Fem ting du bør vite om laks

Hvor bra er det egentlig å spise oppdrettslaks? Her er argumentene som kan hjelpe deg med å ta et valg i fiskedisken.

Laks

Norge er verdens ledende nasjon på oppdrett av laks. Men dyrevelferden er ikke god nok, mener dyrevernsforkjempere.

Foto: NRK

Vi anbefales å spise fisk to-tre dager i uka. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild, ifølge Helsenorge.no.

Norsk oppdrettslaks blir promotert i utlandet som noe av det beste man kan spise. Samtidig florerer historiene om miljøgifter, lakselus, klimautslipp og dyrevelferd.

Hvor sunn er laksen og hvordan har den det egentlig?

Folkeopplysningen har forsøkt å oppklare mytene og finne sannheten om den rosa fisken.

Lider laksen på grunn av lakselus?

Den lille lusen er et av næringens største problemer.

Lusa setter seg fast på laksen og spiser skinn og blod. Dette kan føre til store sår og øker sjansen for at fisken blir syk og dør.

Lus fra oppdrettsanlegg som rømmer sammen med laksen, fører også til problemer for villaksbestanden. Lusa dreper om lag 50 000 ville laks årlig, ifølge Vitenskapeligråd for lakseforvaltning.

Tidligere ble det brukt legemidler. Nå forsøker man å bli kvitt lakselusen også ved hjelp av mekanisk fjerning med varmt vann, vann under høyt trykk, laserteknologi og ikke minst rensefisk som spiser lus.

I 2019 kom det en rapport som viser at også de nye metodene kan være smertefulle og skadelige for laksen.

Lakselus

Parasitten spiser hud og slim på laksen, og kan lage store sår om de er mange.

Foto: Veterinærinstituttet

Hvordan har fisken det?

Mange oppdrettsfisk dør fortsatt underveis i anleggene, viser en rapport om fiskehelse.

Dette gjelder for laksen og ikke minst rensefisker som rognkjeks og leppefisk som har en dødelighet på over 40 prosent.

– Bruk av rensefisk er en dyretragedie uten sidestykke, sier Trygve Poppe, professor ved Norges veterinærhøgskole.

Rensefiskene spiser lakselus som snacks. Det er en effektiv måte å bli kvitt lus uten å skade laksen, men selv tåler rensefisken dårlig livet i merdene. Avmagring og sår er ikke ukjente problemer.

– Hvert år dør mellom 40–50 millioner rensefisk i anleggene. Det tilsvarer 140.000 døde fisk hver eneste dag. Det er en massakre, sier Poppe.

Rognkjeks tar lakselus

Oppdrettsnæringens bruk av rensefisk som denne rognkjeksen er i strid med dyrevelferdsloven, mener dyrevernsforkjempere.

Foto: Helge Lyngmoe / NRK

– Hvorfor bryr vi oss ikke like mye om fiskene som for eksempel. kattunger eller griser?

– Vi kan ikke kommunisere med fisk. De har ikke mimikk og de kan ikke skrike. Dermed registrerer vi ikke smerteytringene til fisken. Vi har rett og slett et ulik moralsk verdisyn på fisk sammenlignet med andre dyr, sier han.

Ifølge Poppe er fisk i likhet med dyr som hest, hund, katt og gris, omfattet av loven om dyrevelferd.

– I loven står det at vi skal beskytte hvert enkelt individ fra unødig smerte og lidelse. Laksenæringen setter profitt over all hensyn til miljø og dyrevelferd, sier Poppe.

Les tilsvaret fra næringen nederst i saken.

Inneholder laks mye miljøgifter?

– I Norge har vi et system som skal sikre at maten vi spiser, er trygg, sier Helle K. Knutsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Hun er medlem i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og kartlegger risikoen ved å spise norsk fisk.

– Jeg ser ikke helsemessige grunner til at man ikke skal spise oppdrettslaks som del av et variert kosthold, sier Knutsen.

I 2017 kom norske forskere frem til en oppsiktsvekkende konklusjon.

Oppdrettslaksen hadde lavere nivå av miljøgifter enn villaksen.

