Berit Kaasen Bjørnholt

Berit Kaasen Bjørnholt og Bjørn Arild Bjørnholt er innbyggere i Kvænangen og vil ikke ha kommunesammenslåing.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Svaret er: Nei

KVÆNANGEN (NRK): I Nord-Norge er avstandene enorme. Likevel vil politikerne slå kommunene sammen til færre og større. Men spørs om de skjønner hva slags tøffinger de ypper seg mot.

I Kvænangen, et sted der langt mot nord, i skillet mellom de bratteste tinder og evige vidder, bor det 1200 hardhauser, alene. Om vinteren, når det blåser til storm og når veien over fjellet er stengt, blir de avskåret fra omverden og enda mer alene. Med blest i fleisen putrer han Sigfred ut med sjarken, mens ho Tove henger tøy til tørk. Og så har vi han der stabeistet på ordførerkontoret, en talefør reality-kjendis og han entusiastiske Jan Helge med fotballaget, for å nevne noen. Og nå gjør både fotballaget og skytterlaget det bra om dagen, og det fyrer opp befolkningen. For de klarer seg nemlig best, alene.

Men andre, som staten, politikere, folk som lager eller viser til tall, tabeller og statistikker, ja, de som bor i store byer lenger sør, mener at hardhausene i nord ikke klarer seg så bra alene. At de mangler både robusthet og kompetanse til å stå for seg selv. At de mangler penger. Ikke oppfyller lovkrav. At de ikke greier å henge med i utviklingen. At noen må redde hardhausene, gi dem hjelp, og at de dermed må bli sammen med andre og ikke lenger alene.

Slikt faller ikke i godt jord hos Berit Kaasen Bjørnholdt (bildet over), villkokken som hun kalles, og dama som har dukket opp i både det ene og andre reality-programmet på TV.

– Vi er noen hardpeisa her i Kvænangen. Vi gir oss ikke med det første. Fylkesmenn kommer og går, men kvænangsværinger består. I sin sjel, sier hun.

Berit Kaasen Bjørnholt

PATRIOTISKE: Berit Kaasen Bjørnholt og ektemannen Arild vil at den Kvænangen kommune skal ha den dramatiske naturen, blant flere ting, for seg selv.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Kan havne i Finnmark

01. oktober var fristen for alle norske fylkesmenn å levere sine tilrådninger til nye kommuner. Gjennomgangstonen er den samme, slik regjering og storting vil ha det: færre, større og mer «robuste» kommuner i Norge.

Det er sen ettermiddag i kommunesenteret Burfjord i Kvænangen, det er høst og litt regn i lufta. Berit Kaasen Bjørnholt er på handletur med ektemannen Arild. Det er dagen etter at fylkesmannen i Troms la frem sine anbefalinger om en ny kommunestruktur for fylket.

Kvænangen kan komme til å bli tvunget til å velge å slå seg sammen med andre kommuner. Kommunene i Nord-Troms er ett alternativ, men både i Troms og Finnmark mener Fylkesmannen at fylkesgrensa skal flyttes. Det betyr at Kvænangen skal forlate Troms fylke og slå seg sammen med Alta og Loppa som begge ligger i Finnmark.

– Vi har lest dette til vår forskrekkelse. Men når det er sagt, så hvis vi virkelig med øks og kniv og sag blir truet til sammenslåing, så hadde det nok blitt til Alta, ja, sier Bjørnholt.

– Men vi er ikke klar for å bli finnmarkinger. Vi er kvænangsværinger. Vi har unike karakteristikker og sterke personligheter som skiller oss ut fra nabokommunene, sier Bjørnholt.

Gå til forsiden

Dette mener folk i Kvænangen

Kommunereformen

Dette mener folk i Kvænangen

7 bilder

    Klart neiflertall

    Norske kommuner som ikke vil slå seg sammen frivillig, vil kunne bli slått sammen med tvang. Men Bjørnholt tror uansett ikke at en sammenslåing i Kvænangen kommer på tale.

    – Jeg ser for meg opptøyer og sivil ulydighet over en lav sko. Det skal jeg delta på selv, med fynd og klem og munter sang, sier hun.

