Mange hus og til salgs-skilt
Hvor mange av boligene tror du at du kan kjøpe?
Kun ét hus står igjen
Det kan være færre enn noensinne.
Illustrasjon av jente (Tram) med hvit lue, ved siden av et hus med et til salgs-skilt siden av.
For Tram (22) er svaret «ingen» …
... selv om hun gjør alt rett.

Generasjon boligtaper

Færre unge kjøper bolig: Tram (22) får ikke nok boliglån i Bodø – må ha over en mill. i egenkapital

– Det er umulig å komme inn på boligmarkedet, i hvert fall for meg – tror jeg, sier Ngoc-Tram Le (22).

Til vanlig kaller hun seg bare Tram.

Hun har gjort nøyaktig slik statsminister Erna Solberg ønsker.

Tram har valgt yrkesfag og tatt fagbrev – som kokk.

Som for mange andre, er målet å kunne kjøpe sitt eget hjem en vakker dag.

Men boligprisene øker. Det skjer ikke bare i Oslo og de største byene, men i hele Norge.

Bybilde Oslo

Bodø er en av byene der prisene øker mest.

Rådhuset i Bodø sentrum.

At Tram har valgt å bli kokk, gjør det ikke enklere.

Tram (22) på bussholdeplassen.

Det er vanlig å eie sin egen bolig i Norge. Hele tre av fire bor i en bolig enten de eller familien eier.

Likevel har det over år blitt færre som eier. Over en million nordmenn er nå avhengig av å leie for å få tak over hodet.

De store taperne er de unge og de som ikke har lang utdanning eller høy inntekt.

To av tre har ikke høyere utdanning i Norge.

Tram er en av dem. Men hun har allerede spart 140.000 kroner. Hun jobber fulltid, har ingen gjeld, eier ikke bil, bor i kollektiv og sparer alt hun kan.

Tram møter NRK smilende i inngangspartiet til kollektivet hennes, midt i sentrum av Bodø.

NORDAFØRR: Trams foreldre er fra Vietnam, men hun er vokst opp i Vestby utenfor Oslo – langt fra kollektivlivet i Bodø.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

Egentlig er hun en drømmekunde for bankene. Det burde være grei skuring.

Men det spiller ikke noen rolle for bankens regnestykke.

Hvor har du råd til å kjøpe bolig?

Boligkalkulatoren er utarbeidet av NRK i samarbeid med boligportalen VIRDI

Flytta for å jobbe i nord

I fjor høst sa hun opp kokkejobben i Oslo og grep en mulighet i Bodø – en konditorjobb hos Craig Alibone Pâtisserie & Champagneria.

Det er et luksuriøst konditori- og champagnebar midt i sentrum av Bodø.

Craig Alibone

Bak glassmontere står rekker med skinnende konfekt.

Craig Alibone

Ved siden av står søte makroner.

Makroner fra Craig Alibone

Samtidig er kokker og konditorer blant yrkene med de laveste lønningene her til lands.

Tram (22) på jobb hos Craig Alibone.

De ansatte må spare lenge før de kan få råd til en bolig.

Tram (22) på jobb hos Craig Alibone.

Men Tram trives. Hos sjefen Craig er det alltid rom for en spøk eller to på kjøkkenet.

Craig Alibone

Arbeidsplassen ligger rett over gata fra der hun bor. Det er så nært at hun kan se hvem som er på jobb.

Vi er i februar. Og i dag er det romkamerat William Korneliussen (27) som får nyte godt av kokkekunstene hennes.

Han tar opp fag og jobber ved siden av. Målet er å bli lege.

Duften av nystekt pizza siver ut i leiligheta.

Hjemme hos Tram (22).

– Skal den være sånn tynn, spør William usikkert ...

William har er lite kjevle han baker ut pizzadeigen med på kjøkkenbenken, mens Tram deler opp baconskiver som skal på pizzaen.

– Ja, jeg liker den tynn? Jeg vet ikke hvordan du liker den? Spørsmålet blir hengende i lufta.

Hjemme hos Tram (22).

Tram konstaterer litt sjokkert at William er i den kategorien mennesker som liker tjukk pizzabunn.

Hjemme hos Tram (22).

Pizzadeigen har stått til heving fra tidligere på dagen. Etter en liten stund lukter det himmelsk.

Hjemme hos Tram (22).

– Jeg er ikke så veldig god å lage mat, men jeg får heldigvis lært litt, sier William.

– Det er ingen ulempe å bo med en kokk, for å si det sånn, konstaterer William.

For ham er kollektivet et midlertidig hjem. Også han ønsker å eie.

Men William har muligens en enklere vei inn i boligmarkedet enn Tram.

