Flere selskaper vil bli elektrisk – kan øke strømprisene i nord

Melkøya, Wisting-feltet, hydrogenfabrikken til Horisont Energi og kobbergruven til Nussir.

Alle disse prosjektene i Finnmark ønsker å drive elektrisk.

Hvis de tar en bit av kraften, kan det påvirke lommeboken til alle som bor i Nord-Norge, ifølge en rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Rapporten viser at det må bygges mer nett for å gi flere bedrifter muligheten til å bruke strømmen til å bli elektrisk. Da kan strømprisen øke, sier seksjonssjef i NVE Ane Torvanger Bruvoll.

Den største prisøkningen kan komme i Nord-Norge frem mot 2040, sier Bruvoll. Landsdelen vil likevel ha landets billigste strøm.

Men regnestykket går ikke opp, og det vil få konsekvenser.

– Det er vanskelig å få til både elektrifisering, lave priser og det å unngå naturinngrep i samme ligning, sier Bruvoll.

Hun tror man bare får til to av tre.

– NVEs rolle er å være tydelig på at vi står ovenfor noen store politiske valg fremover for å avveie disse tre momentene mot hverandre, sier Bruvoll.

Melkøya først i køen

Planen er at Melkøya skal være elektrifisert innen 2027. Prislappen ligger på 4 milliarder kroner.

Per nå slippes det ut 900.000 tonn CO₂ i året under produksjonen av naturgass (LNG) fra Snøhvit-feltet.

Kommunikasjonssjef i Statnett Marta Hagerup Nilson, sier at dagens kraftoverskudd i Nord-Norge vil bli utfordret dersom alle de kjente planene blir realisert.

– Hvis de planene vi har i dag ikke er tilstrekkelig, må vi se på andre løsninger for å få mer kapasitet inn til Finnmark. Da vil det være vesentlig å hente inn fra Finland eller sør, sier hun.

Hagerup Nilson legger til at kraftnettet per nå ikke er i stand til å håndtere disse prosjektene i dag.

Derfor de har søkt til myndighetene om å etablere 420-kilovoltlinje fra Skaidi til Hammerfest og østover fra Skaidi.

Hun tror ikke den alminnelige strømkunde i nord vil merke noe av prosjektene blir elektrifisert i Hammerfest. Men hun er enig med Bruvoll i NVE om at det må mer produksjon til.

– Om forbruket vokser uten at det kommer mer produksjon inn, så vil det selvsagt ha en påvirkning på strømprisen, sier Hagerup Nilson.

– Umulig å bygge ut så mye vindkraft

Hvor den nye kraften skal komme fra, er ikke bestemt ennå. Foreløpig er det kun planlagt et vindkraftverk i Øst-Finnmark i fremtiden.

Det mener gruppeleder i Rødt i Troms og Finnmark, Jens-Ingvald Olsen, kan bli problematisk.

– Det er formidabelt. Det de har behov for på disse anleggene er mer enn det Finnmark bruker av strøm i dag, sier han.

Mener det er feil å prioritere Melkøya

Energipolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Terje Halleland, mener at vi må gjøre grep dersom noe truer stabile og lave kraftpriser.

– Vi må øke produksjonen av kraft slik at vi forblir i den situasjonen at Norge, norsk næringsliv og de som bruker strøm i Norge skal ha tilgang på rimelig, fornybar kraft.

Det har vi alltid hatt, og slikt må det bli fremover, sier han.

Halleland og Frp er positive til Wisting-prosjektet. De mener prosjektet ikke kan realiseres uten kraft fra land og vil skape verdier og arbeidsplasser.

Elektrifiseringen av Melkøya er de mer skeptisk til.

– Om Melkøya blir elektrifisert vil det skape lite verdier og få arbeidsplasser, sier Halleland.

– Setter man det opp mot de andre prosjektene, som for eksempel Nussir holder på med, så synes jeg det er feil prioritering.

– Hele samfunnet skal elektrifiseres

Tidligere ordfører i Hammerfest kommune og medlem av energi- og miljøkomiteen, Marianne Sivertsen Næss, mener man må se på hvert enkelt prosjekt hver for seg.

– Vi må også være med på det grønne skiftet, sier hun.

Norge har forpliktet seg til å kutte utslipp i Parisavtalen og at vi må lete overalt, sier stortingsrepresentanten.

– Vi har anledning til å få nye grønne arbeidsplasser som ofte krever kraft. Det er slik at hele samfunnet skal bli elektrisk, ikke bare offshore olje og gass, men også på land, sier hun.