Hopp til innhold

Enormt lønnsgap mellom private og offentlige sykepleiere: – Skjønner at det frister

Det vil koste 300 millioner å tette lønnsgapet mellom stat og privat for sykepleierne i Helse Nord, viser tall fra SSB.

Henriette Karlsen Brenna og Ingeborg Maude (22) studerer sykepleie på UiT.

Henriette Karlsen Brenna og Ingeborg Maude (22) studerer sykepleie på UiT.

Foto: Ingvild Vik / NRK

– Istedenfor å bruke så mye penger på vikarer bør sykehusene heller satse på et lønnshopp for de som jobber fast hos dem, sier sykepleierstudent Henriette Karlsen Brenna (22).

NRK møter Brenna og medstudent Ingeborg Maude (22) på UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø.

Bare en bacheloroppgave og noen uker i praksis står mellom dem og sykepleierlisensen.

Henriette Karlsen Brenna, sykepleierstudent ved UiT

Henriette Karlsen Brenna, sykepleierstudent ved UiT.

Foto: Ingvild Vik / NRK

Begge drømmer om et yrkesliv på offentlig sykehus.

Men akkurat nå fremstår yrkesvalget som mer usikkert for de to nordlendingene enn det gjorde for tre år siden.

Mangler sykepleiere

I flere måneder har sykehusdebatten i Nord-Norge rast.

Blodrøde tall i regnskapene, mangel på kompetente fagfolk og en aldrende og sykere befolkning.

Helse Nord må gjøre endringer. Det er bestillingen fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol på plass i Lofoten, Gravdal

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol på plass i Lofoten, Gravdal.

Foto: Vilde Bratland Erikstad / NRK

De fem sykehusforetakene under Helse Nord mangler til sammen 430 fast ansatte sykepleiere, ifølge tall det regionale helseforetaket selv har presentert.

Les også Her sluttet 93 sykepleiere på ett år: – Mange fikk lyst å gråte da de kom hjem fra jobb

Kan koste 300 mill.

Tall fra SSB for 2022 viser at den avtalefestede lønnen for sykepleiere i gjennomsnitt var 78.840 kroner lavere i staten enn i det private.

Hvis Helse Nord skulle økt lønnen med tilsvarende beløp for alle 3850 sykepleierne de skulle ha ansatt, vil det koste 304 millioner kroner.

Sykepleierutdanningen på UiT.
Foto: Ingvild Vik / NRK

Ifølge SSB er sykepleiere i det private i snitt fire år eldre enn i staten. Høyere alder henger ofte sammen med høyere lønn, og bidrar slik til forskjellen.

Lønnsforskjellen er også mindre hvis man ser på medianlønn istedenfor gjennomsnittslønn.

Hvis man ser på faktisk utbetalt lønn, som inkluderer turnustillegg og overtid, er forskjellen på privat og stat 65.760 kroner.

Lønnsgapet i avtalefestet lønn for spesialsykepleierne, som utgjør en stor andel av sykepleierne i sykehusene, er mindre: 55.200 kroner i 2022.

Dermed vil den reelle kostnaden av å tette lønnsgapet trolig være lavere.

Samtidig brukte Helse Nord 229 millioner på innleie av sykepleiere fra januar til november i fjor. I tillegg kommer kostnader for overtid.

Les også Helse Nord trekker sykehusplan etter splittelse i styret

– Vil skape kontinuitet

– Lønn fungerer effektivt til økt rekruttering. Sånn er det i alle sektorer, sier leder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Lill Sverresdatter Larsen.

Hun understreker at det ikke er lønn alene som får sykepleiere til å bli i det offentlige. Også muligheter for utvikling, ledelse og godt fagmiljø er viktig.

– Men med høyere lønn klarer du å få til en base med nok sykepleiere, og dermed mer kontinuitet.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i NSF.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i NSF.

Foto: Ingvild Vik / NRK

Helse Nords HR-direktør Anita Mentzoni-Einarsen mener det er for ensidig å vurdere lønn alene som rekrutteringstiltak.

Det kan være ulike tiltak som gir best effekt, skriver hun i en e-post.

Mentzoni-Einarsen mener ulikhetene mellom offentlig sykehus og private aktører er så stor at ansettelsesvilkårene vanskelig kan sammenlignes.

Derfor kan de heller ikke konkurrere på like vilkår, mener hun.

Anita Mentzoni-Einarsen ser rett i kameraet

Anita Mentzoni-Einarsen HR-direktør Helse Nord.

Foto: Bente H. Johansen

Vi har en del turnover på sykepleiersiden, og det er nok en del av disse som går over til private aktører, uten at vi har konkrete tall.

Før jul ble det klart at Helse Nord får 240 millioner kroner ekstra over statsbudsjett til rekruttering og samhandling i 2024.

Det er ennå ikke besluttet hvordan pengene skal fordeles og brukes.

Les også Helse Nord med nye vikar-tall: – Viser sårbarhet i driften

Ingen rekrutteringsproblemer

Nord-Norges største private sykehus, Aleris Tromsø, har ikke de samme bemanningsutfordringene som helseforetaket.

Administrerende direktør Anita Tunold påpeker at rekrutteringsutfordringene må settes i perspektiv. Mens Aleris i Tromsø har cirka 65 ansatte, har Universitetssykehuset Nord-Norge til sammenligning om lag 6500 ansatte.

Administrerende direktør i Aleris Helse AS, Anita Tunold

Administrerende direktør i Aleris Helse AS, Anita Tunold.

Foto: Thomas Ystrøm

Tunold påpeker at lønnsnivået hos dem er omtrent det samme som i den offentlige spesialhelsetjenesten, og mener lønn bare er en av flere faktorer.

– Vi driver i hovedsak med dagkirurgi. De som jobber hos oss vet at de både kan levere og hente i barnehagen, og ha tid med familien på kvelden. I perioder av livet vil det være avgjørende, også for helsepersonell.

Større forhandlingsrom

– Det er helt tydelig at det er sykepleiernes marked, sier NSF-lederen.

Hun mener sykehusene i nord ikke har gjort de nødvendige tiltakene for å beholde og rekruttere ansatte.

Tvert om – over år har belastningen økt, men lønna blitt stående på et lavt nivå, mener Larsen.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i NSF
Foto: Ingvild Vik / NRK

– Hvis du ikke tar vare på folkene dine, så slutter de.

Ifølge NSF-lederen er det langt større rom for å forhandle lønn hos private aktører.

– I det offentlige får du gjerne beskjed om at du får tarifflønnen. Men dette er en minstelønn, og det skal være mulig å forhandle.

Les også Vegard vil ha jobben mange flykter fra

Vegard Krtistiansen og Reidun Kolpus på føden ved Kirkenes Sykehus

– Et problem

Sykepleierstudentene jobber på UNN i dag, og er engasjert i NSF.

– Det er fint å jobbe på sykehuset når forholdene er lagt til rette for det, men det er jo ofte lav bemanning, sier Brenna.

Selv ønsker hun å jobbe i det offentlige helsevesenet, men erkjenner at det også frister å jobbe privat.

– Det er jo mange fordeler. Høyere lønn, muligheter til å reise, og du kan justere hvor mye du vil jobbe selv.

Henriette Karlsen Brenna og Ingeborg Maude (22) studerer sykepleie på UiT.
Foto: Ingvild Vik / NRK

Medstudent Maude kunne ikke tenke seg å jobbe privat.

– Jeg liker å jobbe i det offentlige. Det er et tilbud vi må klare å opprettholde, og det krever at folk jobber der, sier hun.

– Men vi hører jo at medstudenter snakker om at de vil gå inn i vikarbyrå.

– Skjønner du at det frister?

– Ja, det har jeg veldig stor forståelse for. Vi har jo hørt om folk som slutter i jobben sin i det offentlige for å begynne å jobbe på samme sted, bare med mye høyere lønn via vikarbyrå.

Sykepleierstudentene håper på endring til det bedre.

– Vi går en veldig usikker tid i møte, men jeg har jo håp om at vi klarer å etablere et helsevesen hvor vi har lyst å bli gamle i jobben, sier Maude.

Ingeborg Maude (22) studerer sykepleie på UiT.

Sykepleierstudent Ingeborg Maude (22).

– Ville startet en lønnsspiral

Personal- og organisasjonssjef i UNN Gøril Bertheussen frykter en lønnsspiral hvis sykehuset øker lønnen for å løse bemanningsproblemene.

Vi ser jo at når vi iverksetter tiltak på lønnssiden, så følger de andre etter. Det vil ikke gi oss flere sykepleiere, bare høyere lønninger, sier Bertheussen.

Hun peker på at lønn er viktig for den enkelte, men at arbeidstid og arbeidsvilkår trekkes frem som viktigere faktorer av sykepleiere som har sluttet i yrket.

Gøril Bertheussen, personal- og organisasjonssjef i UNN

Gøril Bertheussen, personal- og organisasjonssjef i UNN.

Foto: Ingvild Vik / NRK

– Kanskje kan man se på lønn nasjonalt for å øke rekrutteringen, men det har ingen hensikt at vi som en enkeltaktør gjør dette.

Det er ikke Larsen i NSF enig i.

– Lønnsnivået i offentlig sektor er for lavt, og det er helt nødvendig å få det opp til et akseptabelt nivå.