I mars i fjor ble Andreas Eriksen permittert fra reisebyrå-jobben sin. Han valgte etter hvert å starte et agentur for vaskemidler, med det nordnorske navnet Fette Reint.
Det likte ikke myndighetene. Da han skulle registrere bedriften som et aksjeselskap, satte Brønnøysundregistrene ned foten. Navnet var diskriminerende.
Det var Nord24 som først omtalte saken.
Men nå er språk- og navnediskusjonen oppe igjen.
I en video på Facebook argumenterer Andreas Eriksen i det som en gang het Fette Reint for at det finnes mange andre bedrifter som også burde endre navn.
– Fette uakseptabelt
Videoen har blitt delt godt over 300 ganger.
I den referer også Eriksen til flere stedsnavn i Norge som han mener kan være upassende, hvis folk reagerer på at han ønsker å kalle bedriften sin for Fette Reint.
MANGE RARE NAVN: Har du hørt om Snaufetta, Fittsprettmyra eller Pikkenollen? Alle stedene finnes i Norge.
Eriksen forstår ikke avslaget på navnet og forteller at de derfor vil klage inn vedtaket.
– Vi synes det er fette uakseptabelt. Vi har i utgangspunktet brukt et dialektord som er et positivt forsterka ord.
Eriksen forteller at de ønsker å fronte plassen de kommer fra og er stolt av det nordnorske språket.
– Det er tåpelig at myndighetene skal bestemme at noe er støtende uten å kunne grunngi det på en gode måte.
Og det er ikke første gang ordet «fette» har blitt diskutert i det offentlige.
Bilal sa «fette najs» i beste sendetid
I 2019 havnet uttrykket «fette najs» på manges lepper. Det var lørdag og hip hop var sjangeren i musikk-konkurransen «Stjernekamp» på NRK 1.
Finnmarkingen Bilal Saab hadde nettopp fremført sin versjon av låta «Nordaførr».
– Æ må bare si det på nordnorsk, det var fette najs, sa Saab på TV i beste sendetid.
I etterkant kom språkdebatten: Er det innafor å si at noe er «fette najs»?
Ja, mente både Bilal selv, rapperen Jørgen Nordeng og de fleste fra Nord-Norge. Nja, mente Språkrådet. Som holder på den forklaringen også i 2021.
– Det er åpenbart at mange av dem som bruker ordet «fette» som et forsterkende ord ikke tenker på hva som er utgangspunktet for ordet. De vil kanskje påstå at det ikke betyr det i det hele tatt, sier Daniel Ims seksjonsleder i Språkrådet.
– Det blir litt som å bruke ordet «drit», for eksempel i uttrykket «dritbra». Alle er vel enige om opphavet og hva det egentlig betyr, selv om det er blitt allmenn akseptert å bruke det som et forsterkende ord,
De er tydelige på at ordet «fette» er synonymt med ordet «fitte», selv om mange velger å bruke det som et forsterkende ord.
Ifølge Ims skaper det litt utfordringer at ordet «fette» kan tolkes forskjellig.
SVEKKES OVER TID: Ifølge Daniel Ims i Språkrådet endrer ord betydning med tiden. Men han er sikker på at for mange betyr ordet «fette» fortsatt nettopp det.
Foto: Moment Studio– Som et forsterkende ord er det ikke «fette» noe annet enn nettopp et forsterkende ord som egentlig har et annet opphav. Men så er det da ulike oppfatninger av hvor mye av opphavet som er igjen i uttrykket, sier Ims, som understreker at Språkrådet ikke skal bestemme over hva som er greit å kalle en bedrift.
Det kan derimot Brønnøysundregistrene.
Grottebadet og Fettnerd
– Terskelen for å nekte et foretaksnavn er ganske høy og det er sjeldent vi gjør det, sier Øyvind Vågan i Brønnøysundregistrene til NRK.
De tar utgangspunkt i foretaksnavneloven i sine avgjørelser. I paragraf 2–5 står det: «Et foretaksnavn må ikke stride mot lov eller være egnet til å vekke forargelse.»
– Vi har søkt opp hvilke sammenhenger ordet «fette» eksisterer i, og vi har vært kontakt med Språkrådet, sier Vågan.
– Det som var utslagsgivende her er at vi mener ordet «fette» er grovt og diskriminerende, fordi opphavet er en kjønnsbetegnelse.
Vågan mener navnene Andreas Eriksen nevner i Facebook-videoen sin, som Grottebadet og Fettnerd AS, ikke er i samme kategori.
– Vi anser ikke de navnene til å kunne vekke forargelse, sier Vågan.
Han understreker videre at det er forskjell på hva som er greit å si i nord og i sør, men at de må se på helheten.
– Vi er et register for hele landet, ikke bare for oss som bor her Nord-Norge. Hva som er terskelen for språkbruken i nord er nok litt høyere og kanskje litt grovere enn lenger sør. Men vi må ta hensyn til helheten.
Andreas Eriksen har mulighet til å klage avgjørelsen til Brønnøysundregistrene inn til Nærings- og fiskeridepartementet. Så vidt Øyvind Vågan er bekjent, har det ikke blitt gjort.
