– Hvis fagmiljøet i Tromsø svekkes, vil det få betydning for utdanningen. Vi har brukt femti år på å bygge opp de medisin- og helsefaglige utdanningene ved universitetet. Og vi jobber hardt for å beholde det nasjonalt og internasjonalt sterke fagmiljøet vi har innen hjertemedisin ved UNN, sier hun.
Husebekk tar ikke stilling til spørsmålet om et eget PCI-senter bør opprettes ved Nordlandssykehuset, slik Helse Nord-direktør Lars Vorland går inn for.
– Men jeg håper inderlig at styret også tar i betraktning hva som gagner et universitetssykehus og alle helsefagutdanningene her, sier Anne Husebekk, som selv er utdannet lege.
For utdanningene er det særlig viktig å møte solide fagmiljøer som dette.
– Jeg frykter at miljøet blir fragmentert og splittet opp, slik denne Helse Nord-saka har utviklet seg.
Må styrkes
Fredag var fylkesrådene i Nordland, Troms og Finnmark i møte med Helse Nord, der de fikk presentert den endelige risikoanalysen som en arbeidsgruppe har lagd. Fylkesråd i Troms, Willy Ørnebakk, sier analysen bekrefter det Troms har vært opptatt av.
– Fagmiljøet på Universitetssykehuset Nord-Norge er ganske presset på kapasitet. Dersom det også skal bli et PCI-senter i Nordland, må det først brukes lang tid på å styrke kapasiteten og kompetansen på PCI-enheten på UNN. Først dersom dette miljøet styrkes, anbefaler arbeidsgruppa at det etableres et lignende senter i Bodø. Hvis ikke, bør man skrinlegge planene, sier Ørnebakk.
Han mener det er viktig at ikke fagmiljøet i Tromsø smuldrer opp som følge av enda et PCI-senter i nord.
– Faren er da at det går ut over alle pasientene i Nord-Norge, påpeker han.
Styret i Helse Nord har sitt neste møte 13. desember. Da kan saken bli avgjort.
