For å hindre spredningen av koronaviruset, har det blitt innført en rekke strenge tiltak i Norge. Samtidig som smitteveksten har bremset kraftig opp, har tiltakene ført til at økonomien har fått en real smell.
Aktivitetsnivået i økonomien målt ved BNP for Fastlands-Norge har falt med 15 prosent fra februar til inngangen av april, viser beregningene fra det økonomiske ekspertutvalget, som er ledet av professor Steinar Holden.
«Ifølge våre beregninger skyldes om lag en tredel av nedgangen internasjonale forhold, først og fremst koronaepidemien og smitteverntiltak i andre land, samt nedgangen i oljeprisen. De resterende to tredeler skyldes innenlandske forhold, som i all hovedsak er knyttet til smitteverntiltakene, selv om koronaepidemien i seg selv også har hatt en viss virkning ved at folk kan være mer hjemme og handle mindre», skriver ekspertutvalget.
Notatet fra ekspertgruppen er datert til 7. april, samme dag som regjeringen kunngjorde en rekke oppmykninger av regelverket.
- Vi er veldig fornøyde med vedtakene som kom i dag. Dette var tiltak vi ønsket å lette på hvis det var mulig, sier Holden til NRK.
Les også: Slik rammes norsk økonomi av korona
Prislapp: 24 milliarder kroner i måneden
De samlede realøkonomiske kostnadene per måned med de nåværende tiltakene er beregnet til rundt 24 milliarder kroner, ifølge utvalgets beregninger.
«Det er grunn til å tro at de økonomiske skadevirkningene av smitteverntiltakene vil forsterkes over tid, ved økende arbeidsledighet, gjeldsproblemer og konkurser, selv om de meget omfattende støttetiltakene vil dempe skadevirkningene», skriver utvalget.
I scenarioene utvalget ser på anslås de samlede kostnadene for norsk økonomi frem til 2030 til mellom fire og syv ganger så kostbare som tapet i 2020.
Ulike scenarioer
I kampen videre mot koronaviruset har utvalget sett på tre strategier: slå-ned-hold-nede, slå-ned og brems.
Slå-ned-hold-nede-scenarioet, som vil si at de strenge tiltakene fra i dag videreføres i seks måneder, for så å videreføres i mildere form i et år, beregner de vil koste rundt 186 milliarder kroner i form av redusert verdiskaping i 2020.
Det er mer enn to og en halv ganger mer enn beregningene deres i Brems-scenarioet, som antas å koste 68 milliarder kroner i redusert verdiskaping i år.
Brems-scenarioet innebærer en tydelig oppmykning av dagens tiltak, samtidig som forbudet mot store arrangement opprettholdes. Dette alternativet understreker de at vil føre til større tap av menneskeliv og økt belastning på helsesektoren.
Regjeringen har valgt mellomløsningen, som er slå-ned-scenarioet, hvor strenge tiltak videreføres i tre måneder, for så å mykes opp. Prisen for dette har de beregnet til 110 milliarder kroner i 2020.
- Det fremstår som at sterke virkemidler i lang, lang tid ville blitt det mest kostbare, i så fall ville det vært mer lønnsomt å la epidemien gå gjennom befolkningen, på en kontrollert måte, sier Holden til NRK.
Anbefalinger oppmykninger
Utvalget har gått gjennom flere av smitteverntiltakene som er gjennomført, der de vurdert kostnadene opp mot hvor effektive de er for å hindre smitte.
Stengingen av skoler og barnehager er beregnet å gi et økonomisk tap på åtte milliarder kroner per måned.
- Hvis man hadde viderefør stengte skoler og barnehager så ville det blitt veldig kostbart for økonomien. Det var en av anbefalingene vi kom med å gjenåpne, sier Holden.
Utvalget mener at det ikke er nødvendig å stenge ned hele yrkesgrupper, da det kan innføres smittebegrensende tiltak. De trekker her frem helsetjenester som fysioterapeuter og psykologer. I tillegg mener de det bør vurderes en åpning for frisører og skjønnhetspleie.
Utvalget trekker også frem at det generelle hytteforbudet er lite målrettet og kan ha betydelige økonomiske konsekvenser lokalt. De anbefaler derfor at det bør vurderes om skal hytteforbudet oppheves, eller at skal åpnes for vurderinger ut fra eksempelvis årstid og lokale forhold.
I en rekke kommuner har de innført strengere tiltak enn de nasjonale, som karantene for reisende fra andre steder i Norge. Ekspertgruppen anbefaler at lokale restriksjoner som er strengere enn de nasjonale bør gjennomgås.
Løsnet opp
Regjeringen kunngjorde tirsdag at de gjør syv endringer på tiltakene som er innført for å hindre spredningen av koronaviruset:
- 20. april gjenåpner barnehagene
- 27. april gjenåpner 1.– 4. trinn, skolefritidsordninger og videregående skoler for elever som skal ut i lære neste år.
- Åpner for studenter som er på slutten av studiet og avhengig av å være på universitetet fysisk.
- 20 april. skal en-til-en helsetjenester kunne gjenoppta større del av virksomheten sin.
- Det skal lages en bransjestandard for smittevern slik at helsefaglige virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten, som for eksempel psykologer, fysioterapeuter og kiropraktorer, kan holde åpent fra tidligst 20. april.
- En tilsvarende bransjestandard skal lages for andre virksomheter med en-til-en-kontakt, som for eksempel frisører, hudpleie og massasje, slik at de kan holde åpent fra senest 27. april, men tidligst når bransjestandarden er klar.
- Hytteforbudet oppheves 20. april
