70-åringer sprekere enn de på 30 år

Hopp til innhold

– Kom igjen! Vil du ikke se på utsikten?

Helge Stalsberg ser at jeg holder på å gi opp i den bratte stigningen opp mot Lakselvnesåsen. Leggene er fullstappa av melkesyre og munnen er tørr etter å ha prøvd å holde følge.

Helge er 81 år gammel, mer enn et halvt århundre eldre enn meg. Han sykler, går på ski og bruker beina i stedet for bil når han har mulighet.

Hele livet har han vært aktiv. På sommeren går han på toppturer i regi Bedriftsidretten i Tromsøs 10 på topp.

–Jeg har aldri drevet med toppidrett eller noe sånt, men jeg har alltid holdt meg aktiv, forteller Stalsberg.

Les også: Petter (99 år) trener seg ung

Og det merkes. Mens jeg ga opp å prøve å skjule hvor andpusten jeg var etter vi hadde kommet oss bare noen få meter over havet i Ulsfjorden, virket det på pusten til Helge som at han ikke hadde rørt på seg i det hele tatt.

– Du er vel ikke sliten allerede? Helge støtter seg på stavene sine og venter litt mens jeg henter inn forspranget.

Jo, tenker jeg. Hva i alle dager har jeg begitt meg ut på? Sunn fornuft tilsier at en 29-åring som ikke har trent all verden i det siste skal likevel klare å holde følge med en aktiv 81-åring. Regnestykket mitt feilet. Så til de grader.

– Vi har gått i bare 26 minutter. Vil du ha en pause? Han ser på stoppeklokka si.

LES OGSÅ: Advokat Kristian går mens han jobber

– Det er 50 prosent flaks

Leder på Universitetssykehuset i Nord-Norges alderspsykiatrisk avdeling, Carina Ryssdal, ser ofte sammenheng mellom fysisk aktivitet og mental helse hos dem som besøker poliklinikken, og på de innlagte pasientene på døgnavdelingen.

– Det finnes forskningsresultater som viser at fysisk aktivitet påvirker depresjon like mye som antidepressive legemidler, sier Ryssdal til NRK.

Helge Stalsberg forteller at det å for eksempel gå på 10 på topp gir en følelse av mestring. Han er ydmyk og takknemlig for at i en alder av 81 år fortsatt kan være i mye aktivitet.

–Jeg har vært heldig som ikke har blitt syk. Som patolog har jeg stilt diagnoser til mange kreftsyke, hvor det ikke har vært mulig å se en årsak til hvorfor akkurat de ble rammet, sier 81-åringen.

Stalsberg mener det er tre grunner til at han er i så god form.

– Det er 25 prosent arv, 25 prosent livsstil, og 50 prosent flaks. Ikke minst det siste.

Vi går noen meter til. Helge vil finne et behagelig sted i lyngen hvor vi kan sitte litt. Jeg er så tørst, men Helge vil ikke ha vann.

– Nei, faren min sa alltid at man ikke bør drikke mens man trener. Man blir så slapp av det, sa han. Jeg vet at det ikke stemmer, men det har blitt en vane.

Jeg, derimot, bøtter nedpå med vann, så er vi i gåinga igjen.

LES OGSÅ: Studie: Vekten står stille på grunn av stress

Aldri mer Oslo

Fire kalde varmegrader, regn og surt. Tromsø viste seg ikke fra sin beste side sommerdagen Helge Stalsberg besøkte byen for første gang. Året var 1972. Det var ikke kjærligheten i seg selv som lokket han fra Oslo til Ishavsbyen, men kjærligheten til universitetet. På si ble også kjærligheten til naturen stor.

Han hadde tatt med seg kona for å se på byen som lokket med universitetsjobb. Kona fra Vestlandet gråt av tanken på å skulle bo i en by med sommerdager som minnet om en noe typisk vestlandsk vinter. Men fristelsen av å få være med på å bygge opp et Universitet i Tromsø fra grunnen av var for stor for Helge, og Tromsø skulle fort bli familiens nye hjem.

Helge sier at han aldri har angret på at han flyttet til Tromsø, og kunne ikke tenke seg å flytte tilbake til Oslo. Det holder med en tur i ny og ne.

– Det er fint å dra på besøk til Oslo. Jeg minnes de gode fruktene på trærne i hagen. De savner jeg.

LES OGSÅ: Vil finne ut hva sykkelritt gjør med helsa til vanlige mosjonister

Tilbake på stien opp mot Lakselvnesåsen stopper Helge opp og leser på et lite skilt som henger på en bjørk.

– Starten på løypa er bratt. Det har du kanskje merket…..? Helge ser på meg med glimt i øyet.

Han spør flere ganger om tempoet han går i er greit for meg. Jeg svarer ja, men jeg har mest lyst å legge meg ned.

– Jeg sinker deg, Helge!

Han skjønner hva jeg pønsker på og svarer at jeg i alle fall bør gå til tregrensa for å kunne se den storslåtte utsikten.

