Politiet har skutt og drept seks mennesker siden 2017: – Alle fremstod som psykisk syke

– Det er med bekymring vi ser at samtlige personer skutt og drept av politiet siden 2017, fremstår som psykisk syke, sier Marius Dietrichson.

Han er advokat og medlem i Maktmiddelutvalget.

De er nedsatt av justisdepartementet med mål om å komme frem til hvordan politiets bruk av maktmidler bør være. Det vil si alt fra muntlige pålegg til håndjern, batong, pepperspray og skytevåpen.

I sin rapport anbefaler utvalget en generell bevæpning av politiet. Men utvalget er splittet. En av dem som er imot at politiet skal gå med våpen på hofta til daglig, er Dietrichson.

– Jeg mener at norsk politi skal fremstå som ubevæpnet, men ha våpen lett tilgjengelig i bilen, slik som i dag, sier han.

Ifølge rapporten har norsk politi skutt og drept fem personer de siste seks årene. Alle personene som mistet livet, fremstod som psykisk syke. I fire av tilfellene var politiet bedt om å bistå helsevesenet.

– Det var altså ikke snakk om kriminelle situasjoner som krevde politiets inngripen, men situasjoner der de ble bedt om å bistå helsevesenet, og der de visste hva de gikk inn i, sier Dietrichson.

15 kulehull

Etter at rapporten ble laget, har nok et politidrap funnet sted.

Før jul ble 49 år gamle Hans Arne Nystad i Lavangen i Troms skutt og drept av politiet. Over 15 kulehull var synlig på hjullasteren som gårdbruker Nystad satt i.

– En dypt tragisk hendelse. Det betyr at vi har seks saker der politiet har skutt mennesker som egentlig trenger hjelp, sier Dietrichson.

Politiet har siden 25. juni 2022 vært midlertidig bevæpnet som følge av trusselbildet i Norge. 13. mars i år gikk den midlertidige bevæpningen ut.

Men allerede i påsken ga politidirektoratet kontrabeskjed, og innførte en midlertidig bevæpning som gikk ut tirsdag ettermiddag. Det skjedde etter at en mann kjørte ned og drepte en person i Steinkjer 9. april.

Rapporten fra Maktmiddelutvalget skal brukes av regjeringen for å finne ut om politiet skal bevæpne seg. På Stortinget er det så langt kun Frp som er for en generell bevæpning av politiet.

– Hva skal politiet gjøre når de møter en psykisk syk person som fremstår som farlig?

– Alle situasjoner som krever bruk av våpen, må løses med våpen. Men der man har fått varsel om at en syk person trenger hjelp, må det gå an å ta forberedelser, der man unngår å komme i en situasjon der man løser skudd og dreper, sier Dietrichson.

Han mener politiet har altfor liten kompetanse på utfordringene med stadig flere psykisk syke, og også flere barn og unge, som kommer i kontakt med politiet.

– Løsningen ligger i mer kompetanse. Ikke i mer våpen, sier Dietrichson.

Han frykter at generell bevæpning kan være til hinder for politiets forebyggende arbeid. I tillegg er han redd for at et våpen man bærer på seg, lettere kan misbrukes.

– Fortvilte og redde

Ole-Marius Minde Johnsen er leder i Mental Helse. For om lag to måneder siden sendte han brev til Politidirektoratet og ba om et møte.

Han mener det kunne vært nyttig for å dele kunnskap om psykiske lidelser og avdekke eventuelle svakheter i undervisningen på Politihøgskolen.

– Vi har ikke engang fått svar. Det er skuffende, sa Johnsen til NRK før påske.

Johnsen er i likhet med Dietrichson bekymret for at politiet de siste årene har endt opp med å drepe mennesker som trenger hjelp.

– Dette er ofte snakk om fortvilte, redde og syke mennesker, som prøver å få oppmerksomhet, sier han.

Johnsen sier at psykisk syke kan bli skremt i møte med uniformert politi, som i tillegg kanskje er bevæpnet. Da kan situasjonen eskalere.

– Det handler om hvordan politiet møter disse menneskene, og hva de gjør for å innhente kunnskap om personen fra helsevesenet, sier han.

Dersom politiet på generell basis møter psykisk syke med våpen, mener Johnsen at dette kan føre til generalisering og stigmatisering.

– Dette er mennesker som har familie og pårørende og som kan fungere dersom de får hjelp, sier Johnsen.

– Siste utvei

Torgeir Haugen, seksjonsleder i Politidirektoratet, sier at henvendelsen fra Mental helse ved en feiltakelse har blitt liggende ubesvart hos Politidirektoratet.

– Vi har tatt kontakt med dem og vil få til et møte. De er en viktig samarbeidsaktør, og vi ønsker en tett og god dialog med dem. De har et brukerperspektiv som vi ønsker å ta med oss videre, sier Haugen.

Han sier at politiet ruster seg for alle typer oppdrag, om de ansees som farlige eller ikke.

– Bruk av skytevåpen er alltid siste utvei. Politiet er trent for å bruke minst mulig makt, og vi forsøker alltid å starte med dialog. Heldigvis bruker politiet sjelden skytevåpen og det er ikke noe som tyder på noen holdningsendring her, sier han.

Forbedringer på trappene

Hvorfor politiet likevel noen ganger ender opp med å drepe psykisk syke mennesker har ikke Haugen noen entydig forklaring på.

Han sier at det både i utdanningen og i praksisen fokuseres det på hvordan man skal løse oppdrag knyttet til psykisk syke.

– I tillegg har vi det med oss i den årlige vedlikeholdstreningen, sier Haugen.

Han forteller også at de jobber med å få på plass en kriseforhandler i hvert enkelt politidistrikt. I tillegg kommer et nytt rundskriv som skal forbedre samarbeidet mellom helsevesen og politi.

– Helt ferske politifolk har blitt vant med å bære våpen grunnet generell bevæpning, som har vært gjeldende en stund. Kan dette ha bidratt til å flytte terskelen for våpenbruk?

– Nei, det er ingenting som tyder på det. Utdanningen er den samme, og de har søkt og blitt tatt opp med utgangspunkt i at vi er et ubevæpnet politi, sier seksjonslederen.