Kommune har spart 10 millioner på mindre reising – vil endre hele arbeidslivet

Å fly til et totimers møte vil være uaktuelt i fremtiden, mener rådmann som har spart 10 millioner på mindre reising etter koronaen. – Det vil føre til større nærhet og mindre stress, sier HR Norge-sjef.

Svolvær lufthavn

Kommuner og næringsliv sparer penger på at vi ikke lenger reiser på fysiske møter, men tar det digitalt.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Mens pengene renner ut i form av økte kostnader til kommunene som følge av koronatiltak, er det lysglimt å spore.

Alta kommune har spart 10 millioner siden 12. mars ved at ansatte har holdt seg på kontoret i stedet for å fly landet rundt på møter, kurs og konferanser. Det tilsvarer prisen på 10–15 kommunale sykehjemsplasser.

Tror trenden vil vare

Normalt har Alta kommune et reisebudsjett på 15 millioner årlig. Nå er dette kraftig redusert. Rådmann i Alta, Bjørn- Atle Hansen, tror trenden vil vedvare og ikke bare gjelde for kommunen han selv styrer.

– Jeg tror den langvarige effekten av dette er at man i alle typer virksomheter i landet har lært seg å bruke digitale hjelpemidler som følge av koronapandemien og at man vil fortsette med det, sier Hansen.

Han tror en rekke møter der man før bestilte flybillett på autopilot, vil være en saga blott.

– De to-tre timers lange møtene kommer til å bli digitale på varig basis, sier Hansen.

Rådmann i Alta kommune, Bjørn-Atle Hansen, sparer penger på mindre reiseaktivitet.

Rådmann i Alta kommune, Bjørn-Atle Hansen, sparer penger på mindre reiseaktivitet.

Foto: Alta kommune

Lange avstander

200 mil unna Oslo, i Sør-Varanger kommune, bekrefter assisterende rådmann Arnulf Ingerøyen at også deres reisebudsjett har krympet betraktelig siden midten av mars.

– Vi har normalt store utgifter forbundet med reisevirksomhet. Det koster å reise, ikke bare til Gardermoen, men og til Alta og andre steder i Finnmark er det lange avstander og billettene er dyre, sier rådmannen.

Færre stressede

Daglig leder i HR Norge, landets største medlemsorganisasjonen innen HR og ledelse, Even Bolstad, mener koronapandemien vil gi varig endring på samfunnet vårt.

– Det kommer til å skje et eller annet med hodene våre og med reisebudsjettene, sier Bolstad.

– De stressede menneskene som reiser ut på morgenen og kommer hjem om ettermiddagene, de kommer det til å bli færre av.

Han har snakket med en rekke direktører både i privat og statlig virksomhet, som ifølge Bolstad alle er enige om en ting:

– Vi kommer aldri tilbake dit vi var før pandemien.

Even Bolstad er daglig leder i HR Norge.

Even Bolstad, daglig leder i HR Norge, tror arbeidslivet er endret for alltid som følge av koronapandemien.

Foto: HR Norge

– Dårlig nytt for flyselskapene

Bolstad mener at noen ganger er det nødvendig å møtes ansikt til ansikt.

– Særlig når man skal jobbe i lag over tid er det viktig å møtes først for å danne en relasjon, så kan man gå over til det digitale.

Det paradoksale med digitale møter er at det og kan skape større nærhet i en stor organisasjon.

– Når du møtes digitalt er avstand irrelevant, sier Bolstad.

– Vi ser bare i egen organisasjon at vi har langt flere som kobler seg på våre møter fra Vestlandet og fra Nord-Norge nå som vi er begynt å benytte Teams. Så det er en sterk og tydelig positiv effekt med koronaen.

HR-sjefen mener at det er verdt å merke seg hvilken effekt dette har på klimaet.

– Miljøeffekten er helt åpenbar positiv. Så det er dårlig nytt for Widerøe, SAS og Norwegian. Når vi kommer ut av koronatida, vil vi være mye mer selektive på hva vi kommer til å hive oss på av flybilletter.

