Ble ikke tatt for plagiat: Slik kunne det skje

– Systemet er ikke vanntett.

Det sier førstelektor ved Institutt for språk og litteratur på Universitetet i Sørøst-Norge, Liv Cathrine Krogh, til NRK.

Krogh har god kjennskap til kontrollen som skal avsløre juks. Hun har siden 2010 sensurert en rekke oppgaver i videregående utdanning, og de siste to årene sensurert oppgaver fra høyere utdanning.

Sandra Borch (Sp) var én av regjeringens mest populære statsråder som forsknings- og høyere utdanningsminister. For halvannen uke siden ble det kjent at deler av masteroppgaven i rettsvitenskap fra 2014 var kopiert fra andre oppgaver.

Den ble levert hos Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Nærmere en tredjedel plagiering

Ifølge E24s gjennomgang er 21,9 prosent av Borchs oppgave kopiert fra seks andre oppgaver.

Aftenposten har regnet ut at det totale omfanget kan være på rundt 28 prosent.

– Det er klart at det overrasker meg litt, når det er rundt 20 prosent av en oppgave, og det ikke blir oppdaget. Det er litt overraskende, men det er studentens ansvar, sier Krogh.

E24s gjennomgang avslørte at Borch i tillegg hadde kopiert tekst fra en rapport, uten å kreditere.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol leverte en oppgave med over 60 tekstlikheter til Nord universitet i 2021.

Både UiT og Nord universitet vil gjennomgå oppgavene etter medieoppslagene.

NRK har spurt Nord universitet og Universitetet i Tromsø om å stille til intervju om deres rutiner for sjekk av plagiat, og forklare hvorfor tekstlikhetene ikke ble oppdaget.

Nord universitet har ikke besvart vår henvendelse, men UiT svarer:

– UiT hadde et verktøy for plagiatkontroll i 2014. Systemet UiT benyttet het Ephorus. Da ble masteroppgaver sjekket mot tidligere eksamensbesvarelser fra studenter ved UiT samt tilgjengelig og søkbar data på internett.

Det skriver konstituert avdelingsdirektør ved avdeling for forskning, utdanning og formidling, Julia Holte Sempler, i en e-post til NRK, via UiTs pressevakt.

– UH-sektoren hadde imidlertid ikke felles database for oppbevaring og deling av eksamensbesvarelser på det tidspunktet.

Vanskelig å oppdage

NTNU-professor Dag Svanæs ved institutt for datateknologi og informatikk er ikke overrasket over at man i dag kan avsløre plagiat, som før ikke har kunnet avsløres.

– Vi som veiledere for masteroppgaver har fått mye bedre verktøy de siste årene som utfører automatisk plagiatkontroll, sier Svanæs.

Han er ikke i tvil om at det er langt vanskeligere for studentene å jukse nå enn før.

– Det er vanskeligere nettopp fordi det finnes disse verktøyene som gjør det automatisk, sier Svanæs, som påpeker at en plagiatkontroll uansett blir tolket av noen.

Han er ikke overrasket om man nå vil avdekke plagiat som tidligere ikke har blitt avdekket.

– Hvis man begynner å gå gjennom gamle oppgaver, så kan man jo finne ting. Det er åpenbart. Men hvor omfattende der er og hva, aner jeg ikke.

Selv om det har blitt enklere å oppdage plagiering, er det likevel ikke alt plagieringskontrollen klarer å fange opp.

– Det forutsettes at det er kilder som er tilgjengelig på nett, på åpne nettsider. Det er også en fallgruve, for det er ikke alle kilder man kan brukes som er tilgjengelig på nett, sier Krogh.

Blant annet nevner Krogh at innhold i bøker og på nettsider med betalingsløsning, vil kunne være vanskeligere å oppdage i en plagiatkontroll.

Avgjørende

Da Borch i 2014 leverte sin masteroppgave ved UiT Norges arktiske universitet, brukte universitetet et verktøy som heter Ephorus til plagiatkontroll.

– Dette systemet ble erstattet av Ouriginal i 2015, sier leder for seksjon for studieadministrasjon ved UiT, Kjersti Dahle, til NRK.

UiT presiserer at Ephorus var i bruk helt til 2018, da de gikk over til nytt system over en lengre periode.

Konstituert avdelingsdirektør ved UiT, Julia Holte Sempler, sier det er vanskelig å sammenligne dagens system med Ephorus, da teknologien og informasjonstilfanget generelt er større.

– En konkret forskjell er at vi i dagens system har adgang til databasene mellom institusjonene som bruker samme program. Dette gjør det mulig å avdekke tekstlikhet mellom eksamensbesvarelser levert ved ulike institusjoner, selv om de ikke er publiserte, skriver hun.

Sempler opplyser at samtlige besvarelser automatisk sendes via tekstgjenkjenningskontrollen Ouriginal.

Nord Universitet opplyser at de siden 2013 har brukt Ephorus, Urkund og Ouriginal, hvor da sistnevnte er systemet skolen bruker i dag. Det har ikke lyktes NRK i å få svar på når universitetet byttet mellom de ulike systemene.

Førstelektor Krogh er ikke i tvil om viktigheten av at plagiatsystemene virker på en god måte.

– Vi er helt avhengig av disse plagiatkontrollene, for vi har ikke lest alt i hele verden, sier hun, før hun fortsetter:

– Disse er litt ulike, og fanger opp mye, men ikke nødvendigvis alt.

– Er det store forskjeller på de programmene som brukes?

– Både ja og nei. I eksamen i videregående bestilte vi plagiatkontroll på mistanke, mens under opplæringen satte vi selv på plagiatkontroll når vi tok inn skriftlige arbeider.