Hopp til innhold

Nytt laksefôr halverte antall lakselus – og klimautslippene

Nytt laksefôr kan løse både klimagass- og lakselusproblemer. – Jeg trodde egentlig ikke at det var mulig, sier smelteverkssjef.

Fiskefor

Slik ser algeproduksjonen på smelteverket i Finnfjordbotn ut.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Vi skal begynne å produsere noe som ikke er helt vanlig på smelteverk. Vi skal inn i laksenæringen, sier Geir-Henning Wintervoll.

Han er administrerende direktør i Finnfjord AS og presenterte mandag formiddag smelteverkets nysatsing i Finnfjordbotn i Senja kommune.

Sammen med UiT – Norges arktiske universitet og matforskningsinstitutt Nofima har de i flere år jobbet med å utvikle et nytt fiskefôr, laget av alger.

Fôret kan gjøre laks opp mot 50 prosent med «motstandsdyktig» mot lakselus.

Geir Henning Wintervoll, adm. dir Finnfjord Smelteverk

Geir-Henning Wintervoll, administrerende direktør for Finnfjord Smelteverk

Foto: Pål Hansen / NRK

Har utviklet forsvar mot lus

– Det skjer noe med fiskehelsen når vi tilbakefører det laksen naturlig ville spist i laksefôret, forklarer Gunilla Eriksen, sjefingeniør for prosjektet og marinbiolog ved UiT.

Hypotesen er at laksen blir mer motstandsdyktig når den spiser fôr laget av mikroalgene.

I naturen er lakselus mikroalgenes eneste fiende. Derfor har algene utviklet en forsvarsmekanisme. Når lusa spiser på dem vil de kollektivt skille ut signalstoffer som gjør at lusa holder seg unna.

Fiskefor

Gunilla Eriksen er sjefingeniør for prosjektet og marinbiolog ved UiT – Norges arktiske universitet.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

Disse signalstoffene gir også laksen som spiser mikroalgene en beskyttelsesmekanisme mot lakselus.

Eriksen og kolleger har gjort forsøk for å teste hypotesen, og resultatene er altså foreløpig oppløftende.

På laks som fikk algefôr var det halvparten så mye lus som på laks som ikke fikk det.

Alger

Alger som spiser CO₂ kan begrense utslipp fra smelteverket Finnfjord AS i Senja kommune i Troms.

Foto: Malvin Eriksen / NRK

– Dette hadde jo vært drømmen. Det hadde gjort jobben vår så mye enklere, sier Roy Alapnes, daglig leder i oppdrettsselskapet Br. Karlsen Farming.

Selskapet han leder er blant dem som vil kunne dra god nytte av nyvinningen. Alapnes ser med andre ord lyst på en fremtid med det nye fiskefôret.

– Det kan først og fremst bety mye bedre fiskehelse, og det er alfa og omega for produksjon av laks i Norge.

Alapnes peker på at næringa som helhet må bli flinkere til å håndtere lakselus. Det betyr ikke bare å behandle fisk som allerede er blitt syk.

– Nå begynner flere også å se at forebygging mot lus har noe for seg.

Roy Alapnes, leder Br. Karlsen Farmimg

Roy Alapnes, daglig leder Br. Karlsen Farming.

Foto: Pål Hansen / NRK

– Trodde ikke det var mulig

Samtidig løser algedyrkingen et annet, stort problem for Troms fylkes største utslippspunkt av klimagasser.

Når Finnfjord AS produserer ferrosilisium, slippes det ut enorme mengder klimagasser i prosessen: I hovedsak CO₂, NOX og svovel.

Disse gassene renses, før de tilføres vann inni en enorm tank. Og der inne vokser algene frem. Det er disse som i neste omgang blir til fiskefôr.

Finnfjord Smelteverk

Hvert år slipper smelteverket ut rundt 300.000 tonn CO₂. Det tallet må ned.

Foto: Pål Hansen / NRK

På den måten brukes samme mengde klimagasser til ikke bare ett, men to, formål, og det totale utslippet reduseres.

– Du har aldri før fått fôr fra en sånn smelteovn, det kan jeg love deg, sier Wintervoll i Finnfjord AS, og legger til:

– Jeg trodde egentlig ikke at det var mulig.

  • Havet tar opp 25 prosent av CO₂-utslippene i atmosfæren, men hva skjer med klimagassen når den blir spist av dyrene i havet? Les og bli klokere her.

Mangler renseanlegg

Dette gjøres i dag i småskala på smelteverket i Finnfjordbotn, som en del av forskningsprosjektet. Dersom man skal drive stor skala, må det et nytt renseanlegg til på smelteverket.

– Vi ser at regjeringen har ambisjoner, og det er bra. Men ser vi på hva de faktisk gjør, så trenger de å få litt fart på seg, sier smelteverkssjefen.

Wintervoll mener at de potensielt kan gjenbruke halvparten av klimagassene på denne måten.

Les også Kan denne gørra få ned klimautslippene?

Alger

Smelteverket står i dag for omtrent halvparten av fylkets utslipp av CO₂.

– Vi slipper ut 300.000 tonn CO₂. Skal vi ha en plass også i fremtiden, må vi ha en plan for å bli CO₂-nøytral, sier Wintervoll.

Han peker på at miljøbevisstheten blir stadig sterkere i Norge, og at det har betydning for driften i Finnfjordbotn.

– Vi må drive på en måte som gir gode grunner til hvorfor dette skal gjøres her i Norge. Da er teknologi- og prosessutvikling en nøkkel.

Fiskefor

Finnfjord AS produserer først og fremst ferrosilisium. Nå bidrar de også til laksefôrproduksjon.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK
  • – Havbruksnæringen er avhengig av folks tillit. Tillit er lett å bryte ned, men vanskelig å bygge opp igjen, skriver fiskeriministeren. Les innlegget hennes her.

– Veldig gode nyheter

Fiskeridirektør i Fiskeridirektoratet Frank Bakke-Jensen mener prosjektet er kjempespennende.

– Dette er kunnskapsproduksjon og forskning i verdensklasse. Vi må regne med at det ligger noen skavler der fremme, men mange har gjort mye riktig når man kombinerer flere næringer og universitetssektoren vår på denne måten.

Fiskefor

Frank Bakke-Jensen, direktør Fiskeridirektoratet.

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

– Dette må vel være et stort fremskritt hvis det kan gi en dramatisk nedgang i lus?

– Ja, det er veldig gode nyheter. Nå skal dette testes i stor skala, så får vi se om resultatene er like bra da. Næringen gjør betydelige fremskritt, selv om utfordringene er store av og til.

Les også Vil sleppe ut CO₂ for å lage miljøvennleg sjømat

Kvarøy Fiskeoppdrett