Kommunaldepartementet har bedt om en oversikt over hvor mye ekstra penger kommunene har brukt som en direkte følge av koronasituasjonen.
NRK har gått gjennom tallene kommunene har sendt ut. Totalt regner de med å ha hatt godt over 900 millioner kroner i ekstrautgifter i perioden fram til 31. mars.
I tillegg regner de med å bruke nesten en milliard kroner ekstra hver måned framover.
Siden vi nærmer oss slutten av april, betyr dette at kommunene allerede har hatt koronautgifter på godt over en milliard kroner.
Tallene er usikre, for kommunene er bedt om grove anslag. Det er også forskjeller på hvordan kommunene har regnet ut beløpene, og ikke alle kommunene har svart.
Må ta opp lån
Helse- og omsorgstjenester, og vikarer for ansatte i karantene, utgjør en stor del av de ekstra utgiftene. I tillegg kommer blant annet smittevernutstyr, sosialhjelp og renhold.
– Det er ingen tvil om at kommunene merker dette på kroppen. Situasjonen er nær kritisk noen steder, sier fylkesmann i Vestfold og Telemark, Per Arne Olsen.
BETYDELIGE TAP: Fylkesmann i Vestfold og Telemark, Per Arne Olsen, sier koronakrisen er tøff for kommunene.
Foto: Henrik Bøe / NRKFlere kommuner som allerede slet økonomisk, har sett seg nødt til å ta opp lån for å kunne betale regningene.
Horten og Midt-Telemark kommuner oppgir at de kanskje hadde gjort dette uansett. Men de ekstra koronautgiftene gjør situasjonen enda vanskeligere.
– Vi måtte øke kassakreditten fra 20 til 40 millioner kroner. Det er et alvorlig signal, sier ordfører i Midt-Telemark, Siri Blichfeldt Dyrland.
Snur alle steiner
En annen kommune med en allerede presset økonomi, er Kinn i Vestland. Den nye sammenslåtte kommunen må snu alle steiner for å kutte 75 millioner kroner på få år. Koronakrisen gjør vondt verre. Totalt ligger merkostnadene i Kinn på 2,3 millioner kroner.
– For hver uke som går, så er det estimert at vi vil bruke 325.000 kroner mer enn det vi ellers ville ha brukt, sier rådmann Terje Heggheim til NRK.
STRAM ØKONOMI: Rådmann i Kinn, Terje Heggheim, sier situasjonen er vanskelig.
Foto: Bård Siem / NRk– Hva kan du si om presset det skaper i Kinn?
– Vi må jo snu hver krone til vanlig. I en stram kommuneøkonomi, er dette en utfordring.
Setter sin lit til regjeringen
Heggheim er glad for at regjeringen så tidlig kartlegger kommunenes koronautgifter.
– At de går ut nå, synes jeg er flott, fordi det reduserer uvissheten mange kommuner kan sitte med. Jeg opplever at styresmaktene tar også denne delen av situasjonen på alvor, sier han.
Mandag ble det klart at regjeringen overfører 6,15 milliarder kroner til kommunene og fylkeskommunene.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sier at Stortinget også har bedt regjeringen redusere arbeidsgiveravgiften i tredje termin.
– For kommunene og fylkeskommunene samlet vil dette redusere utgiftene med i størrelsesorden 2 milliarder kroner, sier Astrup.
Kommunene NRK har snakket med er fornøyd med overføringene hittil, men sier det er stor usikkerhet knyttet til hva som blir dekket framover. I tillegg til økte utgifter, har kommunene reduserte inntekter.
– Vi er veldig opptatt av at vi blir fullt ut kompensert, sier kommunedirektør i Horten, Ragnar Sundklakk.
* Nordland har ikke oppgitt tall for hver kommune. I stedet har de oppgitt cirkatall for én måned, basert på kommunestørrelse. NRK har lagt sammen tallene basert på størrelsen på et utvalg kommuner i Nordland. Det reelle beløpet er trolig høyere.
Saken er oppdatert 23. april med en kommentar fra kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.