Det kan være fordi laksen får mindre fiskemel og – olje i fôret. Men det har også ført til at den nå inneholder mindre Omega 3.

– Vi må ikke å spise mer laks av den grunn. Følger man kostholdsrådet, så vil man få dekket omega 3- behovet, selv om fisken inneholder mindre, sier Knutsen.

VKM er for tiden i gang med en ny risikovurdering av fisk.

Inneholder laksen mye antibiotika?

Hele 98,6 prosent av all norsk oppdrettslaks fikk aldri antibiotika i 2018.

– Norsk oppdrettsnæring bruker fortsatt minst antibiotika i verden og i 2019 var det på sitt laveste, sier Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Han tror det er fordi Norge har en veldig restriktiv politikk.

– Det er et nitid system der hvert eneste gram blir registrert i offentlige databaser. Vi bruker også kun to antibiotika-typer i dag. Florfenicol er reservert for animalsk bruk og er ikke problematisk for mennesker, sier han.

Hvorfor tror folk fortsatt at det er mye antibiotika i norsk oppdrettslaks?

– Det skyldes nok uheldige oppslag i mediene. Det var en periode på 80-tallet der man brukte mye antibiotika. Men behandlingen av lakselus i dag har for eksempel ingenting med det å gjøre, sier Olsvik.

Er laksen en miljøversting?

–Ja, mener Veera Mo, fagrådgiver i Framtiden i våre hender. Hun jobber med soya, fiskefôr og global matproduksjon.

– Laksefôret er stort sett importert. Det er problematisk fordi fôrproduksjon bruker områder som kunne blitt brukt til å dyrke lokal mat. Det er stadig viktigere når klimakrisen tilspisser seg i årene som kommer, sier Mo.

Hun peker også på at bruken av soya støtter en industri som har katastrofale konsekvenser for natur og mennesker i Brasil.

– Vi bør erstatte problematiske råvarer og utvikle bærekraftig fôr i Norge, som for eksempel insekter produsert på matavfall eller mikroalger, sier Mo.

Framtiden mener også at næringen forurenser, sløser med ressurser og har utslipp som går på bekostning av mennesker og miljø.

Soya-høsting i Brasil

Soya-høsting i Brasil: Soya fra Brasil er en viktig ingrediens i oppdrettslaksen sin diett, men det betyr også et nytt klimaavtrykk i næringens klimaregnskap.

Foto: YASUYOSHI CHIBA / Afp

Sjømat Norge: – Vi har en rekke utfordringer

– Vi må finne ut hvordan vi skal løse utfordringene samtidig som vi legger til rette for videre utvikling, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Han mener de må bli bedre på områder som samfunnet er opptatt av som bærekraftig produksjon, klima og dyrevelferd.

– Vi vil redusere soya og ønsker å finne en måte å bruke mer råvarer fra havet som dyreplankton som ikke konkurrerer med menneskemat, sier Grøttum.

Når det kommer til dyrevelferd, innrømmer han at de har en jobb å gjøre.

– Vi har en utfordring når det kommer til å ta bedre vare på laksen og rensefisken. Her har vi mye å gå på.

– Vi mister for mye rensefisk. Vi jobber med å fremdyrke nye egenskaper til rensefisken og gjør tiltak som å ha skjul, slik at de skal ha det bedre, sier Grøttum.

– Hva tenker du om at Trygve Poppe anklager dere for «å sette profitt over all hensyn til miljø og dyrevelferd»?

– Det er sant at vi tenker profitt. Men uten profitt, er ikke næringen levedyktig. Vi skaper sysselsetting langs hele kysten. I disse tider er dette mer viktig enn noen gang, sier Grøttum.

400 millioner oppdrettslaks svømmer i norske merder. Hvor sunt er laks, og hvordan påvirker laksen miljøet? Andreas Wahl finner sannheten om rosa fisk.

400 millioner oppdrettslaks svømmer i norske merder. Hvor sunt er laks, og hvordan påvirker laksen miljøet? Andreas Wahl finner sannheten om rosa fisk.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)