Karakterkrav stopper Beates (43) sykepleierdrøm

Beate Nilsen (43) lar seg ikke skremme av negative historier fra sykepleieryrket. Hun står klar til å bistå i krisen, men må utsette studiestart et helt år på grunn av det hun omtaler som et rigid opptakssystem.

– Et annet hensyn er pasientene og arbeidsplassene som trenger sykepleiere nå, poengterer Nilsen.

I 2000–2001 fullførte 43-åringen første året på sykepleierutdanningen, men måtte slutte da hun ble alenemor og ikke lenger så for seg å kunne ha en turnusjobb.

Veien videre gikk til barnehageyrket. I løpet av årene utdannet hun seg til førskolelærer og atferdsterapeut. Senere tok hun også lederutdanning. I tillegg jobbet hun helger i helsevesenet.

I vår sa Nilsen opp jobben som styrer i Nordfold barnehage i Steigen i Nordland. Hun skulle omsider fullføre drømmen om å bli sykepleier.

Overraskelsen var stor da hun fikk avslag på søknaden.

– Hadde du ikke undersøkt kravene før du søkte?

– Jeg var så naiv at jeg gikk ut ifra at jeg ville være kvalifisert med den utdanningen og yrkesbakgrunnen jeg har, svarer hun.

Ønsker at det ses på midlertidig grep

43-åringen er ikke den eneste som sitter klar til å bistå i sykepleierkrisen. Også Silje Bårdsen, som iHarstad nylig skrev om, må utsette studiestart minst ett år på grunn av gamle svin på vitnemålet.

Nilsen synes det er vondt å se skriverier om tomme seter hos sykepleierutdanninger landet rundt. Hun mener at det må ses på strakstiltak.

– Når sykepleiermangelen er så akutt, mener jeg det haster å få oss i utdanning. Jeg ønsker at politikerne ser på en midlertidig lettelse i kravene, i alle fall i distriktene, sier Nilsen.

– Kravet hever kvaliteten på søkerne

Fra og med studieåret 2018–2019 innførte staten karakterkravet tre eller bedre i matematikk og norsk for søkere med generell studiekompetanse.

Har søkeren ikke generell studiekompetanse, gjelder realkompetanse. Da er kravet minst fem års sammenhengende praksis innenfor helse, omsorg, sosialsektor eller lignende.

Men søkeren må fortsatt innfri karakterkravet i norsk og matte.

Ifølge Norsk Sykepleierforbund kom kravet på bakgrunn av stort frafall blant studentene.

Her ble medikamentregningstesten som gjøres på studiets første år, trukket frem som en viktig årsak til høyt frafall. En test som Beate Nilsen besto da hun studerte sykepleie i år 2000.

Karakterkravet har blitt mye diskutert. Forbundet mener kravet må bestå, fordi de hevder at det hever kvaliteten på søkerne.

– Det viktigste er sluttkompetansen sykepleieren kommer ut med etter en bachelor. Studiet er krevende, så det må være et karakterkrav, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

– Tre i matematikk eller norsk er noe de fleste klarer å oppnå, og noe du bør kunne for å fungere som sykepleier.

Fylkeslaget vil ikke starte i «feil ende»

Hos sykepleierforbundets fylkeslag i Troms og Finnmark jobbes det i disse dager på spreng for å få på plass tiltak i møte med krisen. Fylkesleder Åshild Østlyngen, mener at å fire på karakterkrav vil være å starte i feil ende.

– Vi mener det viktigste for rekrutteringen er å finne ut hvorfor så mange slutter i yrket. Ryktet som sykepleien har fått, er nok det som i størst grad påvirker antallet studenter, hevder Østlyngen.

– Ser fordeler med å fjerne kravet

På slutten av 2022 kom et opptaksutvalg med en rapport hvor de foreslår å ta bort muligheten for å forbedre karakterer etter videregående. Utvalget vil heller innføre en felles standardisert opptaksprøve.

Et av argumentene til utvalget var at det ville sørge for at folk kom seg raskere i utdanning og dermed også raskere ut i jobb.

Det helsevitenskapelige institutt ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) beskriver mangelen på søkere til sykepleierstudiet som katastrofal.

Ifølge dekan Gunbjørg Svineng er årsaken sammensatt. Hovedårsakene, mener hun, er den demografiske utfordringen med synkende ungdomskull, samt det dårlige ryktet yrket har fått.

Som institusjon har UiT blitt invitert inn i en høring til den nasjonale diskusjonen om karakterkravet.

– Vi kan se fordeler med å ta bort karakterkravet, nettopp for å kunne gi et tilbud til dem som har relevant erfaring. Vi har uttalt at vi ønsker å se på muligheten for å fjerne kravet, men det er departementet som bestemmer dette, sier Svineng.

– Finnes det tall som viser en sammenheng mellom frafall og matematikkarakter fra videregående?

– Vi har ikke analysert grundig nok til å kunne si om det er en sammenheng. Det er nok ikke sikkert at det du hadde i matte for mange år siden, representerer det kunnskapsgrunnlaget du har når du starter på en sykepleierutdanning, svarer Svineng.

– Kravene for hva man skal kunne når man går ut av studiet, kommer vi ikke til å fire på. Matte er spesielt viktig for å kunne beregne doser av medisiner, noe som er livsviktig at gjøres korrekt, presiserer hun.

Forstår at matematikkunnskaper er viktig

I Steigen, som mange andre småkommuner i landet, er behovet for sykepleiere stort. Ifølge kommunen er det i dag 18 årsverk som ikke er besatt.

Selv om Nilsen skulle ønske at opptakskravene ikke var så rigide, har hun stor forståelse for at en sykepleier trenger matematikkunnskaper når de skal fordele medisiner.

– Medikamentregningstesten krever null feil for å bli bestått. Jeg skjønner at man ikke kan bli sykepleier hvis man ikke kan regne ut riktig dose medisin, men det lærer vi i utdanningen. Den matematikken jeg nå må bruke ett år på å ta, er ikke relevant når jeg skal bli sykepleier, sier Nilsen.

Les også 2 av 3 vil gjerne flytte tilbake til bygda – slik tok Karianne steget