– Dekk til ansiktene deres godt.

Lærerens strenge beskjed starter dagens undervisning på den hemmelige skolen for jenter.

– Se på meg, fortsetter hun og viser jentene hvordan hodesjalet og munnbindet skal sitte.

Her må ingen gjenkjennes. Hverken lærere eller elever. Det er nemlig ulovlig for jenter fra 6. klasse og oppover å gå på skole i Afghanistan. Derfor må de dekke seg til når vi er på besøk med kameraene våre.

– «I like dogs. Dogs are good friends», sier «Lailuma» stående foran resten av klassen.

Hun har skrevet ned flere setninger på engelsk som hun leser opp.

– «We should treat dog nice and take care of them».

– Veldig bra, sier læreren.

– Men husk at når det er flertall, så heter det «we should treat dogs nicely», ikke «dog nice».

«Lailuma» noterer i den lille kladdeboken sin. Hun er en av de ivrigste elvene. 13-åringen er den første som kommer og siste som går fra skolen.

– Jeg elsker å gå på skole. Det er høydepunktet i dagen min, sier hun.

Underholdning forbudt

Det er kanskje ikke så rart. Etter at Taliban tok over makten i Afghanistan i august i fjor, har livet til jenter som «Lailuma» blitt snudd på hodet.

Ungdomsskoler og videregående skoler for jenter er stengt. Musikk og underholdning er forbudt. Kinoene er historie. Serier er forbudt å sende på TV. Det finnes rett og slett få steder man kan dra for å kose seg.

Da blir skolen det eneste fristedet for jenter som «Lailuma». Her kan venninnene møtes, lære noe nytt og kanskje til og med leke med hverandre.

– Jeg vet ikke hvorfor vi ikke får gå på skole. Jeg vet ikke hva galt jeg gjør når jeg kommer hit, og hvorfor Taliban nekter oss å tilegne oss kunnskap.

«Lailuma» er ikke den eneste som ikke forstår Talibans skoleforbud.

Ifølge Afghanistans nye makthavere må jenter som er i pubertetsalderen undervises i separate klasser, adskilt fra gutter. Lærerne må være kvinner. Problemet er at dette var praksisen også før Taliban tok makten i fjor. Ingen jenter på «Lailumas» alder gikk i blandede klasser.

– Vi har alltid gått i egne jenteklasser og hatt kvinnelige lærere. Hodesjal har alltid vært en del av skoleuniformen. Slik har det alltid vært i Afghanistan. Derfor er det ingen som forstår hvorfor vi holdes borte fra skolen, sier «Lailuma».

Jenter mister rettigheter

Den 13 år gamle jenta har ikke opplevd livet under Taliban, som også en gang tidligere satt ved makten i Afghanistan. Det var før «Lailuma» ble født, på slutten av 1990-tallet.

«Lailuma» og klassevenninnene tilhører en generasjon afghanske jenter som nøt historisk mange rettigheter.

De siste tjue årene ble jenters og kvinners livssituasjon kraftig forbedret i Afghanistan.

Aldri før hadde afghanske kvinner fått så mange lovfestede rettigheter. Men Taliban fjernet alle disse rettighetene og frihetene med et pennestrøk.

– Det var som å våkne opp en dag og oppleve at tiden er skrudd 20 år tilbake, sier kvinnen som står bak den hemmelige skolen.

Av hensyn til hennes sikkerhet kan vi ikke vise ansiktet hennes. Vi kaller henne «Aisha».

– Kvinner i Afghanistan hadde kommet så langt etter at Taliban ble fjernet fra makten i 2001. Vi hadde store drømmer. Vi var med på å styre landet. Vi kunne til og med stille som presidentkandidater. Nå er vi i praksis fengslet hjemme, sier hun.

Da Taliban marsjerte inn i Kabul 15. august i fjor, kom de med mange store løfter. De skulle respektere menneskerettigheter. De skulle la kvinner jobbe. Burkaen, det heldekkende plagget som skjuler kvinnen fra topp til tå, skulle ikke påtvinges kvinner.

Og jenteskoler skulle ikke stenges. Ett år senere har de brutt alle disse løftene.

Brutte løfter

– Taliban holder ikke det de lover. Det siste året har de gjentatte ganger lovet at skolene våre skal åpnes, uten at det har skjedd, sier «Lailuma».

Blikket hennes er intenst når hun snakker om de brutte løftene.

Flere ganger har jenter og kvinner demonstrert i Kabuls gater for å kreve sin rett.

Hele åtte ganger har Taliban lovet at jenteskolene skal åpnes. Siste løfte ble gitt i forbindelse med det afghanske nyttåret som markeres i mars.

– Jeg husker den dagen så godt. Det var 23. mars. Jeg var så glad at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, forteller «Lailuma».

– Jeg samlet alle bøkene og pennene mine. Jeg kastet sekken min på ryggen og løp til skolen.

Men gleden ble kortvarig. For like raskt som Taliban åpnet skolene, ble de beordret stengt igjen.

– Jeg møtte noen talibansoldater som var på skolen vår. De ba oss dra hjem og sa at skolen likevel ikke skulle åpne.

Splittelse i Taliban

Taliban hadde gjort helomvending. Det var full splid i bevegelsen over åpningen av jenteskolene. Mange i ledelsen mente at skolene burde åpnes. De mente det ikke fantes religiøse begrunnelser for å holde skolene stengt.

– Kvinner utgjør halve befolkningen vår. Vi trenger kvinner, ikke bare menn, til å bygge opp igjen Afghanistan, sa viseutenriksminister Abbas Stanekzai til en samling talibanledere, og fortsatte:

– Vi kan ikke overse kvinner. De må få bidra både politisk og økonomisk.

Men de konservative delene av Taliban viste seg å trekke det lengste strået i kvinnespørsmålet. De vant frem med sitt ekstreme syn som betyr at kvinner skal holde seg unna offentligheten og bli hjemme.

De bestemte at skolene skulle stenges igjen. «Lailuma» var knust.

– Skolen var det eneste håpet jeg hadde. Da jeg fikk beskjed om å gå hjem, følte jeg at hjertet mitt felte tårer av blod. Alt virket håpløst rundt meg.

– Hva gjorde du da du kom hjem?

– Jeg gråt, sier 13-åringen og smiler litt bak munnbindet, som om hun er flau over det.

– Det var så ille?

– Ja.

«Lailuma» ser ned for å holde tårene tilbake. «Aisha» som driver skolen reiser seg og trøster den vesla jenta. Hun stryker eleven på ryggen.

– Den dagen gråt hele Afghanistan, sier «Aisha».

– Det verste er at vi ikke én eneste gang har fått en forklaring på hvorfor jenteskoler holdes stengt. De har bare bestemt at det skal være sånn.

«Aisha» var en av de mange unge kvinnene som nøt godt av rettighetene kvinnene fikk før Taliban tok over Afghanistan. Spesielt i storbyene. Hun tok en universitetsgrad i statsvitenskap og fikk seg en profilert og godt betalt jobb i presidentpalasset.

– Jeg var så stolt av å jobbe der. Tenk at jeg som afghansk kvinne kunne jobbe under samme tak som presidenten.

Nekter kvinner jobb

Men Taliban fjernet alle kvinner fra viktige posisjoner. Nå får kvinner nesten bare jobbe i utdannings- og helsesektoren. De får ta tradisjonelle jobber som helsesøstre, jordmødre, leger og lærere.

Taliban ønsker ikke at menn og kvinner skal jobbe under samme tak. De vil at det skal være fysiske skiller mellom kjønnene på arbeidsplassene. Fordi det ikke er mulig alle steder, blir mange kvinner bedt om å holde seg hjemme inntil videre.

Det var ikke et alternativ for tusenvis av afghanske karrierekvinner i byene. De valgte å forlate Afghanistan da vestlige land evakuerte hundretusener av afghanere i fjor høst.

«Aisha» hadde en sikker plass på et av de mange flyene som tok av fra Kabul. Men hun valgte å bli.

– Hvem skal ta seg av alle de som ikke kan dra, tenkte jeg. Hva vil skje med alle jentene som blir nektet skolegang hvis alle vi andre stikker? Derfor ble jeg igjen.

Nå driver hun fem hemmelige skoler i tre forskjellige byer i Afghanistan. Skolen vi besøker ligger i en anonym bakgård omringet av private hus. Her har hun leid to jordhytter som hun har gjort om til klasserom. Skolene gir Aisha mening i en ellers meningsløs hverdag.

– Før hadde jeg store drømmer for meg selv. Nå er min største drøm å undervise jentene mine slik at de ikke faller fra hvis skolene en gang åpnes igjen.

Frykten for Taliban

Det er ingen som vet hva som skjer den dagen Taliban dukker opp i klasserommene. Jentene får beskjed om å gjemme skolesakene på vei til skolen. Ingen må skjønne at de får undervisning. Hvis Taliban slår til mot skolen, vet jentene hva de må gjøre.

– Da tar vi raskt frem de religiøse bøkene og later som vi leser dem. Taliban tillater nemlig religiøse skoler for jenter, sier «Lailuma».

Frykten for Taliban er noe «Aisha» og jentene hennes lever med hver eneste dag.

– Jeg er veldig redd for Taliban, sier «Aisha».

– Hvorfor det?

– Ville ikke du vært redd en som er bevæpnet og som både lager lover, håndhever dem og dømmer deg? Hver gang jeg kommer til skolen, tenker jeg at det er vår siste dag.

Men 13 år gamle «Lailuma» er litt mer optimistisk.

– Jeg prøver å fortelle venninnene mine at de ikke må gi opp. Livet går opp og ned. Akkurat nå er vi i en mørk dal. Men etter mørke kommer alltid lyset.