Bodø sentrum ved Glasshuset

Han tror han kan få hjelp fra foreldrene.

Hjemme hos Tram (22).

Det får også halvparten av alle boligkjøperne i 20-årene, viser tall fra SSB.

Hjemme hos Tram (22).

Men Trams foreldre kan ikke stille med garanti.

William og Tram sitter ved stuebordet og spiser pizza i sofaen i kollektivet.

For William er boligdrømmen statistisk sett mer oppnåelig, men selv med hjelp er veien lang.

William Korneliussen ser ned, sitter ved Tram i sofaen og spiser pizza.

Færre unge eier

Fra vi er små får vi høre at vi har like muligheter her i Norge. Likevel øker ulikhetene.

De er mye større enn det offisiell statistikk viser, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Vi har vokst opp uten så mye penger, så jeg er blitt sykt sparsommelig. Vi har ikke vært i «shit»-en, men det er ikke så langt ned dit, sier Tram.

Når Tram er på jobb, sitter det godt med folk ved kafebordene, særlig rundt lunsjtider.

Tram (22) på jobb hos Craig Alibone.

MATGLEDE: Tram flytta til Bodø for å lære mer om det å lage sjokolade og bakverk.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK

Ofte er det godt voksne mennesker. Trolig har de en sikker økonomi og eier boligen sin. Kanskje har de fått billige lån fra staten for å bygge, i en tid da prisene var mye lavere enn i dag.

For mens det er færre unge som eier, er det blitt flere eldre.

Det skjer samtidig som gapet mellom lønna vår og boligprisene øker.

  • Bare se her:

Grafen viser at prisene for bolig i Norge øker langt mer enn det lønna vår har gjort, til tross for at inntekta har fordobla seg de siste tjue årene. Tallene er hentet fra SSB.

«Working poor»

I USA har de noe de kaller «working poor». Litt enkelt forklart er det lavtlønnede som jobber fulltid, men ikke har råd til å betale regningene sine.

Enkelte mener vi allerede ser lignende tendenser her i Norge. Forskjellene øker.

De rike blir rikere, og boligene blir dyrere og dyrere.

Folk med vanlige jobber og vanlig lønn har ikke lenger råd til å kjøpe seg sin egen bolig. De er dømt til å leie og fylle lommebøkene til de som allerede eier boliger.

Det gir usikkerhet rundt egen økonomi og hvor du kan bo.

– De som ikke har penger, jobber ekstremt hardt for å få de samme mulighetene. Det tar lengre tid. Da har de som allerede har penger, etablert seg. De kan leie ut og tjene på det, sier hun.

– Av og til tenker jeg at det er litt urettferdig, sier Tram.

  • Ti grunner til at det er blitt vanskeligere å kjøpe bolig:

Meldingsutvekslign fra tre forskjellige personer der det står

1. Bankene fikk bestemme mer

Staten var de som styrte mye av boligmarkedet frem til 1981. Men politikerne mente det var best å la markedet styre selv. Det førte til at prisene ble bestemt ut fra hva folk ville betale og hvor mye bankene ga dem i lån.

Linjediagram som viser renteutviklingen. io 1954 var den 3,5 %, i 1987 16,8 % og i 2020 2,7 %. Nederst på linja ser man to hus fra 70-tallet og 90-tallet.

2. Boliglån er blitt billigere

Det er fordi de såkalte «rentene» hos bankene er lavere nå enn den har pleid å være. Renter er penger vi må betale til banken for å få låne penger hos dem. Bankene vil jo også tjene penger.

En stilisert bankbygning, der stolpene får om ser ut som stolper med stolpediagram inne i, com vokser.

3. Vi låner mye penger

Nordmenn har lånt mye penger for å kunne kjøpe bolig. For å kunne være med i budrunden må vi derfor låne mer for å ha en kjangs å komme oss inn på boligmarkedet. 

Man ser mange hus, men også bare silhuetter av hus i de mest tettbygde områdene – der folk vil bo.

4. Vi mangler boliger der folk vil bo

Etter krigen ble det bygget voldsomt med boliger, men boligbyggingen har ikke holdt følge med befolkningsveksten i landet. Det gjelder særlig i byene.

Illustrasjon av et hus fra 60-tallet med en utedo utenfor. Siden av et litt mer moderne hus. Over et kakediagram formet som et toalettsete, markert med 46 %. Kun 46 % av boligene hadde vannklosett i 1060.

5. Det er dyrere å bygge

I dag bygges alle hus med for eksempel innlagt vann og isolasjon i veggene. Det koster. Stadig nye krav har kommet. I 1960 hadde under halvparten av boligene toalett inne.

