– Jeg søkte feil.
Andrea Stelander Halvorsen fra Haugesund ler når hun forteller om tabben hun gjorde for tre år siden. For meninga var aldri å komme nordover for å studere.
– Jeg trodde at jeg tok Haugesund på førsteplass, men hadde tatt Hammerfest.
– Først tenkte jeg at jeg skulle ta meg et friår i stedet, men så hoppa jeg bare i det – og jeg angrer ikke i det hele tatt.
Nå har hun starta på siste år i sykepleierutdannelsen i den byen med over 11.000 innbyggere, vest i Finnmark. Mens hun var litt i tvil om studiestedet sitt, var studievenninne Elisabeth H. Johansen skråsikker – hun skulle nordover for å bli sykepleier.
Elisabeth H. Johansen og Andrea Stelander Halvorsen følger med i timen på sykepleierutdanninga hos UiT – Norges arktiske universitet. De er to av kun tolv studenter som har takket ja til å studere sykepleier i Hammerfest.
Foto: Vilde Kvammen / NRK– Jeg har familie i byen og er veldig glad i naturen her oppe i Finnmark, og har alltid trivdes her.
– Det var bare Hammerfest jeg ville til.
Uansett hvor sikker eller usikker de var før studiestart, går de begge mot strømmen. For stadig færre ønsker å bli sykepleier. For studiestedene i nord lyser tallene blodrødt.
Det kan få stadig større konsekvenser for bemanninga av sykepleiere i regionen, som allerede har en prekær sykepleiermangel.
Lavere søkertall i hele landet
– Vi er i en situasjon der vi har historisk lave søkertall på sykepleierutdanninga.
Det forteller Espen Kristiansen som er assisterende instituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO), sykepleierutdanninga i Finnmark.
– I år har vi et kull på 12 nye studenter i Hammerfest, mens vi er rigga til å ta imot over 70 studenter. Det er nedslående tall.
Bare i Hammerfest skal man klare å levere 50 sykepleiere av de 70 studieplassene som er tilgjengelig. Med samme fullføringsprosent på dagens førsteklasse, vil kun 7 til 8 sykepleiere gå ut av studiet i 2026.
– Vi vil dermed ikke kunne levere det helsepersonellet til kommune- og spesialisthelsetjenesten som vi er rigga for, sier Kristiansen.
Espen Kristiansen har statistikker som viser for det meste røde tall for sykepleierutdanninga i nord.
Foto: Vilde Kvammen / NRKDe foreløpige tallene for sykepleierutdanninga ved UiT før studieavgiften er betalt 1. september viser følgende:
- Hammerfest: 70 plasser – 12 møtt opp
- Harstad: 70 plasser – 25 møtt opp
- Tromsø: 145 plasser – 152 møtt opp
- Narvik: 70 plasser – 28 møtt opp
(Tall fra UiT – Norges arktiske universitet)
Kun i Tromsø ser man positive tall for utdanninga i nord. Tendensen med dalende søkertall ser man også ved andre studiesteder her i landet:
- Molde: 127 plasser – 42 møtt opp
- Kristiansund: 60 plasser – 28 møtt opp
- Haugesund: 125 plasser – 90 møtt opp
(Tall fra Sykepleierforbundet)
– Vi har søkertall fra Samordna opptak fra de siste fire årene, og vi ser en nasjonal trend som viser nedgang i søkere til helse- og omsorgsfag, forklarer Kristiansen ved sykepleierutdanninga i Finnmark.
For å gjøre utdanninga i nord så attraktiv som mulig for dem som ser for seg en jobb innen sykepleieryrket i framtiden, må han og UiT jobbe på.
– Vi har en rekke rekrutteringstiltak som vi skal i gang med utover høsten. Så vi håper å få snudd trenden.
– For at færre skal falle fra har vi blant annet har fått midler til trivselstiltak, vi har Studentsamskipnaden som er inne med rådgivning og sosiale aktiviteter og en mentorordning.
– Må fremsnakke yrket
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) ser bekymringsfullt på utviklingen som sykepleierstudiet har.
– Nå skulle jeg bare ønske at det var vedtatt at man skulle studere til å bli sykepleier, men jeg mener at vi i større grad må framsnakke yrket. Dette er et viktig yrke, sier hun.
Borch sier at regjeringen allerede har bidratt med å løfte yrket gjennom statsbudsjettet ved å øke reise- og bostøtteordningen. I tillegg skal de lage en ny stortingsmelding om profesjonsutdanningen.
– Samtidig er det også viktig å si at det er mange som ønsker å ta denne utdanningen, og vår oppgave er å legge til rette for at det blir populært å velge distriktene, og da må vi samarbeide godt med kommunene.
– Dette er en utdanning som er viktig for Norge, og framtiden til Norge og distriktene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch.
Foto: Tordis Gauteplass / NRK
– Kan være utfordrende
Elisabeth H. Johansen og Andrea Stelander Halvorsen har kun et år igjen av sykepleierutdanninga. De synes naturlig nok ikke noe om at søkertallene fortsetter å stupe på deres studiested.
– Det er jo trist, man trenger jo flere sykepleiere.
Hva som ligger bak de negative tallene kan være flere ting, påpeker de.
– Det kan være dårlig lønn og så kan det jo være et utfordrende yrke. Men man lærer utrolig mye, sier Johansen.
Kaja Kvamme kommer fra en sykepleierfamilie i Hammerfest og har aldri vært i tvil om at hun ville bli det samme. Hun var derimot ikke klar for å reise fra hjembyen etter videregående skole, og var glad for å kunne studere i hjembyen.
Foto: Vilde Kvammen / NRKOgså for 2. årsstudenten Kaja Kvamme er tallene dyster lesning. For henne var det avgjørende at hun hadde mulighet til å ta utdanninga i sin hjemby Hammerfest.
– Jeg var ikke helt klar for å flytte når jeg var ferdig på videregående skole, men så visste jeg alltid at jeg ville bli sykepleier. Da tenkte jeg at det var en fin mulighet til å studere hjemme.
Hun har forståelse for at flere flytter lenger sør i landet for å ta samme utdannelsen.
– Jeg skjønner at man vil flytte og bo i en studentby, men det er veldig trist at det ikke er så mange som vil studere her lengre.
Om hun derimot blir værende i hjembyen etter hun er ferdigutdanna, er ikke helt spikra.
– Jeg er litt usikker og må se når jeg er ferdig, men jeg vet at om jeg velger å flytte bort – så kommer jeg til å flytte tilbake når jeg blir eldre.
