Krisesentrene har økt pågang: – Norge har et høyt voldsomfang

Innerst i et boligområde ligger huset som er preget av at det også oppholder seg barn her.

For å komme inn, må man sluses gjennom flere låste dører. Mottaksrommet fungerer også som kontor. På kveldstid er det musikk og ungdomsprat som preger rommet.

Nå er det ganske fullt på Krisesenteret i Kongsberg, av både voksne og barn som trenger å komme vekk fra familievold.

– Norge har et høyt voldsomfang. Det har vi hatt over tid. Og det ser ikke ut til å gå ned, heller i motsatt retning, at det går oppover, sier daglig leder ved Krisesentersekretariatet, Ane Fossum.

Nasjonal trend

Selv om de samlede tallene fra krisesentrene først kommer i juni, bekrefter flere av de krisesentrene som NRK har snakket med, at de har hatt økt pågang det siste året.

Også antall daghenvendelser har økt. Det er mennesker som ringer, bruker nettet eller er innom krisesenteret fordi de trenger noen å snakke med.

Ane Fossum er i kontakt med mange av sentrene og får jevnlige oppdateringer. Hun bekrefter trenden.

– Mitt inntrykk er at dette er trenden nasjonalt. Vi ser at det har vært en økning i antall henvendelser. Det har vært en liten økning av beboere, og enkelte steder har det vært en kraftig økning i antall dagbrukere og ikke minst samtaler på krisesentrene, sier Fossum.

Hun tror noe av årsaken er at flere kjenner til tilbudene.

Stadig nye «brukere»

Januar har vært preget av mange drap i Norge. De fleste skjer i nære relasjoner. Også på krisesentrene har starten på året vært spesiell.

– Det har vært fullt hus hele måneden, og det er nye brukere, forteller daglig leder Anita Skullestad i Kongsberg.

– Det er jo mye fokus på det med partnerdrap og partnervold nå, med mange stygge saker i media. Kanskje det er såpass mye fremme at folk tenker at «det her kan kanskje gjelde meg», og tar derfor kontakt.

Mange av dem som lever med vold i hjemmet, vet ikke alltid hvordan et liv uten vold er. Vold i nære relasjoner er ikke bare den fysiske volden. Det handler også om psykisk vold i form av trusler, krenkelser, kontroll og maktutøvelse.

Anita Skullestad forteller at 2022 var et ganske normalt år.

– Men på ett år økte antall overnattingsdøgn fra 1412 til 1744.

Blir redde av alle drapene

Den samme trenden ser daglig leder ved krisesenteret i Ringerike som omfatter 14 nærliggende kommuner.

I 2022 hadde de rundt 3000 døgnbesøk, mens det i fjor var 5000.

Daglig leder Åshild Gjerstad Lad mener den økte pågangen ikke er spesiell for Ringerike.

– Det gjelder hele landet. Om det er en ettervirkning av korona eller økonomi, er jeg usikker på. Men vi er blitt flinkere til å snakke om vold og folk er blitt mer opplyste, sier Lad.

Også ved Drammen krisesenter har det vært en kraftig økning. 129 personer bodde der i fjor. Det er nesten 40 flere enn året før.

Mangel på boliger

Markedet for utleieboliger er vanskelig mange steder, og enkelte krisesentre opplever at en del må bli boende lenger enn nødvendig fordi de ikke får tak i en bolig. Det tror lederne ved flere av krisesentrene NRK har snakket med.

Under pandemien, ble det fort stille hos landets krisesentre, til tross for at krisesentrene fortsatte å holde døgnåpent.

Men volden tar ikke pause, og antallet henvendelser på telefon og på nett økte.

Nå ser virkeligheten helt annerledes ut.

Men selv om det er fullt belegg på et krisesenter, er det alltid plass for mennesker som trenger å komme vekk fra familievold.

– Et krisesenter stenger aldri døren for voldsutsatte mennesker. Det er alltid plass, sier daglig leder på Drammen krisesenter, Ingunn Eidset Åker.