Flere tusen mener det er greit å bruke «fette» som et kraftuttrykk. Men dette betyr det egentlig

– Ordet «fette» er et ord for det kvinnelige kjønnsorganet. Det er kanskje ikke så klart for ungdommen når de bruker det som et forsterkende uttrykk i dag. Men det er ikke det som er den opprinnelige betydningen av ordet, sier språkforsker og professor ved UiT Norges arktiske universitet, Øystein Vangsnes.

Mandag omtalte NRK bedriften som ønsker å kalle seg for Fette Reint. Brønnøysundregistrene lar dem ikke registrere navnet. De mener Fette Reint er et diskriminerende navn.

Men skal du gå helt tilbake i tid, til opprinnelsen til ordet «fette», eller «fitte» som er utgangspunktet, så har ordet en mye mer uskyldig betydning.

– Det betyr egentlig våt gressmark. Våt og god fuktig mark, sier Øystein Vangsnes.

– Det er derfor du har så mange litt merkelige stedsnavn i Norge, som Fitjar og Fittsprettmyra.

Men hvordan har det seg da at ord kan endre så kraftig betydning? For eksempel fra å bety våt gressmark, til det kvinnelige kjønnsorganet og til å bli et forsterkende ord for noe som er skikkelig reint eller skikkelig bra.

Flertallet mener «fette» er greit

– Det som skjer er at nye språkbrukere tar i bruk ord som andre har brukt tidligere. De nye brukerne kan gi ordet nye betydninger og bruke det i andre sammenhenger, sier Hilde Sollid, professor i nordisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Slike språklige endringer er helt vanlige.

Øystein Vangsnes viser til flere eksempler. Et av dem er det franske verbet «baiser» som i utgangspunktet betyr å kysse, men som nå betyr å ha sex.

– Kanskje skyldes det at et litt mer uskyldig ord blitt brukt for å dekke over en mer obskøn aktivitet og da fått den betydningen. Det er det vi på fagspråket kaller en eufemisme, sier han.

Et annet eksempel er det norske ordet «gjest».

– «Gjest» har samme opphav som det latinske ordet «hostis», som betyr fiende, jamfør engelsk «hostile», altså nærmest det totalt motsatte. Men i utgangspunktet betød det vert, det har bare blitt gjest på det ene språket og fiende på det andre, sier han.

Hilde Sollid sier at språkets utvikling ofte tilfører noe positivt til språket.

– Men i noen tilfeller er man ikke helt enige om hva ordet skal bety, fortsetter hun.

De hevder selv at de bare tuller – men spøkene kan være farlige

Debatten rundt bruken av ordet «fette» som et forsterkende ord blusset for alvor opp i 2019. Musikeren Bilal Saab sto da på NRK 1 i beste sendetid og sa følgende:

– Æ må få lov å si det på godt nordnorsk. Det va fette najs.

Mandag spurte vi NRKs lesere om de mener det er innafor å bruke «fette» som et forsterkende ord. Konklusjonen er tydelig.

Det store flertallet mener det er greit. Det gleder Andreas Eriksen i Fette Reint.

– Når over 15.000 har svart så er jo det et representativt utvalg for befolkningen. Og når en så stor andel mener det er greit å bruke «fette» i den sammenhengen så har vi folket med oss, sier Eriksen, som har fått mange henvendelser siden mandag.

– Telefonen piper konstant. Det ryr inn med positive tilbakemeldinger fra hele landet, gamle som unge, sier han.

Språkprofessorene Øystein Vangsnes og Hilde Sollid er ikke overrasket over at språkbruken skaper reaksjoner.

Språk sier noe om hvem vi er

– Ordet har lenge hatt en vulgær betydning og har blitt brukt i bestemte sammenhenger. Så kommer det nye språkbrukere som synes vulgariteten er helt grei og begynner å bruke ordet i nye sammenhenger, sier Hilde Sollid.

– Dermed er det noe som er helt med på bruken av ordet, mens noen synes det fortsatt er for vulgært.

Øystein Vangsnes tror nok vil aldri kan bli helt enige om språk og ordbruk.

– Folk er forskjellige når det gjelder å tolerere vulgære ord. Noen synes for eksempel at «dæven» er banning. For andre er det et kraftuttrykk. Språk engasjerer fordi det ligger sentralt i det å være menneske, og speiler hvordan vi ser på verden og alt rundt oss, sier han.