– Noe av det som er så morsomt med 10 På Topp er at etter hver topp kan man krysse av et nytt sted på kartet som man har vært.

Helge husker godt den første natten som Tromsøborger. Da lå han på gulvet i vaskekjelleren til Peter F. Hjort som var leder av Universitetets interimsstyre på den tiden.

Universitetet i Tromsø var så ferskt at det tok tid før boligene til de ansatte var ferdig bygget. Helge bodde derfor uten familien den første tiden. Det tok ikke lang tid før han begynte å nyte naturen. Første tur gikk til Tromsdalstinden, og siden har det blitt mange flere.

LES OGSÅ: – Stadig flere har et usunt forhold til trening og mat

– Når du har bikket 40 år og magen vokser, er det greit å røre på seg

Tilbake i den bratte stien på vei opp til Lakselvnesåsen skimtet jeg endelig enden på skogen.

– Helge! Jeg tror jeg stopper her! – ropte jeg.

– Litt lenger nå, så får du bedre utsikt, svarte han.

Jeg syntes utsikten var god nok som den var, men etter noen meter til, så jeg at han hadde helt rett.

Helge forsvant fort opp i fjellet uten meg. Ikke lenge etter kom en turgåer opp løypa. 49 år gamle Hugo Matre. Svetten rant og skjorta hans hadde for lengst måttet finne seg til rette i sekken på ryggen hans i stedet for på kroppen. Hans harem av klegg rundt seg var nesten like stort som mitt eget.

– Det er godt kleggen elsker deg, så kanskje jeg slipper unna med noen, sier Matre.

Han byr på Tigerbalsam som han har hørt at skal være noen kleggen ikke er overbegeistra for. Det husmorinspirerte tipset fungerte bedre for han enn for meg.

Hugo går på toppturer nesten hver dag i ferietida og synes 10 På Topp er et flott tilbud som gjør det enklere å komme seg over dørstokken.

– Du vet, når man har bikket 40 år og magen vokser, da er det greit å komme seg ut og røre på seg.

Han tror menn blir mer aktive etter barna har blitt større og mulighetene til å komme seg ut på tur er flere.

LES OGSÅ: – Eneste målet jeg har er å bli stor

– Livssituasjonen har mye å si

Helsedirektoratet anbefaler at vi skal være i fysisk aktivitet i minimum tretti minutter om dagen. Den nye rapporten (Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre i Norge) viser at bare tre av ti oppfyller dette.

– Vi ser at jenter faller fra tidligere enn gutter i tenårene før det tar seg litt opp igjen, sier Linhave.

Undersøkelsen viser at unge kvinner fra 50 til 59 år er de som er i mest aktivitet. Bare 22,6% av menn i 30-årene oppfyller anbefalingene om tretti minutter daglig fysisk aktivitet, i motsetning til nærmere 30 % av menn over 70 år.

Linhave mener at livssituasjonen man er i har mye å si for hvor mye folk driver med fysisk aktivitet. Han tror at mindre egentid for å drive med fysisk aktivitet i perioder av livet der man etablerer seg med jobb og familie, er mye av grunnen til at aktiviteten går ned.

LES OGSÅ: Maria dropper julematen for å holde formen

Soleklar vinner

Hugo legger Tigerbalsamen og vannflaska tilbake i sekken og setter opp farta for å se om han kan ta igjen Helge.

Etter en liten time fikk jeg en SMS fra Helge på mobilen. "På toppen nå."

Jeg nøt utsikten over fjellene som danset i alle himmelretninger rundt Ulsfjorden. Kleggen beit, jeg jodla, lufta varmet og før jeg visste ordet av det, så var Helge tilbake.

Jeg fortalte at jeg hadde møtt Hugo og utfordret han til å hente inn forspranget til Helge.

– Vel, han tok meg ikke igjen!

Helge hadde selvbakt brød. Det gikk i brun -og hvit ost. Da vi nærmet oss ferdig spist, kom Hugo.

– Jeg hadde ikke sjans å ta igjen Helge! Han var sikkert allerede nede ved deg idet jeg nådde toppen.

På vei ned fra fjellet stoppet vi opp for å lese et nytt skilt.

"Slitne føtter? Du er snart nede, men ta det med ro. Stien kan være glatt med sleipe røtter. Kan være lurt å krysse litt fram og tilbake." Mens vi stod der litt og trakk pusten ser jeg Helge holde blikket på leggene mine.

– Leggene dine skjelver, sier han etter en lang stillhet. Som aspeløv i opptrappinga til en storm.

Vi skimtet asfalten på veien langs fjorden. Helge gikk med trygge steg nedover lyng, jord og trerøtter. Det føltes ut som at jeg løp for å ikke få en luke mellom oss mens løvmarken klamret seg fast til klærne mine. Hugo var hakk i hælene mine.

Da vi endelig kom til bilen hylte jeg av glede og spurte om ikke Helge følte for å gjøre det samme. Han lo med meg.

– Nei, jeg har nok mest bare lyst til å dra hjem og spise middag.