Det hele starta med Siv Jensens instagrambilde av seg selv i indianerkostyme, på vei til Finansdepartementets kostymefest forrige fredag.
At hun poserte i full indianerdrakt, satte sinnene i kok hos flere. Blant dem medlem i Sametingsrådet Christina Henriksen, som skrev et innlegg om saken på NRK Ytring.
I tillegg flommet det over av kommentarer flere steder på sosiale medier.
Men hvorfor reagerer vi i denne og andre nettdebatter? Hva er det som setter i gang følelsene?
Det nære engasjerer mest
– Det som skjer nært oss er mer håndgripelig enn mer abstrakte nyheter lenger unna, sier medieforsker og professor i journalistikk Anders Olof Larsson ved Westerdals Oslo ACT.
Han tror det er derfor mange engasjerer seg mer i debatten rundt eksempelvis indianerkostymet, bunadshijaber, eller Kiwi-kofter – som av noen blir betegnet som «fillesaker», enn i «viktige» og mer abstrakte nyheter som krigshandlinger langt unna.
– Når noe oppleves som undertrykkende eller urettferdig i samfunnet, og når folk blir sinte eller opprørte – da kommer kommentarene og en ny nettdebatt skapes, sier Larsson.
Han sier at overtramp i samfunnsmessige spørsmål som har med ujevnheter og rasespørsmål, er det som får en debatt til å ta av.
Utvikling av nettdebatt over 10–15 år
– Det er en utvikling som vi har sett mer og mer av de siste 10-15 årene. Det gjelder både kjønn, etnisitet og andre temaer som trigger debatter. Det er mye hårsårhet og mange sinte stemmer der ute.
Det sier professor i kulturvitenskap Ivar Bjørklund ved UiT – Norges arktiske universitet.
– Engasjementet i debattene forteller at det berører folk. Det er den umiddelbare ryggmargsrefleksen som gjør at saker kommenteres. I dette tilfellet med stereotypisering og såkalt humor, som ikke er særlig smakfull. Da får du kraftige reaksjoner på begge sider, mener Bjørklund.
De mange spøker med de få
Han forklarer at dette er fordi vi bor i et etnisk sammensatt samfunn.
– Hvis et sånt samfunn er preget av at den ene parten er i klar majoritet og den andre i klar minoritet, så kan vi stille spørsmål ved hva slags relasjoner vi har utviklet.
Som et eksempel viser han til fornorskningen av samene og den nordnorske humoren. Med et reservoar av fordommer og trakassering av det samiske.
– Revytekster eller avisinnlegg handlet mange ganger om skitne og fulle fjellfinner. For dem det gjaldt er det ikke så artig, sier Bjørklund.
Disse følelsene mener han er noe av forklaringen bak nettdebattene som oppstår. Ikke bare rundt samiske saker, men om alle typer nettdebatter.