    Omtrent halvparten av norske kommuner har avholdt folkeavstemning om kommunesammenslåing. 70 prosent har endt med neiflertall. Da Kvænangen i våres arrangerte en folkeavstemning kunne knapt neiflertallet vært tydeligere: 92,8 prosent sa nei til å bli en del av en større kommune.

    En av de ytterst få kvænangsværingene som mener at kommunen ikke klarer seg alene er Gert Krodemansch. På bensinstasjonen i Burfjord er panseret oppe, og Krodemansch peiler olje mens han drømmer seg bort om en kommunesammenslåing.

    Enorme avstander

    Gert Krodemansch

    SIER JA: Gert Krodemansch i Kvænangen mener kommunesammenslåinger er den riktige veien å gå, og da med kommuner i Nord-Troms.

    Gert Krodemansch flyttet fra Kvænangen i 1958 og har siden blant annet vært næringssjef i Sørøysund i Finnmark og rådmann i Fetsund i Akershus. Nå har han funnet tilbake til røttene, og det mener han Kvænangen også må gjøre.

    – Det er til Nord-Troms vi alltid har hørt til, og vi må derfor slå oss sammen med Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord. Skjervøy var en gang et sentrum for oss. Da hadde vi bare båtforbindelse her. Det er det vi må finne tilbake til, sier Krodemansch.

    – Men hvis vi slår oss sammen med Alta, blir vi en utkant i utkanten, sier han.

    Dersom Kvænangen skal slå seg sammen med Alta og Loppa vil mer enn 90 prosent av innbyggerne i den nye kommunen bo i det som i dag er Alta kommune. Kvænangen er i dag som en periferi å regne, men Alta har sin egen periferi som man må kjøre gjennom på den nesten halvannen times lange turen fra Burfjord.

    Regjeringen vil at Norges 428 kommuner skal bli til rundt 100, noe som blant annet skal styrke de kommunale tilbudene men som betyr større avstander mellom de samme tjenestene – ikke minst i Nord-Norge.

    I Nord-Norge der det bor færre folk er avstandene enorme og kommunene allerede store. Kvænangen alene er mer enn 2000 kvadratkilometer stort, og Alta er nesten dobbelt så stort som Kvænangen. Dersom Alta, Loppa og Kvænangen skal bli én og samme kommune, vil den nye kommunen bli mer enn 6300 kvadratkilometer stor. Det er mer enn nok plass til å romme stater som Palestina, Brunei eller Trinidad og Tobago. Eller fyrstedømmet Liechtenstein nesten 40 ganger.

    Men mens det for eksempel i Palestina bor mer enn fire millioner mennesker, vil det i en mulig ny storkommune med Kvænangen, Loppa og Alta bo omtrent 22.000.

    Burfjord, Kvænangen

    VAKKER NATUR: Kvænangen ligger nord i Troms ikke langt fra Finnmarks flate vidder, med hav og mektige fjell som kjennetegner naturen i Troms. Bildet er fra kommunesenteret Burfjord.

    Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

    Nedbygging og sentralisering

    På rådhuset i Burfjord sitter den yngste ordføreren i Troms. Det er absolutt ingen tvil om at er nettopp han som er ordfører, for på pulten foran seg har han et skilt som det står «ordfører».

    – Jeg fant det her på huset, og syntes det var morsomt, ler Eirik Losnegaard Mevik (28).

    Det har gått omtrent ett år siden Ap-politikeren ble ordfører i Kvænangen, og Mevik forteller om en hektisk tid og en bratt læringskurve.

    Eirik Losnegaard Mevik

    HAR IKKE TID: Ordføreren i Kvænangen, Eirik Losnegaard Mevik (Ap) har ikke lengre tid til å jobbe med kommunereformen og vil heller bruke tiden på å løse fremtidens utfordringer.

    Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

    I Kvænangen er fisken og jordbruket blant det som holder liv i kommunen, men det blir færre og færre unge til å ta jobber. De unge har allerede i mange år valgt å flytte fra Kvænangen og andre norske små kommuner. De flytter til byer, tar utdanning og jobb og mange kommer ikke tilbake.

