Slår alarm om psykiatritilbudet: – Nå er grensen nådd

Flere stortingspolitikere er bekymret over at politiet må bruke stadig mer tid på psykiatri. De mener at noe er alvorlig galt med det psykiske helsetilbudet i Norge.

Kjersti Toppe (Sp) under Stortingets spørretime

SYSTEMSVIKT: Kjersti Toppe (Sp) mener nedbyggingen av det psykiske helsetilbudet har gått for langt.

Foto: Ole Berg-Rusten

Helsepolitiker, Kjersti Toppe (Sp), reagerer på det hun kaller en eksplosiv økning i politiets psykiatrioppdrag.

I 2019 hadde politiet mer enn 50 000 oppdrag knyttet til psykiatri, ifølge politiets egne tall.

Tre psykisk syke personer har blitt skutt og drept av politiet på halvannet år.

Toppe mener det er et tegn på systemsvikt.

– Det skulle selvfølgelig ikke ha skjedd.

Nå frykter Toppe flere hendelser der personer med alvorlig psykisk sykdom blir skadet eller drept.

– Vi må snu utviklingen

Hun peker på nedbyggingen av det psykiske helsetilbudet som en forklaring på at politiet stadig oftere må ta hånd om psykisk ustabile personer.

– Det er et politisk ansvar å sørge for at helsevesenet har en kapasitet som tilsvarer behovet. Det som har skjedd de siste årene er det motsatte.

Nå vil hun ta opp saken i Stortinget.

– Nå er grensen nådd og vi må snu denne utviklingen.

Ressursbruk i politiet knyttet til psykisk helse

2014

2019

Bistand helsevesen

2 985

16 052

Transport psykiatri

455

1 547

Psykiatri

6 090

22 091

Psykiatri permisjon

26

23

Psykiatri refusjon

250

1 555

Fremstilling lege

1 094

9 484

TOTALT

10 900

50 752

– En kjempeutfordring

Leder for justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap), støtter Toppes utspill.

– Når det går så langt som det har gjort i noen situasjoner, så har det offentlige sviktet.

Vågslid har vært bekymret i lang tid over det hun mener er en sterk nedbygging innenfor psykisk helsevern.

Muntlig spørretime i Stortinget.

BEKYMRET: Lene Vågslid (Ap) er bekymret over at politiet i stadig større grad må ta seg av psykisk syke.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NPK

– Vi vet jo at innenfor psykiatrien er over 800 sengeplasser borte. Psykisk syke personer havner mellom alle stoler. Det er og blir en kjempeutfordring.

Hun tror også at nedbyggingen i psykiatrien har ført til økt behov for politiet.

– Helseministeren har brutt det han har lovet, med tanke på at han sa det skulle bli en sterk vekst både innenfor psykiatri og somatikk, sier Vågslid.

Avviser kritikken

Helse- og omsorgsdepartementet avviser at det har vært kutt i tilbudet til psykisk syke. De mener tvert om at det har vært en sterk vekst under denne regjeringen.

– Totalt får flere mennesker hjelp. Hvilken type hjelp de får og hvor den gis, har endret seg de siste tiårene. Dette er en ønsket utvikling, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen.

Målet er mindre bruk av institusjoner, og at pasientene skal få et tilbud der de bor, forklarer hun.

Erlandsen mener det er naturlig at politiet og helsetjenesten samarbeider slik at ikke personer med alvorlige psykiske lidelser faller mellom stoler.

– Det er bare politiet som har myndighet til å utøve fysisk makt utenfor instusjon. Helsetjenesten og politiet har et gjensidig behov for kommunikasjon for å sikre at det ikke skjer alvorlige hendelser.

Politidirektoratet og Helsedirektoratet samarbeider om å revidere rundskrivet om helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke, for å sikre at politiets ressurser blir brukt riktig.