Hopp til innhold

Nussir-demonstranter har mottatt trusselbrev

Forsvinn, ellers settes fryktede parasitter ut i elvene, skriver den anonyme avsenderen. Politiet bekrefter trusselbrevet.

Naturvernere som sperrer veien ned til Markopneset i Repparfjorden i protest mot gruvedriften til Nussir.

AKSJONERER: Her sperrer naturvernere veien til Markopneset i Repparfjorden i protest mot gruvedriften til Nussir ASA.

Foto: Theis Roksvåg Pedersen / NRK

Mandag fikk Natur og ungdom (NU) et anonymt brev, der de ble bedt om å avslutte aksjonen mot Nussir ASA gruveselskap og forlate området.

«HVIS IKKE NUSSIR DEMONSTRANTAN NU FORSVINNER OG LEGGER NED SIN VIRKSOMHET I REPPARFJORDEN VIL FLERE LAKSEELVER I FINNMARK BLI GYRO SMITTET». Skriver den anonyme brevavsenderen.

NRK erfarer at trusselbrevet skal også ha blitt sendt til flere andre lokale innbyggere i forrige uke.

Gyrodactylus salaris er en fryktet parasitt på laks. Den er en av de viktigste årsakene til laksedød i dag. Siden 1975 er parasitten registrert i 51 vassdrag og 39 fiskeanlegg i Norge, det skriver miljødirektoratet.

Demonstrantene ved Repparfjorden i Finnmark har mottatt et anonymt trusselbrev.

TRUSSELBREVET: En ukjent person la igjen trusselbrevet i en postkasse utenfor bopelen som aksjonistene leier.

Foto: Lea Justine Nesheim / Natur og Ungdom

Vekker sterke følelser

Natur og ungdom er ungdomsorganisasjonen til Norges Naturvernforbund.

De har aksjonert mot Nussir siden 23. juni. I den forbindelse har de etablert en leir i Repparfjord, i Kvalsund kommune i Finnmark.

– Dette er en sak som vekker sterke følelser og ulike meninger hos folk. Derfor er det naturlig med motreaksjoner, sier nestleder i Natur og Ungdom, Lea Justine Nesheim.

Ikke anmeldt

Natur og ungdom har gitt brevet til Finnmark politidistrikt. Saken blir ikke etterforsket da politiet ikke har mottatt en anmeldelse.

Asgeir Aule, seksjonsleder for etterforskning i Finnmark politidistrikt.

FORBEREDT: – Vi følger med på temperaturen rundt debatten om gruvedriften, sier seksjonsleder for etterforskning i Finnmark politidistrikt, Asgeir Aule.

Foto: Privat

– Vi har ingen indikasjoner på at dette er en reel trussel, men vi holder alle muligheter åpne, og planlegger et scenario hvis det skjer, forteller Asgeir Aule, seksjonsleder for etterforskning i Finnmark politidistriktet.

Politiet har tett kontakt med alle aktørene i i Nussir-prosjektet.

– Vi er klar for det meste. Det er flere typer planer som kan komme til å skje, fastslår Aule.

Ønsker dialog fremfor trusler

I forrige uke stoppet Natur og ungdom gravemaskinene til gruveselskapet på fredelig vis. Nå oppfordrer de tilhengere av gruveselskap til fredelige dialoger.

Lea Justine Nesheim, Natur & Ungdom

TRIST: Lea Justine Nesheim synes det er trist at lakseelvene får en slik trussel.

Foto: Allan Klo / NRK

– Vi skulle jo selvfølgelig ønske at motreaksjonene kom i form av samtaler, og ikke på mystisk vis på natta. Det er jo innmari trist, men vi deltar i demokratiet. Derfor kan vi ikke la oss stanse av dette, sier Nesheim.

I tillegg til trusselbrevet har ungdommen opplevd sabotasje. De har funnet egne bannere og plakater kuttet opp og sprayet på.

Men de har også opplevd positive ting.

– Vi har fått mat og gaver, også hos dem som ikke er enige med oss, sier Nesheim.

Tar avstand

Øystein Rushfeldt

VIL HA DIALOG: Nussir-direktør Øystein Rushfeldt ønsker å bidra til dialog for å løse problemer.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Nussir-direktør Øystein Rushfeldt synes denne saken er trist og uheldig.

Han tar både sterk avstand fra innholdet, og nekter for at noen i selskapet skal ha skrevet brevet.

– Jeg har alltid sagt at dialog og fokus på hvordan man skal løse problemer er alltid det beste. Polarisering er bare negativt for miljøet og for Finnmark, sier Rushfeldt.

Nussir ASA gruveselskap har fått lov av staten Norge til å utvinne mineraler i Nussir- og Ulveryggen området i Kvalsund kommune.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK