Nytt laksefôr halverte antall lakselus – og klimautslippene

– Vi skal begynne å produsere noe som ikke er helt vanlig på smelteverk. Vi skal inn i laksenæringen, sier Geir-Henning Wintervoll.

Han er administrerende direktør i Finnfjord AS og presenterte mandag formiddag smelteverkets nysatsing i Finnfjordbotn i Senja kommune.

Sammen med UiT – Norges arktiske universitet og matforskningsinstitutt Nofima har de i flere år jobbet med å utvikle et nytt fiskefôr, laget av alger.

Fôret kan gjøre laks opp mot 50 prosent med «motstandsdyktig» mot lakselus.

• Hvor bra er det egentlig å spise oppdrettslaks? Her er argumentene som kan hjelpe deg med å ta et valg i fiskedisken.

Har utviklet forsvar mot lus

– Det skjer noe med fiskehelsen når vi tilbakefører det laksen naturlig ville spist i laksefôret, forklarer Gunilla Eriksen, sjefingeniør for prosjektet og marinbiolog ved UiT.

Hypotesen er at laksen blir mer motstandsdyktig når den spiser fôr laget av mikroalgene.

I naturen er lakselus mikroalgenes eneste fiende. Derfor har algene utviklet en forsvarsmekanisme. Når lusa spiser på dem vil de kollektivt skille ut signalstoffer som gjør at lusa holder seg unna.

Disse signalstoffene gir også laksen som spiser mikroalgene en beskyttelsesmekanisme mot lakselus.

Eriksen og kolleger har gjort forsøk for å teste hypotesen, og resultatene er altså foreløpig oppløftende.

På laks som fikk algefôr var det halvparten så mye lus som på laks som ikke fikk det.

– Dette hadde jo vært drømmen. Det hadde gjort jobben vår så mye enklere, sier Roy Alapnes, daglig leder i oppdrettsselskapet Br. Karlsen Farming.

Selskapet han leder er blant dem som vil kunne dra god nytte av nyvinningen. Alapnes ser med andre ord lyst på en fremtid med det nye fiskefôret.

– Det kan først og fremst bety mye bedre fiskehelse, og det er alfa og omega for produksjon av laks i Norge.

Alapnes peker på at næringa som helhet må bli flinkere til å håndtere lakselus. Det betyr ikke bare å behandle fisk som allerede er blitt syk.

– Nå begynner flere også å se at forebygging mot lus har noe for seg.

– Trodde ikke det var mulig

Samtidig løser algedyrkingen et annet, stort problem for Troms fylkes største utslippspunkt av klimagasser.

Når Finnfjord AS produserer ferrosilisium, slippes det ut enorme mengder klimagasser i prosessen: I hovedsak CO₂, NO_X og svovel.

Disse gassene renses, før de tilføres vann inni en enorm tank. Og der inne vokser algene frem. Det er disse som i neste omgang blir til fiskefôr.

På den måten brukes samme mengde klimagasser til ikke bare ett, men to, formål, og det totale utslippet reduseres.

– Du har aldri før fått fôr fra en sånn smelteovn, det kan jeg love deg, sier Wintervoll i Finnfjord AS, og legger til:

– Jeg trodde egentlig ikke at det var mulig.

• Havet tar opp 25 prosent av CO₂-utslippene i atmosfæren, men hva skjer med klimagassen når den blir spist av dyrene i havet? Les og bli klokere her.

Mangler renseanlegg

Dette gjøres i dag i småskala på smelteverket i Finnfjordbotn, som en del av forskningsprosjektet. Dersom man skal drive stor skala, må det et nytt renseanlegg til på smelteverket.

– Vi ser at regjeringen har ambisjoner, og det er bra. Men ser vi på hva de faktisk gjør, så trenger de å få litt fart på seg, sier smelteverkssjefen.

Wintervoll mener at de potensielt kan gjenbruke halvparten av klimagassene på denne måten.

Smelteverket står i dag for omtrent halvparten av fylkets utslipp av CO₂.

– Vi slipper ut 300.000 tonn CO₂. Skal vi ha en plass også i fremtiden, må vi ha en plan for å bli CO₂-nøytral, sier Wintervoll.

Han peker på at miljøbevisstheten blir stadig sterkere i Norge, og at det har betydning for driften i Finnfjordbotn.

– Vi må drive på en måte som gir gode grunner til hvorfor dette skal gjøres her i Norge. Da er teknologi- og prosessutvikling en nøkkel.

• – Havbruksnæringen er avhengig av folks tillit. Tillit er lett å bryte ned, men vanskelig å bygge opp igjen, skriver fiskeriministeren. Les innlegget hennes her.

– Veldig gode nyheter

Fiskeridirektør i Fiskeridirektoratet Frank Bakke-Jensen mener prosjektet er kjempespennende.

– Dette er kunnskapsproduksjon og forskning i verdensklasse. Vi må regne med at det ligger noen skavler der fremme, men mange har gjort mye riktig når man kombinerer flere næringer og universitetssektoren vår på denne måten.

– Dette må vel være et stort fremskritt hvis det kan gi en dramatisk nedgang i lus?

– Ja, det er veldig gode nyheter. Nå skal dette testes i stor skala, så får vi se om resultatene er like bra da. Næringen gjør betydelige fremskritt, selv om utfordringene er store av og til.