ansvar, sier Toppe.

Kommunedirektør i Karasjok, Kurt Maurstad, synes kritikken er litt urettferdig.

– Av de 1,3 millioner kronene vi har fått, har vi brukt 500.000 til et forprosjekt for etablering av et nytt krisesenter. De resterende 800.000 skulle gå til hovedprosjektet. Men omtrent samtidig som vi fikk avtale med en som ønsket å ta hovedprosjektet, fikk vi beskjed om å betale beløpet tilbake til Bufdir, sier Maurstad. Og legger til:

– Ja, det er et kommunalt ansvar å drive et krisesenter. Men vi klarer ikke dette alene. Dersom ikke Staten kommer på banen, vil senteret neppe realiseres.

Kurt Maurstad

– Dersom ikke Staten tar en del av driftskostnadene, vil krisesenteret i Karasjok neppe åpnes igjen, sier kommunedirektør i Karasjok, Kurt Maurstad.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Nå krever Rødt handling.

Nå har Maurstad og Karasjok kommune fått hjelp fra uventet hold. I forbindelse med stortingsmelding 37 «Samisk språk, kultur og samfunnsliv» i forrige uke, fremmet stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (Rødt) et forslag om å reetablere et krisesenter i Sápmi.

Tiden er overmoden for å gjenreise et krisesentertilbud i de samiske områdene, mener han.

Tobias Drevland Lund

– Det offentlige bryter sin forpliktelse til å beskytte den samiske befolkningen fra vold og overgrep. Det mener stortingsrepresentant for Rødt, Tobias Drevland Lund.

Foto: Kurt Inge Dale / NRK

Det offentlige bryter sin forpliktelse til å beskytte den samiske befolkningen fra vold og overgrep. Nå må vi på Stortinget våkne og ta ansvaret vårt!

Og dersom kommunene ikke har råd til å etablere og drifte et slikt senter selv, må Staten legge til rette for det, sier stortingsrepresentant for Rødt, Tobias Drevland Lund.

Saken kommer opp til debatt i Stortinget i løpet av mars.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier at regjeringen nå går i gang med å utrede lovendringer og vurdere tiltak for å styrke kvaliteten i krisesentertilbudet. En viktig del av dette arbeidet er tilbudet til den samiske befolkningen.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark