– Stor enighet i sjømatnæringa om å fortsette dette spleiselaget

Verdens største oppdrettsselskap, Marine Harvest, gikk før helgen ut i E24 og kritiserte den lovpålagte avgiften de må betale til Norsk Sjømatråd.

Det statlige rådet anklages av Marine Harvest for høy partyfaktor og storslåtte middager i utlandet.

Bare i år får Sjømatrådet 500 millioner kroner fra industrien.

– Vi mener at det å fjerne avgifter er god høyrepolitikk, sier Ola Helge Hjetland, kommunikasjonssjef i Marine Harvest til NRK.

– Vil fortsette med spleiselag

Det er ikke fiskeripolitisk talsmann i Høyre, Frank Bakke-Jensen, enig i. Tvert i mot sier han at avgiften er populær blant bedriftene i sjømatnæringa.

– Avgiften er evaluert, og i sjømatnæringen er det stor enighet om at vi skal fortsette med den. Så kan vi selvfølgelig ta en prinsipiell diskusjon på om det skal være en statlig bestemt, eller ikke. Foreløpig har diskusjonen gått på hvor stor den skal være, men totalt sett viser evalueringen altså at det er stor enighet om å ha et slikt spleiselag, sier Bakke-Jensen til NRK.

Sjømatrådet er statlig og underlagt Fiskeridepartementet, men inntektene kommer altså via en lovpålagt avgift som alle fiskeeksportørene må betale inn, på 0,75 prosent av omsetningen.

• Les også: 2014 blir historiens beste sjømatår
• Les også: Regjeringen kan kutte 200 millioner i Sjømatrådet

Regjeringen kan kutte avgiften

Marine Harvest er kritiske til nivået på avgiften.

– Da sjømatrådet ble opprett i 1991 hadde de inntekter fra næringa på omlag 21 millioner kroner. I dag har de omlag 500 millioner kroer. De siste ti årene har inntektene økt med 200 prosent. Og hvis vi tar utgangspunkt i regjeringens ambisjon om en femdobling av dem norske produksjonen innen 2050, så vil eksportavgifta utgjøre hele tre milliarder kroner i 2050. Så vi mener at denne avgifta må reduseres, sier kommunikasjonssjef Hjetland i Marine Harvest.

I vinter forslo også regjeringen å kutte overføringene til Norsk Sjømatråd med opptil 200 millioner kroner fra neste år.

– Det vi mener er at vi skal lytte til næringa, og så skal vi utarbeide et avgiftsnivå og en ordning som gjør at vi også er tjent med denne type markedsføring i fremtiden, sier Bakke-Jensen.

Les også: Sjømatrådets utsendte i Sverige får svenskene til å spise skrei