    Befolkningstallet i Kvænangen er med årene halvert. Bare de siste fem årene er fem prosent av innbyggerne borte, Det blir flere eldre, og det blir færre unge.

    Men for ordføreren kommer kommunesammenslåinger ikke på tale. Dessuten har harstadværingen Mevik viktigere ting å gjøre, som å løse kommunes fremtidige utfordringer som omstillinger og økonomistyring, utvikling og vekst.

    – Vi har en del utfordringer her i Kvænangen, og de er vi fullstendig klar over. De utfordringene jobber vi med. Men å bruke mer tid på kommunereform nå, blir ikke aktuelt for min del, sier han.

    Mevik mener at kommuner handler om det nære. At folk skal kunne kjenne ordfører og kommunestyret og være med å påvirke det nære i et selvstendig bo- og arbeidsmarked. Kommunereformen, derimot, mener han i realiteten vil bli en sentraliseringsreform.

    – Jeg tror det meste da vil bygges ned rimelig fort i Kvænangen og at arbeidsplassene vil forsvinne. Det er ikke naturlig å ta seg en jobb i Alta eller Nordreisa, og pendle til og fra jobb hver dag. Da tar du også med deg flyttelasset, sier han.

    Mevik tror en eventuelt ny kommune blir en så stor kommune at det blir vanskelig for det nye kommunestyret å ta ansvar for utviklingen i så enorme geografiske områder.

    – Det setter fart på sentraliseringen, sier han.

    Fordeler med sammenslåing

    Kvænangen har intensjonsavtaler om sammenslåinger med både Nord-Troms-kommunene og alternativet med Alta og Loppa, men kommunestyret vedtok etter folkeavstemningen at kommunen ikke skal slå seg sammen med andre.

    I en utredningsrapport på initiativ fra kommunene selv som ble offentliggjort i fjor, er likevel konklusjonen at det er flere fordeler enn ulemper ved å slå sammen Alta, Loppa og Kvænangen – en rapport som også legges vekt på av Fylkesmannen i Troms.

    – Mye av det som ligger til grunn er statistikk, sier ordfører Mevik.

    Rådhuset i Kvænangen kommune

    EGEN KOMMUNE: Foreløpig er Kvænangen en egen kommune, men innen få år kan skiltene på rådhuset forsvinne.

    Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

    – Hvis det er sånn at framtiden utelukkende skal styres av statistikk så kan jeg låse døra her og gå hjem. Da er det ingen vits. Da kan vi jo bare lese statistikken, og så vet vi utviklingen. Jeg mener at vi er politikere, og at det er politikere som styrer fremtiden, sier han.

    Mevik frykter at Kvænangen vil bli en taper ved en sammenslåing:

    – La meg ta ett eksempel, og det er de utfordringene Kvænangen kommune har med å rekruttere sykepleiere til sykehjemmet. Jeg skjønner ikke hvordan det å slå seg sammen med Alta vil medføre at vi får masse flere søkere til sykehjemmet, sier han.

    Ordføreren får støtte av Berit Kaasen Bjørnholt som frykter at mye av det som er bygget opp vil bli borte dersom Kvænangen ikke består, alene.

    – For eksempel er gamlehjemmet. Vi ser nødig at noen av oss, eller de som vi har kjær, skal bli flyttet til en sentral institusjon, sier hun.

    Nye veier?

    Kvænangen ser nå mot fremtiden som en selvstendig kommune, alene, til tross for de mange utfordringene de har.

    En næring med potensial for fremtiden, er turisme. To måneder hver sommer driver Bjørnholt på turistinformasjonen i Burfjord. Hun ønsker at turistene skal få oppleve både den dramatisk naturen, så vel som dyrelivet og – ikke minst – et livsnær folk som ifølge Bjørnholt har en humor som ikke alltid passer på trykk.

    – Det som gjelder i reiselivet er å finne, markedsføre og reindyrke våre særpreg. Lokal mat, lokale skikker og omgangsformer. Det vil bli det stikk motsatte om vi skal slå oss sammen med nabokommunene, sier hun.

    Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost