Sigrid og Jonas ga opp drømmen i byen. 2 av 3 mener staten må bygge flere boliger

– Vi vil ha et hjem med plass rundt veggene. Det får vi ikke der, sier Sigrid Wiktoria Henriksen.

Hun og samboeren Jonas Hind ga opp drømmen om å bo i Tromsø. De bodde i det dyre leiemarkedet, og så på prisfesten boligeierne deltok på.

Da innså de at de aldri ville kunne bli invitert. For kvadratmeterprisen i Tromsø er på linje med den i hovedstaden. Bare Oslo har hatt større boligprisvekst enn Tromsø de siste ti årene.

Med også høye utgifter på fritidsaktiviteter og lange bilkøer, kjente de at dette ikke er noe for dem.

Nå bor de på et lite småbruk i Dyrøy kommune i Troms, med drivhus og grønnsakshage rundt huset.

NRK har i det siste fortalt om flere som gir opp å bo i de store byene, fordi markedet er så presset. Det er for få boliger, og en prisklasse som er langt over det unge i dag har råd til.

En undersøkelse InFact har gjort for NRK i Nord-Norge, viser at 70 prosent av de spurte mener det offentlige bør gå inn og bygge bolig til dem som sliter å komme seg inn på boligmarkedet.

• De flyttet hjem. Nå står politikere og bakterier i veien for om de blir
• Tram (22) er bankens drømmekunde – må likevel spare i 17 år for å få råd til bolig

– Klar for ny boligpolitikk

Torgeir Knag Fylkesnes mener tallene viser at det er et enormt engasjement for ny boligpolitikk i Norge.

Han er SVs nestleder og stortingskandidat fra Troms, og har vært med på å utarbeide partiets partiprogram på dette feltet.

– Folk ser at dagens politikk, der alt har blitt overlatt til markedet, fører til at stadig flere sliter med å komme seg inn på markedet. At det har blitt en spekulasjonsøkonomi og forskjellsmaskin, sier Knag Fylkesnes.

Hvis det var valg i morgen, ville det vært flest av hans velgere som mente at det offentlige må gå inn og bygge boliger for de som ellers ikke kommer seg inn på markedet.

Og politikeren har en klar visjon med framtidens boligpolitikk. Blant annet vil han senke egenkapitalkravet for førstegangskjøpere, og heve det for dem som har bolig fra før.

Boliger som kjøpes som investeringsobjekt, bør behandles som om du investerer i en bedrift, mener han.

– I dag er det gunstig å investere i bolig, men ikke i noe som skaper verdier. Her kan man slå to fluer i en smekk: gjøre det lettere for unge å komme inn, og samtidig få investeringer i noe som faktisk skaper verdier, og ikke sosial nød.

Vil fjerne egenkapitalen

Dem som er mest negativ til at det offentlige bygger flere boliger er Venstres velgere.

Even Aronsen, førstekandidat for partiet i Troms, mener det er det offentliges rolle for sårbare grupper å bygge ut boliger.

Men ikke for andre. Da er det mye viktigere at man legger til rette for at de private kan bygge mer, sier han.

Samtidig vil de fjerne både egenkapitalkravet og dokumentavgiften for førstegangskjøpere.

– I tillegg bør byene ha mer langsiktig planlegging, for å forutse hvordan boligmarkedet vil utvikle seg i framtiden, sier Aronsen.

Kommunens ansvar

Høyres 3.-kandidat for stortingsvalget i Troms, Anne Berit Figenschau, erkjenner at det er et stort gap mellom de som er inne på markedet, og de som er utenfor.

Men hun mener det er kommunenes ansvar å ta grep.

– De må bli flinkere til å regulere for boliger i dialog med næringslivet. I dag er det en saksbehandling på 3,5 år i Tromsø, og den regningen havner hos boligkjøperne. Da holdes de unge utenfor, sier Figenschau.

Livet på landet foretrekkes

For paret på Dyrøy er det ikke lenger noe savn med storbyliv og karrierejag. Det er ikke engang sikkert at de vil tilbake til det pressa boligmarkedet i Tromsø.

For i byen popper høyhusene opp – det ene foran det andre – og skjermer utsikten. I tillegg er det trangt.

– Her handler ikke alt om penger, men om livskvalitet, sier Jonas Hind.

Familien har kommet seg godt til rette. Henriksen er ferdig utdannet sykepleier, og kan velge og vrake i jobber. Og de har kjøpt seg en ekstra bil. Men selv ikke det gjør at de teller på knappene.

– Det går helt fint å ha ei inntekt her ute, vi får ikke ondt i magen av det. Vi kan til og med fortsatt kose oss litt ekstra, sier Jonas Hind.