Hopp til innhold

I en fjord i Finnmark sitter nesten bare unge kvinner i protest mot en ny gruve

Kvinnelige forbilder i miljøbevegelsen dras fram som en mulig årsak til at det nesten kun er unge kvinner som protesterer mot gruvedrift i Repparfjord.

Naturvernere som sperrer veien ned til Markopneset i Repparfjorden i protest mot gruvedriften til Nussir.

De fleste aksjonistene som forbereder seg på sivil ulydighet for et gruvefritt Repparfjord er kvinner. Tillatelsen til å dumpe gruveavfall i Repparfjorden blir jevnlig omtalt som den nye Alta-saken.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Gina Gylver har vært villig til å begå sivil ulydighet for Repparfjorden siden tidlig i tenårene. I dag har hun blitt tjue år, og er ansatt i sentralstyret til Natur og ungdom.

Gylver er blant flere unge kvinner som tilbringer sommeren på aksjonsleir i Finnmark.

– Vi har vel kanskje vært fifty-fifty i leiren. Og iblant flere jenter enn gutter her. Mye bra kvinner som står på.

Hun tilbyr seg å sjekke. Hun løper med raske steg mot leirbålet og teller de andre aksjonistene som synger og griller.

– Jo, vi er definitivt flere jenter her akkurat nå, sier Gylver.

Gina Gylver

Gina Gylver haiket fra Oslo til Kvalsund for å kjempe for Repparfjord. – Det som er flott med denne saken er at vi favner bredt. Det er aksjonister fra Oslo, fiskere fra Kvalsund, reindriftsutøvere, 13-åringer og 73-åringer.

Foto: Thor Due

Bevisst på kjønnsfordeling

Torsdag ble anleggsarbeidet med gruva stanset for fjerde gang av aksjonistene. Arbeidet ble forsøkt startet opp 21. juli, men hittil har aksjonister stanset aktiviteten.

Nå har gruveselskapet varslet politiet og kommunen om situasjonen.

Organisasjonen «Stopp Nussirgruva – Redd Repparfjord» er en av arrangørene av protestleiren. Ifølge dem er to av tre påmeldte til leiren kvinner, men at den nøyaktige fordelingen varierer fra dag til dag.

De fleste deltakerne er mellom 18 og 25 år, men aksjonister i de fleste aldre har tatt turen innom leiren.

Gina Gylver tror årsaken til den høye kvinneandelen er at miljøbevegelsen bevisst ønsker et mangfold, også i aksjonssammenheng.

– Vi er bevisst på dette med kjønnsfordeling, bakgrunner, geografisk spredning og alt det som handler om representasjon. Det er noe vi snakker om, men likevel må jobbe aktivt med og for, sier Gylver.

Aksjonister aksjonerer mot anleggsarbeid i forbindelse med gruvedrift i Repparfjorden i Hammerfest kommune.

Aksjonistene i Repparfjorden har stanset anleggsarbeidet med gruvedrift flere ganger de siste ukene.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Greta Thunberg-effekten

Linda Marie Rustad er direktør og ansvarlig redaktør hos Kilden kjønnsforskning.no, et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning.

Rustad tror kvinnelige rollemodeller bidrar til at flere jenter engasjerer seg i klima og miljøsaker.

– Det at så mange unge jenter engasjerer seg kan rett og slett være Greta Thunberg-effekten. At vi ser betydningen av rollemodeller med Greta Thunberg som har gått i front.

Thunberg har støttet Repparfjord-aksjonistene gjennom et innlegg på sin egen instagramkonto.

Gina Gylver, Lars Haltbrekken og Sara Andersen Vågenes aksjonerer mot gruveutbyggingen i Repparfjorden.

Aksjonistjentene fikk med seg Lars Haltbrekken (SV) på gravemaskinen. Gina Gylver sitter til venstre.

Foto: Theis Riksvåg Pedersen / NRK

Til sammenlikning er 49 prosent av dem som er kandidater til stortingsvalget i år kvinner, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Årsaken til at kvinner er nær halvparten på stortingspartienes lister, men i overtall under gruveprotesten i Finnmark, tror Rustad har sammenheng med en rastløshet; et ønske om å handle her og nå.

– Det kan jo være at unge kvinner er mer utålmodige. Som aktivist jobber du på en bestemt måte, det noe helt annet å sitte å fordele jeger- og fiskekvoter eller utvikle politikk.

Framtidens stemmer

Flere utsettes for hets når de ytrer seg i miljøsaker. Nussir-demonstrantene har både blitt utsatt for personangrep i kommentarfelt, og mottatt et fysisk trusselbrev.

Demonstrantene ved Repparfjorden i Finnmark har mottatt et anonymt trusselbrev.

Aksjonistene mottok dette brevet med anonym avsender. Her blir de bedt om å avslutte aksjonen mot Nussir ASA og forlate området.

Foto: Lea Justine Nesheim / Natur og Ungdom

Hammerfest-ordfører Marianne Sivertsen Næss oppfordrer til å ha en saklig debatt, selv om miljøspørsmål kan vekke sterke reaksjoner.

– Mange av dem som fronter klimasaken er veldig ofte unge jenter. Derfor har vi alle et ekstra ansvar for å ikke gå hardt ut i de debattene og bli usaklige.

For vi trenger de stemmene nå – og vi trenger dem i framtiden.

Ordfører Marianne Sivertsen Næss

Ordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss (Ap), oppfordrer til en saklig miljødebatt slik at unge stemmer blir godt ivaretatt.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK

Gina Gylver opplever samholdet mellom miljøvernerne som godt når det stormer som verst.

– Når du hetses, får stygge kommentarer og innboksen din fylles opp med dritt, så har du folk å snakke med. Noen som hjelper deg å svare og sørger for at du holder ut, sier Gylver.

Vil bringe likestilling i klima- og miljøforskning

Linda Marie Rustad forteller at det er gjort lite forskning på kjønn og miljøvern, men at tematikken skal belyses på Kildens årskonferanse i november.

– Vi ønsker å se nærmere på koblingen mellom aktivisme, politikk og likestilling. Vi vil invitere aktivister og interesseorganisasjoner som har førstehåndskunnskap om hva som skjer. Det hadde vært kjempeinteressant å bringe flere ulike stemmer sammen.

– Det haster å gjøre noe med klima. Da trenger vi mer kunnskap, og vi bringer også inn spørsmålet om likestilling. Så får vi også håpe at flere gutter engasjerer seg, at det kan bli en felles kamp, en likestillingskamp også.

Linda Marie Rustad

Direktør og ansvarlig redaktør hos Kilden kjønnsforskning.no, Linda Marie Rustad, ønsker mer kunnskap om sammenhengen mellom kjønn og klimakamp.

Foto: Marte Garmann / Kilden kjønnsforskning.no

Mangfold i aksjonsleiren

Den årelange debatten om sjødeponi i Repparfjorden har engasjert og involvert mange parter. Gina Gylver tror det er en faktor til mangfoldet i protestleiren, og forteller at hun opplever miljøbevegelsen som inkluderende.

– I denne saken har vi inkludert mange bakgrunner og perspektiver, for det er så sykt mange grunner til å engasjere seg, så alle kan finne sin egen vei inn, sier Gylver.

– Jeg synes det er veldig kult at dette ikke er et sted hvor vi mangler bra jenter.

Gruvemotstand, Repparfjord

Nussir-feltet i Kvalsund ble oppdaget på slutten av 1970-tallet og er Norges største uutviklede kobberforekomst. Aksjonistene håper protestleiren vil hindre at gruvearbeidet kommer i gang før stortingsvalget, med ønske om at en mulig ny regjering fortsatt skal kunne trekke tilbake tillatelsene.

Foto: Allan Klo / NRK