Slik rammer koronaviruset norsk økonomi

Oppdateres

Arbeidsledighet Helt ledige i norge

116 761 total
5 468 færre
Graf fra 3. mars
Oppdatert 1. september

Dagpenger ved permittering Innsendte søknader

419 199 total
109 nye
Graf fra 9. mars
Oppdatert 7. september

Nasjonale tiltak

12. mars 2020 varslet statsminister Erna Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Skoler og barnehager ble stengt, karantener innført og det meste av restauranter og barer måtte lukke dørene inntil videre.

Tiltakene grep direkte inn i menneskers hverdagsliv, og fikk umiddelbart omfattende konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv. De strengeste tiltakene er lettet på, men det er fremdeles begrensninger på reiser, hvor mange deltakere arrangement kan ha og skjenketider. 

I oversikten under følger et utvalg grafikker som viser konsekvensene av koronaepidemien og de innførte tiltakene. Disse grafene oppdateres fortløpende etterhvert som offisielle tall kommer inn.

Prislapp

7. april konkluderte et ekspertutvalg med at krisetiltakene koster det norske samfunnet rundt 24 milliarder kroner i måneden. Dette tallet har senere blitt justert ned, ettersom de strengeste restriksjonene har blitt lettet på. 

Utvalget har også sett på kostnadsutviklingen for tre strategier for smittebekjempelse – «slå-ned-hold-nede», «slå-ned» og «brems»:

For å hjelpe kriserammede bedrifter etablerte staten også en kompensasjonsordning.

Den skal dekke en del av næringslivets faste, uunngåelige inntekter.

Bedrifter som er pålagt å stenge på grunn av koronatiltak, kan få dekket 90 prosent av kostnadene, mens resten kan få dekket 80 prosent. Ordningen gjelder i første omgang fra mars og ut mai, og forutsetter at bedriftene har tapt minst 30 prosent av inntektene.

Da ordningen ble lagt frem, var den ventet å koste inntil 50 milliarder kroner for perioden fra mars til mai. Dette har senere blitt kraftig nedjustert. 

Her kan du se hvor mye som er tildelt så langt:

Kompensasjonsordningen For bedrifter som skatter i Norge

6 489 796 342 kroner totalt
76 396 Antall mottakere
Graf fra 20. april
Oppdatert 27. oktober
  • Sjekk også ut Skatteetatens oversikt for å se hvem som har fått penger, og hvor mye de har fått tildelt.

Arbeidsledighet

De strenge tiltakene gjorde at en rekke bedrifter ble tvunget til å stenge. Selv om nesten alle har kunnet åpne igjen, er det mange som har mistet store deler av inntektslaget på grunn av smitteverntiltak og at kundene av ulike årsaker uteblir.

Fra mars til april gikk Norge fra å ha historisk lav arbeidsledighet, til å ha hatt den høyeste ledigheten i etterkrigstiden. Ledigheten har falt mye fra toppen i vår, men den har stabilisert seg på et høyere nivå enn normalt. 

Permitteringer gjør at mange går ned i lønn eller risikerer å miste inntekter fremover. Folk blir da ekstra forsiktige med pengebruken, som igjen gjør at butikkene får enda mindre å gjøre.

Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset. Tall for arbeidsledighet gjelder kun helt ledige, ikke de som er delvis ute av arbeid.

Disse bransjene er hardest rammet

Antall søknader om dagpenger under permittering siden uke 11, fordelt på bransje.

BransjeAntall permitterteAndel permitterte
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 630
1.21%
Industri1 355
0.6%
Forretningsmessig tjenesteyting1 019
0.59%
Transport og lagring836
0.58%
Bygge- og anleggsvirksomhet1 061
0.41%
Oppdatert 1. september

Yrkene med flest arbeidsledige

Arbeidsledigheten ble mer enn firedoblet på to uker etter 10.mars.

