Gjorde knipeøvelser i 27 år – ingen oppdaget Sivs fødselsskade

I 1993 fødte Siv Nilsen en gutt. I tiden etterpå ble det tydelig at noe i kroppen hadde endret seg.

– Når jeg hosta, nøys, løp eller hoppa, så skvetta jeg på meg, forteller Nilsen.

Plutselig krevde en del helt vanlige situasjoner planlegging og ikke minst kniping og konsentrasjon, for ikke å bli ubehagelige.

Knipeøvelser

På barselavdelingen hadde Nilsen fått informasjon om knipeøvelser for å styrke bekkenbunnen, blant annet for å hindre lekkasjer.

Hun fulgte rådet.

Men treningen ga ingen resultater.

– Da trodde jeg bare at jeg ikke var flink nok, eller at jeg ikke gjorde det nok.

Hun visste ikke at det kunne være andre grunner til lekkasjene.

Ikke en enestående historie

– Dette er absolutt en historie som høres kjent ut, sier Judith Melbye.

Hun er leder i Landsforeningen for kvinner med fødselsskade, en forening som støtter og ivaretar kvinner med fødselsskader og deres pårørende.

– Først så minner den meg på at det er veldig tabu å snakke om underlivsutfordringer.

Melbye fikk selv en stor fødselsskade, en totalruptur, da hun fødte for 34 år siden.

Det tok 17 år før hun selv klarte å finne de ordene som skulle til for å spørre, for å definere fødselsskaden hun selv hadde opplevd.

– Når du kommer til legen er det vanskelig å finne de ordene som skal til. Vi kjenner jo ikke de medisinske terminologiene, vi opplever jo bare subjektive plager. Og vi kan ofte tenke «det er så bagatellmessig, jeg kan ikke komme med det nå».

På leting etter steder å tisse

Etter hvert som årene gikk, lærte Siv Nilsen seg mange triks for å unngå at aktiviteter førte til skvetting.

På treningstur måtte hun alltid stoppe og tisse på toppen hvis det kom en bakke. Å løpe oppover gikk fint, men var det nedover, var det best å være føre var.

– Da var det liksom en finne en plass hvor du kunne tisse uten at noen så deg.

Nilsen antok at dette bare var noe hun måtte godta. At det var sånn kroppen hadde blitt.

Hun visste ikke om andre som opplevde det samme, og hørte ikke at andre snakket om det. Derfor hadde hun heller ikke spesielt lyst til å snakke høyt om tematikken selv.

Lite oppfølging

Seksjonsleder på gynekologi og seksjonsoverlege på føden ved Sykehuset Telemark, Stig Hill, er enig i at urinlekkasjer er et tema mange kvier seg for å snakke om.

Han tror imidlertid også at mange er usikre på hva som forventes av kroppen etter en fødsel, og hva man bør gjøre hvis ikke alt er på stell. Dette har sammenheng med at kvinner får for dårlig oppfølging i barselperioden, mener Hill.

– Vi får tilbakemeldinger om, og kvinner sier i undersøkelser, at de føler seg underinformert om egen helse, og underinformert om hva som har skjedd med kroppen deres etter fødsel.

Kontaktet til slutt legen

Først etter rundt 16 år med kniping og bekkentrening, tok Siv Nilsen kontakt med fastlegen og fortalte om problemet.

Hun ble henvist videre til fysioterapeut, som også hjalp henne med trening for å styrke bekkenmuskulaturen. Her fikk hun også tips om en probe som kunne brukes som hjelpemiddel for å trene opp muskulaturen.

Heller ikke dette hjalp.

– Jeg trente og trente og trente, men merka jo ingen forskjell.

Til slutt gikk det ikke lenger. Nilsen kontaktet fastlegen igjen. Hun ble sendt videre til en gynekolog.

Der ble hun presentert for en løsning om å fjerne livmor og andre store deler i underlivet for å få bukt med problemet. Nilsen ble sjokkert.

Slik ble det heldigvis ikke.

Ingenting galt med bekkenmuskulaturen

Før Nilsen skulle opereres etter henvisning fra gynekologen, ble knipemusklene hennes testet. Da var det ingen tvil om at knipetreningen faktisk hadde gitt resultater.

– Jeg hadde jo veldig sterke muskler.

En ultralydundersøkelse avslørte derimot en innvendig skade. Det viste seg at urinrøret hadde fått en liten forskyvning. Det kunne ingen trening i verden reparere.

Skaden kunne imidlertid repareres med et inngrep. En slynge ble lagt inn under lokalbedøvelse, noe Nilsen selv beskriver som en enkel og liten operasjon.

– Etter det har jeg vært helt fin.

Da hadde det gått 27 år siden fødselen som startet det hele.

Vil bidra til mer åpenhet

Nilsen håper hennes historie kan bidra til mer åpenhet om temaet.

– Jeg har opplevd at dette har funka for meg, så hvorfor ikke spre det videre. At det kan hjelpe mange andre, i stedet for at de skal gå kanskje hele livet uten å få hjelp.

– Operasjonen er sikkert ikke for alle, men det er sikkert mange som kunne fått det. Og jeg kunne jo fått det for lenge siden.

Skader på urinrøret

Hill kjenner godt til fødselsskader slik den Nilsen har opplevd; at urinrøret løsner eller blir overstrukket etter fødsel.

Han forklarer at dette fører til at urinrøret gjør en liten «hengekøyebevegelse» når en for eksempel trener, hoster, nyser eller ler. Det fører igjen til urinlekkasje.

Knipeøvelser er ikke alltid nok

Hvis urinrøret først har løsnet, er det ikke mulig å knipe for å få det til å bli tett igjen, slik som Nilsen erfarte. Selv om knipeøvelser er bra for de fleste kvinner, er det ikke alltid det er nok.

– Hvis en har kjørt gode knipeøvelser og ikke har noen effekt i løpet av seks til tolv måneder, så er nok kniping bortkasta tid for de kvinnene som ikke har merka noen effekt, sier Hill.

Han oppfordrer kvinner som opplever dette om å ta kontakt med fastlegen for henvisning til undersøkelse hos gynekolog.