Et tidstypisk hus fra 1050 med illustrasjon av 4 personer over. Til høyre et tidstypisk hus fra 2020 med illustrasjon av 2 personer over

6. Vi vil bo for oss selv

I 1950 var det for eksempel vanlig at det bodde mer enn tre personer i samme bolig. Nå er det vanligere at vi bare er to.

Graf som viser at utvikling av mellom 1950 og 2010. I 1950 brukte vi ca 40 % av pengene på mat og drikke og 13 % til bolig lys og brensel. I 2010 briukte vi  12 %. på mat og drikke, og 31 % på bolig og brensel. Nederst til venstre ser man illustrasjon av et tidstypisk hus fra 50-tallet og nederst til venstre et fra 2000-tallet.

7. Vi har blitt rikere

… og noen mer enn andre. I dag bruker nordmenn mindre deler av lønna si på mat og drikke, men langt mer på bolig.

En jente står oppå foreldrene sine som står på alle fire og støtter henne, som en grunnmur i et hus, eller som et korthus.

8. Mange får foreldrehjelp

Det kan være arv, foreldrene som tar opp lån, eller lar banken ta sikkerhet i boligen deres. Da blir det igjen flere som konkurrerer om boligene.

4 unge personer sitter inne i hvert sitt vindu i et hus. De har veldig trang plass, for å illustrere at de unge ofte må kjøpe veldig små boliger.

9. Flere kjøper sin første bolig

Disse har ikke en bolig å selge, så det blir flere som konkurrerer om boligene. 

Bankens drømmekunde

Over hele landet stiger boligprisene. I snitt ble det betalt over 3 millioner kroner for de boligene som ble solgt de første månedene i år. Da er ikke Viken og Oslo tatt med.

I Bodø by koster de billigste leilighetene på markedet rundt 2 millioner kroner.

De er på rundt 25 kvadratmeter til sammen og har stue, kjøkken og soverom i ett.

Tram har fått et møte med banken.

– Hvis du i dag skulle lånt 2,3 millioner kroner, så hadde du i dag endt opp med å betale 8500 kroner på lånet i måneden. Det er ganske spiselig for deg, sier Stian Johansen.

Han er rådgiver i Sparebank 1 Nord-Norge i Bodø. Stian har sett nærmere på Trams månedsbudsjett:

For dem er det viktig å vite at Tram kan betale for lånet, selv om renta går mye opp.

Men overlever Trams økonomi bankens «stresstest»?

Kunderådgiveren er krystallklar. Tram gjør alt rett.

Tram på besøk hos banken.

Han legger inn lønn, gjeld og utgifter i et verktøy, alt som en kvinne på 22 år har.

Tram på besøk hos banken.

Konklusjonen: Hun er drømmekunden.

Tram på besøk hos banken.

Men det driter pila i …

Tram på besøk hos banken.

Det viser seg at Tram kan få et lån på maks 1,3 millioner kroner. Det er langt fra nok til å kjøpe de billigste boligene i byen.

Hun blir stille og ser mot skjermen.

– Hvis den inntekta du har i dag, er den inntekta du vet du kommer til å ha de neste ti årene, da blir det vanskelig. Da må du spare over en million, og det er urealistisk, sier Stian.

  • Så lenge må hun spare:

Tram vil være nærmere 40 år innen hun har fått spart så mye.

Fortsetter prisveksten på boliger, vil Tram i praksis aldri få råd.

Kunderådgiveren legger til at det ikke er helt håpløst. De fleste går opp i lønn etter at de har fått noen års erfaring.

For å få lån til de billigste leilighetene i byen måtte hun hatt ei årsinntekt på over 500.000 kroner.

Det er få kokker eller konditorer som tjener så mye. Eller andre i yrker med lav lønn.

Et tungt valg

Tram påpeker at hun ikke valgte yrket for å tjene penger, men av kjærlighet til faget.

Når kalenderen viser mai, har hun derfor tatt en tung avgjørelse.

Etter møtet i banken har hun tidvis vært permittert. Bodø har også blitt hardt rammet av korona i vinter. Det har blitt mye tid til å gruble.

Kokkeyrket legges på hylla. I stedet blir det studier i Trondheim fra høsten.

Hei!

Jeg og mine kolleger har sett nærmere på boligmarkedet. Tidligere har vi skrevet om Sara og Joachim på Værøy. De fikk ikke nok i lån, og ga opp drømmen om å bygge nytt. I stedet pusset de opp et gammelt hus for fem millioner kroner.

Dersom du har noen tanker, tips eller erfaringer, så er det bare å ta kontakt med meg eller mine kolleger.