Onsdag kalte Tromsø kommune, Troms og Finnmark fylkeskommunen og Statens vegvesen inn til pressekonferanse om avtalen.
Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) omtalte den som historisk.
– Når vi nå i dag er kommet til en enighet om denne byvekstavtalen, er dette det største klima- og miljøtiltaket i Tromsø sin historie. Det er utrolig viktig for oss, sier han.
Byvekstavtalen i Tromsø har en ramme på 1,6 milliarder kroner. I tillegg har kommunen reforhandlingsmuligheter i avtalen.
Pengene går til å gjøre bytrafikken tryggere enn i dag.
– Det skal bygges tryggere og flere skoleveier, gang- og sykkelveier og mer vei. Vi skal også gjøre Tromsø til en enda bedre by å bo i, sier ordføreren.
Mye frem og tilbake
Tromsø har jobbet for å få på plass denne avtalen siden 2013.
I april i 2022 skapte et brev fra Samferdselsdepartementet full forvirring blant politikerne i Tromsø. De trodde avtalen de hadde brukt flere år på, ble skrotet.
Det viste seg imidlertid at det hele er bygd på en misforståelse.
Likevel ble det brudd i forhandlingene senere på høsten, før de så ble gjenopptatt i november.
– Som ordfører var ikke du fornøyd med 1,6 milliarder for noen måneder siden. Men nå har du har kommet på andre tanker?
– Da samferdselsministeren var i Tromsø og vi fikk 1,6 milliarder, så var det 330 millioner mer enn da vi brøyt forhandlingene i november i fjor. Så vi fikk 330 millioner ekstra, og derfor var bruddet på et par måneder riktig, sier Wilhelmsen.
Dette skal pengene gå til
Tidligere i sommer la regjeringen mer penger på bordet for å få på plass en byvekstavtale i Tromsø.
– Vi har jobbet for å optimalisere økonomien. Vi har fått en regjering som har levert. Det som har vært viktig i tillegg til de 1,6 milliardene, er at vi har reforhandlingsmuligheter underveis, sier Wilhelmsen.
– Dette skal vare til og med 2032 og det skal skje veldig, veldig mye.
Tromsø kommune har lista klar for hvilke tiltak som først skal finansieres med byvekstavtale-pengene:
- Gange-, sykkel- og trafikksikkerhet: Prioritere tiltak for å få et sammenhengende hovednett for gange og sykkel i Tromsø
- Blå bybane: Et elektrisk fergetilbud som prøveprosjekt mellom Tromsdalen og sentrum
- Buss: Optimalisere og videreføre et godt og effektivt bybusstilbud
- Mobilitetsutvikling: For eksempel: digitale tjenester, bedriftssamarbeid og holdningsskapende arbeid
Glad for kollektivsatsing
Fylkesråd for samferdsel Agnete Masternes Hanssen (Ap) sier byvekstavtalen vil bety mye for kollektivtilbudet i Tromsø.
– Tromsø-folk er best i landet på å ta buss, og det ønsker jeg at vi skal være også i fremtiden. Derfor har det vært ekstremt viktig å sikre gjennomslag for videre driftstilskudd til Tromsø-bussene, sier hun.
Om byvekstavtalen ikke hadde blitt landet, lå det an til at busstilbudet måtte nedskaleres i Tromsø.
Hanssen mener kollektivsatsingen som nå kommer, vil få betydning også for de som velger andre transportmidler enn buss.
– Det vil bety mye også for dem som trenger å velge bil. Det vil det være færre biler på veien fordi flere velger å reise klimavennlig, enten med å ta buss, gå eller sykle når blir enklere.
– Vil man kunne klare å virkeliggjøre visjonen om nullvekst i biltrafikken?
– Det er jeg helt trygg på at vi kommer til å få til. Vi har sett resultater allerede av innføringen av bompenger, men det er også viktig at folk i Tromsø ser at man får noe igjen av de bompengene som man er med på å betale. Derfor bygger vi tryggere skolevei, og også tryggere veier for dem som er avhengig av å velge bilen.
Frp frykter bompengeøkning
Det er ikke alle som er like begeistret for at regjeringen kom med byvekstavtalen i valgkampen. Ordførerkandidat Bjørn-Gunnar Jørgensen for Tromsø Frp er en av dem.
– De kunne i aller høyeste grad ventet med signering av en slik avtale til etter at valget har vært. Det er velgerne som skal bestemme, og ikke byråkrater og politikere som skal gjøre det på bakrommet, sier han.
Jørgensen reagerer først og fremst fordi han og Tromsø Frp frykter at byvekstavtalen vil føre til økt bompengeavgift. Han mener likevel det ikke er for seint å snu i bompengesaken.
– Det er aldri for seint. Det er derfor vi har et demokrati, og velgerne kan vise hva de mener om bompenger med valgseddelen. Vi kommer aldri til å støtte en eneste ordførerkandidat som vil ha bompenger.
Venstres ordførerkandidat i Tromsø og førstekandidat til Troms fylkesting, Irene Dahl, jubler heller ikke over byvekstavtalen.
– Vi har siden juni visst at vi får 1,6 milliarder i byvekstavtalen. At Gunnar Wilhelmsen jubler over muligheten til å reforhandle, bringer Tenk Tromsø i en usikker framtid. Andre byer har fått til betydelig mer i statlige bidrag og større prosjekter, sier hun.