Norsk-afghanske Nilofar fortviler over Talibans studieforbud: – Man føler seg hjelpeløs

– Hun beskriver det som å være innelåst i et bur – et bur hun ikke vet om noen gang kommer til å åpnes opp igjen. Hun opplever det som å bli behandlet som støv, og at hennes rettigheter, ønsker og håp har ingenting å si i møte med Taliban, sier Anwar om sin kusine som bor i Afghanistan.

I mange år har kusina hatt en drøm om å bli lege. En drøm som gradvis har falmet siden Taliban gjenerobret makta i august 2021.

Siden da har de kommet med en rekke forbud rettet mot kvinner.

Kvinner må igjen bruke slør i offentligheten for å unngå straff, kjøreskoler er bedt om å ikke utstede førerkort til kvinner, og jenter har blitt nektet å fortsette på skolen etter 6. klasse.

Rett før jul valgte Taliban å også utestenge kvinner fra alle universitetene.
Forbudet mot å ta høyere utdannelse kom bare måneder etter at tusenvis av jenter og kvinner fikk lov å ta eksamen på en rekke universiteter over hele landet.

Nilofar Anwar har bodd store deler av livet sitt i Norge, og følger situasjonen i Afghanistan tett. Hun er for tiden jusstudent ved UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø.

– Det føles rett og slett veldig urettferdig at jeg får lov å følge mine håp og drømmer, mens det er kvinner i Afghanistan som sikkert har enda større håp og drømmer enn meg og ikke får lov å oppfylle dem. Man føler seg veldig hjelpeløs når man sitter her og har ganske få virkemidler man kan iverksette, sier Anwar.

Lørdag var hun gjest i Helgemorgen, hvor det ble debattert om og hvordan Norge kan bidra til endring.

Etterlyser debatt

Journalist og forfatter Åsne Seierstad har et sterkt engasjement for Afghanistan. Hun beskriver Talibans forbud som hjerterått.

– Alle de kvinnene som vi i løpet av 20 års krig har skjøvet foran oss som et eksempel på hvor bra det gikk med vår tilstedeværelse i Afghanistan, de har Taliban valgt å ikke bygge videre på. Det store potensialet som den nye generasjonen i Afghanistan er, sitter nå ubrukt, sier Seierstad.

I en kronikk i Aftenposten ber hun om en bred politisk debatt hvor det diskuteres hvilke virkemidler man kan bruke mot Taliban. Hun mener en slik diskusjon har vært totalt fraværende siden Taliban overtok makta i 2021.

– Jeg mener Norge har sviktet afghanske kvinner. Vi dro ut kontakten, tok med oss eliten og fløy ut, mens flesteparten sitter igjen, sier Seierstad.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier afghanske kvinner advarte om at dette ville skje før Norge trakk seg ut av landet. Likevel var det ikke noe alternativ å fortsette å ha militært personell i Afghanistan.

– Den diskusjonen Seierstad etterlyser var tema da jeg møtte de ulike hjelpeorganisasjonene i romjula. Hvilke virkemidler har vi, legger vi nok press? Vi gir ikke noe hjelp gjennom Taliban, men vi kan heller ikke sulte befolkninga. Ingenting blir bedre av det, snarere tvert imot, sier Huitfeldt.

Hun er enig med Seierstad i at det er viktig å ha en debatt rundt hvordan man kan bedre situasjonen i landet. Afghanske kvinneaktivister har understreket viktigheten av at blant andre FN opprettholder dialog med Taliban.

– Selv om vi ser at Taliban på noen områder er tilbake der de var på 1990-tallet, så har det afghanske folk forandret seg. Det er langt flere stemmer som nå heves og som protesterer mot det som har skjedd. Derfor er det viktig at vi støtter menneskerettsaktivister, sier utenriksministeren.

Håper på folkeopprør

Også innad i Taliban er det uenighet rundt hvorvidt jenter og kvinner skal utestenges fra store deler av samfunnet.

Taliban-toppen Sher Mohammad Abbas Stanekzai har utfordret sin egen ledelse og krevd at kvinner skal få jobbe og ta utdanning. Representanter fra Taliban har vært i Oslo og lovet at jenter skal få lov å gå på skole.

Men tilbake i Afghanistan har de ikke fått gehør blant sine egne.

– Har vi mulighet til å spille på noen av de mer pragmatiske kreftene? Det er noen innad i Taliban som ønsker et sterkt Afghanistan, et anerkjent Afghanistan, og som ser at veien for å oppnå det er gjennom samarbeid, sier Åsne Seierstad.

Hun understreker at Norge alene ikke vil kunne få et gjennombrudd med Taliban, og at en enighet må forankres i Europa. Hun minner om hva som skjedde sist Europa vendte seg fra Afghanistan.

– Det førte til Al Qaida, bin Laden og terror. Samtidig forplikter de 20 årene vi var i Afghanistan til at vi fortsetter å støtte det afghanske folket, til tross for at de nå er styrt av en tidligere terrorbevegelse. Det er noe med å klare å gjøre disse tingene samtidig og i riktig rekkefølge, mener Seierstad.

Huitfeldt er enig med Seierstad i at det er viktig å opprettholde dialogen med de som kan være mulige å påvirke. Samtidig påpeker hun at Taliban er et autoritært system med fravær av demokrati.

– Det er den øverste delen av Taliban FN prøver å ha dialog med. Om de ikke går med på det, må vi revurdere situasjonen. Det handler om det afghanske folk, men det handler også om vår egen sikkerhet. Vi skal aldri glemme det som skjer i Afghanistan, sier Huitfeldt.

For norsk-afghanske Nilofar Anwar er det godt å høre.

– Mitt håp er at vi ikke glemmer de kvinnene og de menneskene som bor i den humanitære krisen, og de som bor under fatale menneskerettighetsbrudd hver dag. Så er håpet mitt at det kanskje skjer et folkeopprør i Afghanistan en gang i framtiden, sier hun.