– Gode beslutninger baseres på kunnskap, men her opplever vi det som om de ikke ønsker kunnskap, sier leder i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø.
Tirsdag blir det dagkirurgiske tilbudet ved Klinikk Alta mest sannsynlig vedtatt lagt ned og flyttet til Hammerfest. Dagkirurgi-tilbudet er en av sakene som står på sakskartet under styremøtet 27. februar.
Kritikken har haglet mot styret i Finnmarkssykehuset i flere måneder. Rett før jul vedtok de å legge ned tilbudet, som har vært bygget opp over de siste tjue år i Finnmarks største by.
En forutsetning for endelig nedleggelse, har vært en risiko- og sårbarhetsanalyse, bestillt etter at vedtaket var gjort.
Dersom svaret på analysen tilsier at det ikke er til ulempe for Finnmarkssykehuset, skal vedtaket endelig tas på styremøte 27. februar.
Både ansatte, fagfolk, befolkning og politikere har reagert på at det ikke har vært kjørt en høringsprosess. Ei heller har styret vist vilje til å ta bekymringene fra tillitsvalgte og fagfolk på alvor.
– Vi lurer på hva hensikten med å legge ned i Alta er, sier Røsbø.
– Slik styret i Finnmarksykehuset har håndtert dette på, så blir det stilt tvil med måten de jobber på. Og det er ikke bra.
Røsbø uttalte seg først til Altaposten om saken.
Vedtatt før analysen
I styremøte 21. desember forsøkte direktør i Finnmarkssykehuset, OleHope, å få styret med seg på et vedtak om å legge ned dagkirurgien i Alta.
Flere styremedlemmer, blant annet Thoralf Enge og Odd Thorbjørnsen, mente at dette ikke burde gjøres uten at man hadde kjørt en høringsrunde.
Styreleder Lena Nymo Helli mente at dette hadde man ikke tid til og derfor ble dette forkastet. Det ble likevel gitt inntrykk av at man kunne ta imot innspill.
Nylig ble risiko- og sårbarhetsanalysen ferdig.
I styrepapirene, der analysen presenteres, står det aller først:
«Premisset for selve risikoanalysen er at dagkirurgi i Alta er besluttet avviklet. Spørsmålet analysen skal besvare er da hvilken risiko dette medfører. Selve analysen veier altså ikke fordeler og ulemper med å ha dagkirurgi i Alta opp mot hverandre.»
Analysen er utført av en arbeidsgruppe sammensatt av ansatte fra Klinikk Alta og Hammerfest sykehus.
I sakspapirene står det at de har brukt fire timer på arbeidet og de har tatt for seg fem punkter:
- Kvalitet i pasientbehandlingen
- Aktiviteten i helseforetaket
- Hensynet til ansatte
- Kompetanse/utdanning
- Økonomi
– Det er lett å koke i hop noe
Direktør Hopes vurdering er at risikoen ved å avvikle dagkirurgi i Alta er svært lav.
– Veiet mot Finnmarkssykehuset HFs øvrige oppgaver er det en riktig prioritering av våre ressurser å avvike dagkirurgien i Alta, skriver han i styrepapirene.
Kirurg ved Finnmarkssykehuset, Houman Charani, mener analysen er rigget for å innfri ønsket fra direktøren om å legge ned aktiviteten i Alta.
Røsbø sier at antall timer man bruker, ikke er egnet til å si så mye om en slik analyse.
– Det er ikke tiden du bruker, men hvor gode parametrene du putter inn som er avgjørende. Det er svakheten med hele risiko- og sårbarhetsanalysen. Den kan til en viss grad konstrueres, slik at du får ut det du vil, sier han.
– Det er lett å koke i hop noe for å få det slik du vil. Og det kan man kanskje til en viss grad påstå har skjedd i denne saken.
– Underbygger ikke argumentene
Med kritikken slutter Røsbø slutter seg til det foretakstillitsvalgte Thoralf Enge og flere kirurger ved Finnmarkssykehuset allerede har sagt til NRK.
De skjønner ikke hva styret vil oppnå med å legge ned det dagkirurgiske tilbudet i Alta. Et tilbud som Finnmarkssykehusets ledelse har karakterisert som en suksess.
Direktør i Finnmarkssykehuset, Ole Hope, har brukt en rekke ulike argumenter på at dagkirurgien i Alta skal legges ned og flyttes til Hammerfest.
Økonomi ble først brukt, men dette viste seg å ikke gi ønsket innsparing. Dernest trakk Hope frem at det opereres unødig mange skuldre i Alta, før han til slutt slo fast at tilbudet skal flyttes, for å styrke Hammerfest sykehus.
Sistnevnte for at kirurgene der får den nødvendige mengdetreningen. En mengdetrening flere mener at kirurgene kan få i Alta, like godt som i Hammerfest.
– Når du skal forstå logikken bak hvorfor man skal gjøre ting, så vil man gjerne ha konsistente argumenter som gir mening. Men når argumentene skifter, så lurer man på hva den egentlig baktanken er, sier Røsbø.
– Problemet er at Hope ikke underbygger argumentene sine og da blir det vanskelig å ta stilling til dem, sier legeforeningens leder.
Vil ikke kommentere
Han frykter i likhet med fagfolk NRK har snakket med at ventelistene i Hammerfest vil øke og at pasientene vil velge å reise ut av fylket.
– De kan til og med reise ut av Nord-Norge. Og det betyr et tap for hele Helse Nord, sier Røsbø.
– Det tar kjempelang tid å bygge opp tjenester, og det tar kjempekort tid å rive dem ned.
Direktør Ole Hope og styreleder Lena Nymo Helli har fått anledning til å svare på Røsbøs kritikk. Hope har ikke svart på NRKs henvendelse, men Nymo Helli har svart følgende i en e-post:
«Jeg registrerer synspunktene, og har forståelse for engasjementet. Sikringen- og videreutviklingen av et best mulig spesialisthelsetilbud til befolkningen i Finnmark er viktig for oss alle, og har høyeste prioritet i styret i Finnmarkssykehuset. Derfor vedtok styret i desember i fjor flere tiltak som samlet skal bidra til dette. I styremøtet i neste uke går vi videre i denne prosessen. Utover dette er det ikke aktuelt for meg å kommentere saken ytterligere i forkant av styrets behandling.»