ANDEL AV ARBEIDSSTYRKENARBEIDSLEDIGE
FØR KORONA
ARBEIDSLEDIGE
ETTER KORONA
Reiseliv og transport
3.4%
8.7%
Kontorarbeid
3.2%
5.7%
Industriarbeid
3.3%
5.7%
Ledere
2.4%
5.4%
Butikk- og salgsarbeid
2.9%
5.1%
Oppdatert 1. september

Kronekurs

Kronekursen falt kraftig i vår, og da fra allerede svake nivåer. Både dollar eller euro har vært på historisk svake nivåer, men gjennom mai og juni har kronen kommet tilbake til nivåene før koronakrisen slo inn over norsk økonomi.

Grunnen til kronesvekkelsen var hovedsakelig todelt.

Når det er stor usikkerhet for verdensøkonomien, flytter investorer penger til sikre valutaer, som dollar og euro. Det, i tillegg kraftige oljeprisfall, gjør at kronen har tapt seg mye i verdi. For å stabilisere kronekursen har Norges Bank begynt å kjøpe kroner, noe de egentlig sluttet med tidlig på 90-tallet.

Fall i kronekursen gjør at det blir dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Det gjør at prisene for en rekke varer stiger, med mindre butikkene tar hele regningen for de økte prisene. På den andre siden gjør den svake kronekursen at bedrifter som selger varer til utlandet får flere kroner igjen for det de selger.

10.8398
Dagens kurs
€ EUR
9.1614
Dagens kurs
$ USD

Euro (EUR)

Amerikanske dollar (USD)

NOV 19DES 19JAN 20FEB 20MARS 20APR 208910111213NOK
Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.
Oppdatert 27. oktober

Norge handler ikke bare med land som bruker euro eller amerikanske dollar. For å se hvordan kronen utvikler seg mot våre viktigste handelspartnere, brukes den importveide kronekursindeksen. Det er en sammensetning av utviklingen av 44 valutaer sammenlignet med den norske kronen. Indeksen viser at norsk valuta har svekket seg kraftig mot våre handelspartnere den siste tiden.

Importveid Kronekurs

80859095100105110115120KURSFinanskrisen20082000COVID-19
Høye tall på indeksen betyr at kronen svekkes.

Renten

For å svare på de økonomiske konsekvensene fra koronaviruset, kuttet Norges Bank 20. mars styringsrenten til 0 prosent – det laveste på 200 år. Begrunnelsen for å kutte renten er å hjelpe bedrifter og personer som vil slite med å betale gjelden når de mister inntekter. 

Det betyr at folk får lavere utgifter til boliglån, men også at bankinnskuddene vokser mindre.  

Selv om Norges Bank har kuttet renten med hele 1,25 prosent på knappe to uker, betyr det ikke at privatkunder og bedrifter får like mye i rentekutt. De fleste norske bankene har varslet at de vil kutte listeprisen på lånene med 0,85 prosent fra starten av april. 

Styringsrente i Norge

20102012201420162018202000.511.522.53PROSENT
Oppdatert 26. oktober

Oslo Børs

Koronaviruset utløste store børsfall verden over – og Oslo Børs er ikke noe unntak. Økonomien bremser kraftig på grunn av tiltakene som gjøres for å bremse smitte, noe som gjør at selskapene tjener mindre penger. Dette gjør at de blir mindre verdt på børsen.

Før børsfallet for alvor tok til i slutten av februar, var Hovedindeksen på Oslo Børs på det høyeste nivået noensinne.

De voldsomme fallene spiste opp mer eller mindre hele oppgangen fra de siste fem årene. Store deler av fallene ble raskt hentet inn igjen fra bunnen i midten av mars, selv om det er et stykke igjen til toppen fra januar. 

At børsene verden over har steget kraftig de siste månedene, begrunnes blant annet med tro på en rask gjenninnhenting for økonomien. Rekordlave renter gjør at det er mye penger i omløp og få alternativer til å investere i aksjer. 

Hovedindeksen på Oslo Børs

2015201620172018201920204005006007008009001000POENG